Veksle mellom tekst, tabell, graf og formel for å beskrive funksjoner.
Representere funksjonar på ulike måtar
Du har no lært kva ein funksjon er, korleis du lagar verditabellar og korleis du teiknar grafar. Men visste du at det finst fire ulike måtar å beskrive ein funksjon på?
Desse fire representasjonane er:
1. Tekst — ei skildring med ord
2. Tabell — ein verditabell med innverdiar og utverdiar
3. Graf — ei kurve i eit koordinatsystem
4. Formel — eit matematisk uttrykk som
Det viktige er at alle fire beskriv den same samanhengen, berre på forskjellige måtar. I dette kapittelet skal du lære å veksle mellom dei fire representasjonane og forstå når kvar av dei er mest nyttig.
1. Tekst (verbal skildring):
«Totalprisen er 50 kr pluss 15 kr per kilometer.»
2. Tabell (verditabell):
| Kilometer () | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Pris i kr () |
3. Graf:
Ei rett linje i eit koordinatsystem som startar i og stig med 15 per steg.
4. Formel:
Alle fire beskriv nøyaktig den same funksjonen — samanhengen mellom talet på kilometer og pris.
«Ein person sparar 200 kr i månaden og har 500 kr frå før.»
Vis denne samanhengen som:
a) Formel
b) Tabell (for 0 til 6 månader)
c) Graf
a) Formel:
Lat vere talet på månader og vere sparesaldoen.
b) Tabell:
| Månader () | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Saldo () |
c) Graf:
Grafen er ei rett linje som startar i punktet og stig med 200 for kvar månad. Punkta , , , ..., ligg alle på denne linja.
Merk at alle tre representasjonane viser det same: startbeløpet er 500 kr og saldoen aukar med 200 kr per månad.
«Viss vi har ein verditabell med fem punkt som alle ligg på ei rett linje, då veit vi sikkert at funksjonen er lineær.»
Frå tabell til formel
Nokre gonger har vi berre ein verditabell og vil finne funksjonsuttrykket. Vi bruker stigingstalet og konstantleddet frå kapittel 5.3.
For lineære funksjonar () gjer vi det slik:
Steg 1: Finn stigingstalet — den konstante endringa i når aukar med 1.
Steg 2: Finn konstantleddet .
Steg 3: Skriv opp .
Sjekk: Set inn nokre -verdiar frå tabellen og kontroller at du får rett .
Finn funksjonsuttrykket frå denne verditabellen:
Steg 1: Finn stigingstalet
Vi ser på endringane i :
- Frå til : aukar frå 4 til 7, altså endring = 3
- Frå til : aukar frå 7 til 10, altså endring = 3
- Endringa er konstant lik 3, så
Steg 2: Finn konstantleddet
Steg 3: Skriv opp formelen
Sjekk:
- \checkmark
- \checkmark
Frå graf til formel
For å finne funksjonsuttrykket frå ein graf, les vi av stigingstal og konstantledd (sjå kapittel 5.3 for definisjonane):
1. Les av konstantleddet der grafen kryssar -aksen (punktet ).
2. Finn stigingstalet ved å velje to punkt på grafen og rekne .
Med og kan vi skrive opp .
Ei rett linje i eit koordinatsystem går gjennom punkta og . Finn funksjonsuttrykket.
Steg 1: Finn stigingstalet
Steg 2: Finn konstantleddet
Vi bruker eitt av punkta og set inn i :
Steg 3: Skriv opp formelen
Sjekk med det andre punktet:
\checkmark
Kvar representasjon har styrkane sine:
Tekst:
- \(+\) Lett å forstå for alle
- \(+\) God for å skildre konteksten
- \(-\) Upresist — vanskeleg å lese av nøyaktige verdiar
- \(-\) Kan vere tvitydig
Tabell:
- \(+\) Viser nøyaktige verdiar
- \(+\) Lett å samanlikne verdiar
- \(-\) Viser berre nokre utvalde verdiar
- \(-\) Vanskeleg å sjå heilskapen/trenden
Graf:
- \(+\) Gjev eit godt visuelt overblikk
- \(+\) Lett å sjå trendar, topp- og botnpunkt
- \(-\) Upresis avlesing av verdiar
- \(-\) Avgrensa av storleiken på koordinatsystemet
Formel:
- \(+\) Kompakt og presis
- \(+\) Kan brukast til å rekne ut alle verdiar
- \(-\) Krev matematisk forståing
- \(-\) Vanskeleg å sjå heilskapen utan å teikne graf
Vel representasjon ut frå kva du treng:
- Forklare for nokon som ikkje kan matte? → Bruk tekst
- Samanlikne nokre bestemte verdiar? → Bruk tabell
- Få oversikt over heile samanhengen? → Bruk graf
- Rekne ut nøyaktige verdiar eller løyse likningar? → Bruk formel
Ofte er det best å bruke fleire representasjonar saman. Til dømes kan ein rapport innehalde ei tekstforklaring, ein tabell med nøkkeltal og ein graf som viser trenden.
