Løse enkle likninger og ulikheter ved systematiske metoder.
Kva er ei likning?
Ei likning er ein påstand om at to uttrykk er like. Ho inneheld eit likskapsteikn (=) og vanlegvis ein ukjend (variabel).
Til dømes:
Å løyse likninga tyder å finne verdien av som gjer at likskapen stemmer.
- Likning: Ein påstand med likskapsteikn, t.d.
- Løysing: Verdien av variabelen som gjer likninga sann
- Venstre side (VS): Uttrykket til venstre for likskapsteiknet
- Høgre side (HS): Uttrykket til høgre for likskapsteiknet
Grunnprinsippet
Ei likning er som ei vekt i balanse. For å halde balansen må vi gjere det same på begge sider.
Vi kan:
- Leggje til same tal på begge sider
- Trekkje frå same tal på begge sider
- Gonge begge sider med same tal
- Dele begge sider med same tal
Løys likningane:
a)
b)
c)
a)
(trekk frå 4 på begge sider)
b)
(legg til 3 på begge sider)
c)
Finn feilen og skriv rett utrekning.
Løys likningane:
a)
b)
c)
a)
(del begge sider på 3)
b)
(gong begge sider med 4)
c)
(del begge sider på −2)
Likningar med fleire operasjonar
Nokre likningar krev fleire steg for å løysast. Vi jobbar oss "innover" mot .
Løys likningane:
a)
b)
c)
a)
(trekk frå 3)
(del på 2)
b)
(legg til 5)
(del på 3)
c)
(trekk frå 4)
(gong med 2)
Løys likningane
Løys likningane med på begge sider:
a)
b)
a)
(trekk frå på begge sider)
b)
(trekk frå på begge sider)
Løys likningane
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Kva ei likning er: Ein påstand med likskapsteikn der vi skal finne verdien av ein ukjend variabel.
- Grunnprinsippet: Ei likning er som ei vekt i balanse — vi må gjere det same på begge sider.
- Enkle likningar: Løyse likningar med addisjon/subtraksjon () og multiplikasjon/divisjon ().
- Likningar med fleire steg: Først fjerne konstantleddet, deretter dele på koeffisienten.
- på begge sider: Samle alle -ledd på éi side og alle konstantledd på den andre.
- Ulikskapar: Påstandar med , , , som har uendeleg mange løysingar. Løysast som likningar, men teiknet snur når vi gongar/deler med negativt tal.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Likning | Ein påstand med likskapsteikn, t.d. |
| Løysing | Verdien av variabelen som gjer likninga sann |
| Venstre side (VS) | Uttrykket til venstre for likskapsteiknet |
| Høgre side (HS) | Uttrykket til høgre for likskapsteiknet |
| Koeffisient | Talet framføre den ukjende, t.d. i |
| Konstantledd | Tal utan variabel, t.d. i |
| Ulikskap | Ein påstand som seier at to uttrykk ikkje er like |
Ulikskapar
Ein ulikskap er ein påstand som seier at to uttrykk IKKJE er like, men at det eine er større eller mindre enn det andre.
Vi bruker desse symbola:
- tyder «er mindre enn»
- tyder «er større enn»
- tyder «er mindre enn eller lik»
- tyder «er større enn eller lik»
Ein ulikskap har som regel uendeleg mange løysingar. Til dømes tyder at kan vere 4, 5, 3.5, 100 – alle tal som er større enn 3.
Å løyse ein ulikskap tyder å finne alle verdiar av den ukjende som gjer ulikskapen sann.
Vi løyser ulikskapar på nesten same måte som likningar – med éin viktig skilnad:
Når vi gongar eller deler med eit negativt tal, må vi snu ulikskapsteiknet.
Døme: → del begge sider med → (teiknet snur!)
Løys ulikskapane:
a)
b)
c)
a)
Alle tal større enn 5 er løysingar.
b)
Alle tal mindre enn eller lik 4 er løysingar.
c)
(vi snur teiknet fordi vi deler med )
Alle tal mindre enn 3 er løysingar.
Kva av desse tala er løysingar av ulikskapen ?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.