Tilbake
7.4
Rekursive og eksplisitte formler

7.4 Rekursive og eksplisitte formler

Forstå forskjellen mellom rekursive og eksplisitte formler for tallfølger.

55 min
8 oppgaver
Rekursiv formelEksplisitt formelTallfølgerModellering
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver

Rekursive og eksplisitte formlar

Tenk deg at du skal forklare nokon vegen til skulen. Du kan gjere det på to måtar:

Steg-for-steg (rekursivt): «Gå 200 meter, sving til høgre, gå 300 meter, sving til venstre...» For å komme til steg 5 må du ha fullført steg 1 til 4 først.

Direkte (eksplisitt): «Skulen ligg på adressa Storgata 15.» Du kan gå rett dit utan å tenkje på alle stega.

Talfølgjer kan skildrast på akkurat desse to måtane:
- Rekursivt: Vi forklarar korleis kvart ledd blir laga frå det førre
- Eksplisitt: Vi gir ein formel som reknar ut kvart ledd direkte frå nn

Begge metodane har fordelar, og i dette kapittelet skal du lære å bruke begge -- og gå mellom dei.

Rekursiv formel
Ein rekursiv formel skildrar kvart ledd ved hjelp av eitt eller fleire av dei føregåande ledda. Vi treng òg å vite startverdien(e).

Form:
an+1=f(an)oga1=startverdia_{n+1} = f(a_n) \quad \text{og} \quad a_1 = \text{startverdi}

Døme:

Aritmetisk følgje:
a1=3,an+1=an+5a_1 = 3, \quad a_{n+1} = a_n + 5

Gir følgja: 3,8,13,18,23,3, 8, 13, 18, 23, \ldots

Geometrisk følgje:
a1=2,an+1=3ana_1 = 2, \quad a_{n+1} = 3 \cdot a_n

Gir følgja: 2,6,18,54,162,2, 6, 18, 54, 162, \ldots

Fibonacci-følgja:
a1=1,a2=1,an+2=an+an+1a_1 = 1, \quad a_2 = 1, \quad a_{n+2} = a_n + a_{n+1}

Gir følgja: 1,1,2,3,5,8,13,1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, \ldots

Eksplisitt formel
Ein eksplisitt formel gir det nn-te leddet direkte som ein funksjon av nn, utan at vi treng å vite dei føregåande ledda.

Form:
an=f(n)a_n = f(n)

Døme:

Aritmetisk følgje: an=3+(n1)5=5n2a_n = 3 + (n-1) \cdot 5 = 5n - 2

a1=3a_1 = 3, a2=8a_2 = 8, a10=48a_{10} = 48, a100=498a_{100} = 498

Geometrisk følgje: an=23n1a_n = 2 \cdot 3^{n-1}

a1=2a_1 = 2, a2=6a_2 = 6, a5=162a_5 = 162

Kvadrattala: an=n2a_n = n^2

a1=1a_1 = 1, a5=25a_5 = 25, a100=10000a_{100} = 10\,000

Den store fordelen med eksplisitte formlar er at vi kan rekne ut a1000a_{1000} utan å kjenne alle dei føregåande ledda.

Samanlikning: Rekursiv vs. eksplisitt
EigenskapRekursiv formelEksplisitt formel
SkildringNeste ledd ut frå førreLeddet direkte frå nn
Treng startverdi?Ja, alltidNei
Rekne ut a100a_{100}Må kjenne a1a_1 til a99a_{99}Set inn n=100n = 100
Lett å oppdage?Ofte ja (sjå på endringa)Kan krevje meir arbeid
Døme (aritm.)an+1=an+5a_{n+1} = a_n + 5an=5n2a_n = 5n - 2
Døme (geom.)an+1=3ana_{n+1} = 3a_nan=23n1a_n = 2 \cdot 3^{n-1}

Tommelfingerregel: Ein rekursiv formel er ofte enklare å setje opp (sjå på kva som skjer frå eit ledd til det neste), medan ein eksplisitt formel er meir praktisk for utrekningar (du kan hoppe rett til leddet du vil ha).
✏️Døme 1: Frå rekursiv til eksplisitt

Ei talfølgje er gitt rekursivt:

a1=4,an+1=an+6a_1 = 4, \quad a_{n+1} = a_n + 6

a) Skriv opp dei fem første ledda.
b) Finn ein eksplisitt formel for ana_n.
c) Rekn ut a50a_{50} med den eksplisitte formelen.

a) Dei fem første ledda:

a1=4a_1 = 4
a2=a1+6=4+6=10a_2 = a_1 + 6 = 4 + 6 = 10
a3=a2+6=10+6=16a_3 = a_2 + 6 = 10 + 6 = 16
a4=a3+6=16+6=22a_4 = a_3 + 6 = 16 + 6 = 22
a5=a4+6=22+6=28a_5 = a_4 + 6 = 22 + 6 = 28

