Grunnleggende sannsynlighetsregning og eksperimenter.
Kva er sannsyn?
Sannsyn er eit mål på kor sannsynleg det er at noko skjer. Sannsynet er alltid eit tal mellom 0 og 1.
- P = 0: Umogleg
- P = 1: Sikkert
- Utfall: Eit mogleg resultat av eit forsøk
- Utfallsrom: Mengda av alle moglege utfall
- Hending: Ei samling av utfall
- Gunstige utfall: Utfall som gir den hendinga vi ser på
Vi kastar ein vanleg terning. Finn sannsynet for å få:
a) 4
b) Eit partal
c) Eit tal større enn 4
Utfallsrommet er {1, 2, 3, 4, 5, 6} (6 moglege utfall)
a) Gunstige utfall: {4} (1 utfall)
b) Partal: {2, 4, 6} (3 utfall)
c) Større enn 4: {5, 6} (2 utfall)
Du kastar ein vanleg terning. Finn sannsynet for å få:
6
Eit oddetal (1, 3 eller 5)
Eit tal mindre enn 3
Eit tal frå 1 til 6
I ein pose er det 3 raude, 5 blå og 2 grøne kuler. Du trekkjer éi kule tilfeldig. Finn sannsynet for å trekkje:
a) Ei raud kule
b) Ei blå kule
c) Ei kule som ikkje er grøn
Totalt tal på kuler:
a)
b)
c) Ikkje grøn = raud eller blå = kuler
I ein pose er det 4 raude, 6 blå og 5 kvite kuler. Finn sannsynet for å trekkje:
Ei raud kule
Ei kvit kule
Ei kule som ikkje er blå
Ei raud eller blå kule
Komplementærhending
Komplementet til ei hending A er hendinga "ikkje A".
Dette er nyttig når det er enklare å rekne ut sannsynet for det motsette.
Sannsynet for at det regnar i morgon er 0,3. Kva er sannsynet for at det ikkje regnar?
Det er 70% sjanse for at det ikkje regnar.
Du kastar ein mynt to gonger. List opp utfallsrommet og finn sannsynet for å få:
a) To krone
b) Minst éin mynt
Utfallsrom: {KK, KM, MK, MM} (4 utfall)
a) To krone: {KK} (1 utfall)
b) Minst éin mynt: {KM, MK, MM} (3 utfall)
(Eller: )
Du kastar ein mynt tre gonger. Utfallsrom: {KKK, KKM, KMK, KMM, MKK, MKM, MMK, MMM}. Finn sannsynet for:
Tre krone
Nøyaktig éin mynt
Minst to mynt
Ingen mynt
Utforske sannsyn med programmering
Vi kan bruke Python til å simulere tilfeldige forsøk mange gonger. Ved å gjenta eit forsøk tusenvis av gonger kan vi sjekke om det teoretiske sannsynet stemmer med det vi observerer.
Python har ein modul som heiter random som kan generere tilfeldige tal.
Skriv eit Python-program som kastar ein terning 10 000 gonger og tel kor ofte vi får ein seksar.
import random
antall_kast = 10000
antall_seksere = 0
for i in range(antall_kast):
kast = random.randint(1, 6)
if kast == 6:
antall_seksere += 1
relativ_frekvens = antall_seksere / antall_kast
print(f'Antall seksere: {antall_seksere}')
print(f'Relativ frekvens: {relativ_frekvens:.4f}')
print(f'Teoretisk sannsynlighet: {1/6:.4f}')Når vi køyrer programmet, får vi ein relativ frekvens nær . Jo fleire kast vi gjer, dess nærare kjem vi det teoretiske sannsynet. Dette kallast dei store tals lov.
Programmering med sannsyn
Skriv eit program som simulerer å kaste to terningar 10 000 gonger og tel kor ofte summen blir 7.
Endre programmet slik at det tel alle moglege summar (2-12) og skriv ut frekvensen for kvar.
Køyr programmet og samanlikn med dei teoretiske sannsyna frå oppgåvene tidlegare i kapittelet. Kva observerer du?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Sannsyn: Eit tal mellom (umogleg) og (sikkert) som beskriv sjansen for ei hending
- Utfallsrom: Mengda av alle moglege utfall i eit forsøk
- Rekne ut sannsyn:
- Komplementærhending:
- Samansette forsøk: List opp alle utfall systematisk (f.eks. mynt kasta fleire gonger)
- Simulering med programmering: Bruke Python og random-modulen til å simulere tilfeldige forsøk og samanlikne relativ frekvens med teoretisk sannsyn
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Sannsyn | Mål på sjansen for at noko skjer ( til ) |
| Utfall | Eitt mogleg resultat av eit forsøk |
| Utfallsrom | Alle moglege utfall samla |
| Hending | Ei samling av utfall vi er interesserte i |
| Gunstige utfall | Utfall som gir hendinga vi ser på |
| Komplementhending | Det motsette av hendinga — «ikkje A» |
| Simulering | Gjenta eit forsøk mange gonger med programmering |
| Relativ frekvens | Delen gonger ei hending inntreff i simuleringa |
| Dei store tals lov | Jo fleire forsøk, dess nærare kjem relativ frekvens det teoretiske sannsynet |
Viktige formlar
-
-
-
- Relativ frekvens
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.