Følgja: 4,10,16,22,28,4, 10, 16, 22, 28, \ldots

b) Eksplisitt formel:

Dette er ei aritmetisk følgje med a1=4a_1 = 4 og d=6d = 6.

an=a1+(n1)d=4+(n1)6=4+6n6=6n2a_n = a_1 + (n-1) \cdot d = 4 + (n-1) \cdot 6 = 4 + 6n - 6 = 6n - 2

Kontroll: a1=612=4a_1 = 6 \cdot 1 - 2 = 4 \checkmark, a3=632=16a_3 = 6 \cdot 3 - 2 = 16 \checkmark

c) a50a_{50}:

a50=6502=3002=298a_{50} = 6 \cdot 50 - 2 = 300 - 2 = 298

📝Oppgave S1
Sant eller usant?

«For å finne det 100. leddet i ei talfølgje treng vi alltid å kjenne alle dei 99 føregåande ledda.»

✏️Døme 2: Frå eksplisitt til rekursiv

Talfølgja er gitt med den eksplisitte formelen an=32n1a_n = 3 \cdot 2^{n-1}.

a) Skriv opp dei fem første ledda.
b) Finn ein rekursiv formel for følgja.

a) Dei fem første ledda:

a1=320=31=3a_1 = 3 \cdot 2^0 = 3 \cdot 1 = 3
a2=321=32=6a_2 = 3 \cdot 2^1 = 3 \cdot 2 = 6
a3=322=34=12a_3 = 3 \cdot 2^2 = 3 \cdot 4 = 12
a4=323=38=24a_4 = 3 \cdot 2^3 = 3 \cdot 8 = 24
a5=324=316=48a_5 = 3 \cdot 2^4 = 3 \cdot 16 = 48

Følgja: 3,6,12,24,48,3, 6, 12, 24, 48, \ldots

b) Rekursiv formel:

Vi ser at kvart ledd er det dobbelte av det førre. Lat oss stadfeste:

an+1an=32n32n1=2n(n1)=21=2\displaystyle \frac{a_{n+1}}{a_n} = \frac{3 \cdot 2^n}{3 \cdot 2^{n-1}} = 2^{n-(n-1)} = 2^1 = 2

Altså: an+1=2ana_{n+1} = 2 \cdot a_n.

Rekursiv formel:

a1=3,an+1=2ana_1 = 3, \quad a_{n+1} = 2a_n

✏️Døme 3: Fibonacci-følgja (berre rekursiv)

Fibonacci-følgja er definert rekursivt:

a1=1,a2=1,an+2=an+an+1a_1 = 1, \quad a_2 = 1, \quad a_{n+2} = a_n + a_{n+1}

a) Skriv opp dei 10 første ledda.
b) Finn forholdet an+1an\displaystyle \frac{a_{n+1}}{a_n} for n=3,4,5,6,7,8,9n = 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9. Kva legg du merke til?

a) Dei 10 første ledda:

a1=1a_1 = 1
a2=1a_2 = 1
a3=1+1=2a_3 = 1 + 1 = 2
a4=1+2=3a_4 = 1 + 2 = 3
a5=2+3=5a_5 = 2 + 3 = 5
a6=3+5=8a_6 = 3 + 5 = 8
a7=5+8=13a_7 = 5 + 8 = 13
a8=8+13=21a_8 = 8 + 13 = 21
a9=13+21=34a_9 = 13 + 21 = 34
a10=21+34=55a_{10} = 21 + 34 = 55

Følgja: 1,1,2,3,5,8,13,21,34,551, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55

b) Forholda:

nnana_nan+1a_{n+1}an+1an\displaystyle \frac{a_{n+1}}{a_n}
3231,5001{,}500
4351,6671{,}667
5581,6001{,}600
68131,6251{,}625
713211,6151{,}615
821341,6191{,}619
934551,6181{,}618

Forholdet nærmar seg talet 1+521,618\displaystyle \frac{1 + \sqrt{5}}{2} \approx 1{,}618, som blir kalla det gylne snittet (φ\varphi). Dette er eitt av dei mest kjende tala i matematikken!
Merk: Fibonacci-følgja har ingen enkel eksplisitt formel (den eksakte formelen inneheld 5\sqrt{5} og er ganske avansert). Difor er den rekursive formelen den naturlege måten å skildre ho på.
📝Oppgave 1

Skriv opp dei fem første ledda i følgja gitt ved:

a1=10,an+1=an3a_1 = 10, \quad a_{n+1} = a_n - 3

📝Oppgave 2

Skriv opp dei fem første ledda i følgja gitt ved:

a1=1,an+1=2an+1a_1 = 1, \quad a_{n+1} = 2a_n + 1

📝Oppgave 3

Gjer om den eksplisitte formelen an=4n+3a_n = 4n + 3 til ein rekursiv formel.

📝Oppgave 4

Ei følgje er gitt rekursivt: a1=5,an+1=an+2n+1a_1 = 5, \quad a_{n+1} = a_n + 2n + 1.

a) Finn dei fem første ledda.
b) Finn ein eksplisitt formel for ana_n.

a

Finn dei fem første ledda.

b

Finn ein eksplisitt formel for ana_n.

📝Oppgave 5

Ei geometrisk følgje er gitt eksplisitt: an=52na_n = 5 \cdot 2^n.

a) Finn dei fire første ledda.
b) Skriv følgja på rekursiv form.
c) Finn a10a_{10}.

a

Finn dei fire første ledda.

b

Skriv følgja på rekursiv form.

c

Finn a10a_{10}.

📝Oppgave 6

Avgjer om utsegna er sanne eller usanne. Grunngi svara.

a) Alle aritmetiske følgjer kan skrivast med eksplisitt formel.
b) Alle følgjer som har eksplisitt formel, kan òg skrivast rekursivt.
c) Fibonacci-følgja kan enkelt skrivast med ein eksplisitt formel.

a

Alle aritmetiske følgjer kan skrivast med eksplisitt formel.

b

Alle følgjer som har eksplisitt formel, kan òg skrivast rekursivt.

c

Fibonacci-følgja kan enkelt skrivast med ein eksplisitt formel.

📝Oppgave 7

Ein populasjon kaninar veks slik at talet på kaninpar kvart kvartal følgjer Fibonacci-mønsteret: 1,1,2,3,5,8,13,1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, \ldots

a) Skriv opp den rekursive formelen.
b) Kor mange kaninpar er det etter 2 år (8 kvartal)?
c) Rekn ut forholdstalet a8a7\displaystyle \frac{a_8}{a_7} og samanlikn med det gylne snittet (1,618\approx 1{,}618).

a

Skriv opp den rekursive formelen.

b

Kor mange kaninpar etter 8 kvartal?

c

Rekn ut a8a7\displaystyle \frac{a_8}{a_7} og samanlikn med det gylne snittet.

📝Oppgave 8

Ei følgje er definert rekursivt: a1=1000,an+1=1,05ana_1 = 1000, \quad a_{n+1} = 1{,}05 \cdot a_n.

Dette kan modellere eit bankinnskot på 1000 kr med 5 % rente per år.

a) Finn beløpet etter 1, 2, 3 og 4 år.
b) Finn ein eksplisitt formel for ana_n.
c) Kor mykje er det på kontoen etter 20 år? Bruk gjerne kalkulator.

a

Finn beløpet etter 1, 2, 3 og 4 år.

b

Finn ein eksplisitt formel.

c

Beløp etter 20 år.

📝Oppgave 9

Lag både ein rekursiv og ein eksplisitt formel for følgjande talfølgjer:

a) 7,12,17,22,27,7, 12, 17, 22, 27, \ldots
b) 3,9,27,81,243,3, 9, 27, 81, 243, \ldots
c) 0,3,8,15,24,0, 3, 8, 15, 24, \ldots

a
7,12,17,22,27,7, 12, 17, 22, 27, \ldots
b
3,9,27,81,243,3, 9, 27, 81, 243, \ldots
c
0,3,8,15,24,0, 3, 8, 15, 24, \ldots
📝Oppgave D1
Drøftingsoppgåve: Fibonacci-følgja (1,1,2,3,5,8,13,1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, \ldots) er definert rekursivt. Forklar kvifor det er vanskeleg (nesten umogleg) å finne ein enkel eksplisitt formel for denne følgja, i motsetning til aritmetiske og geometriske følgjer. Kva er det som gjer Fibonacci-følgja annleis?

Oppsummering

Rekursiv formel


- Skildrar neste ledd ut frå førre ledd
- Treng alltid ein startverdi (a1a_1)
- Enkel å setje opp, men upraktisk for store nn
- Døme: a1=3a_1 = 3, an+1=an+5a_{n+1} = a_n + 5

Eksplisitt formel


- Gir leddet direkte frå nn
- Treng ikkje føregåande ledd
- Praktisk for utrekningar
- Døme: an=5n2a_n = 5n - 2

Viktige typar


TypeRekursivEksplisitt
Aritmetiskan+1=an+da_{n+1} = a_n + dan=a1+(n1)da_n = a_1 + (n-1)d
Geometriskan+1=kana_{n+1} = k \cdot a_nan=a1kn1a_n = a_1 \cdot k^{n-1}
Fibonaccian+2=an+an+1a_{n+2} = a_n + a_{n+1}(komplisert)

Praktisk bruk


- Renter: Geometrisk følgje med k=1+r100\displaystyle k = 1 + \frac{r}{100}
- Lineær vekst: Aritmetisk følgje (fast tillegg)
- Folkevekst: Ofte geometrisk (fast prosentvis auke)
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 6 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.