Veksle mellom representasjonane
Ei viktig ferdigheit i matematikk er å kunne veksle mellom dei fire representasjonane. Her er ei oversikt:
Tekst → Formel: Set om orda til matematiske symbol.
- «Dobl og legg til 5» →
Formel → Tabell: Set inn -verdiar og rekn ut .
- med → Tabell med
Tabell → Graf: Plott punkta og trekk kurve.
- → Rett linje
Graf → Formel: Les av stigingstal og konstantledd.
- Linje gjennom med stiging 2 →
Formel → Tekst: Skildre med ord kva formelen tyder.
- → «Vi doblar talet og legg til 5»
Ein elektrikar tek 300 kr i utkøyring pluss 450 kr per time. Vis samanhengen mellom talet på timar og totalpris på alle fire måtar.
1. Tekst:
Totalprisen er 300 kr i utkøyring pluss 450 kr for kvar time arbeid.
2. Formel:
Lat vere talet på timar og totalprisen:
3. Tabell:
| Timar () | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Pris () |
4. Graf:
Ei rett linje som startar i og stig med 450 per time.
Merk at utkøyringsprisen (300 kr) er konstantleddet, og timeprisen (450 kr) er stigingstalet.
Set om desse tekstskildringane til funksjonsuttrykk.
«Tredobl talet og trekk frå 7.»
«Halver talet og legg til 10.»
«Kvadrer talet.»
«Prisen er 20 kr per eining pluss 50 kr i frakt.»
Set om desse formlane til tekst.
Finn funksjonsuttrykket frå verditabellen:
Kva er stigingstalet ?
Kva er konstantleddet ?
Skriv opp funksjonsuttrykket.
Ei rett linje i eit koordinatsystem går gjennom punkta og .
Finn stigingstalet .
Finn konstantleddet .
Skriv opp funksjonsuttrykket.
Lag ein verditabell for til .
Skildre funksjonen med ord.
«Eit badekar inneheld 200 liter vatn. Vatnet renn ut med 10 liter per minutt.»
a) Skriv ein funksjon som gjev vassmengda etter minutt.
b) Lag ein verditabell for .
c) Teikn grafen.
d) Etter kor mange minutt er badekaret tomt?
Skriv funksjonsuttrykket.
Lag verditabellen.
Teikn grafen.
Når er badekaret tomt?
To mobilabonnement har desse prisane:
Abonnement A: 99 kr per månad + 1 kr per minutt
Abonnement B: 199 kr per månad + 0,50 kr per minutt
Skriv funksjonsuttrykk for begge.
Lag verditabell for begge med .
Teikn begge grafane i same koordinatsystem.
Kva abonnement er billegast ved 100 minutt? Ved 300 minutt?
Ved nøyaktig kor mange minutt kostar dei to like mykje?
Studer denne verditabellen:
Er dette ein lineær funksjon? Grunngje.
Rekn ut differansane mellom påfølgjande -verdiar. Kva legg du merke til?
Finn eit funksjonsuttrykk. Hint: Prøv noko med .
Teikn grafen.
Ein sprettball blir sleppt frå 2 meter. Etter kvart sprett når ballen 75 % av den førre høgda.
Lag ein tabell som viser høgda etter 0, 1, 2, 3, 4, 5 og 6 sprett.
Skriv ein formel for høgda etter sprett.
Teikn grafen. Kva skjer med høgda etter mange sprett?
Etter kor mange sprett er høgda under 10 cm for fyrste gong?
Er dette ein lineær eller eksponentiell funksjon? Grunngje.
Nora spring 100 meter på 15 sekund med jamn fart.
Elias startar sakte og aukar farten. Avstanden hans etter sekund er gjeven av .
Skriv ein funksjon for avstanden til Nora etter sekund.
Lag verditabell for begge for .
Teikn begge grafane i same koordinatsystem.
Kven leiar etter 8 sekund? Etter 14 sekund?
Omtrent når tek Elias igjen Nora? (Når er ?)
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Fire representasjonar: Ein funksjon kan beskrivast med tekst, tabell, graf og formel
- Veksle mellom representasjonane: Gå frå tekst til formel, frå formel til tabell, frå tabell til graf og tilbake
- Frå tabell til formel: Finn stigingstalet (konstant endring) og konstantleddet
- Frå graf til formel: Les av konstantleddet der grafen kryssar -aksen, og rekn stigingstalet frå to punkt
- Styrkar og veikskapar: Kvar representasjon har fordelar og ulemper avhengig av situasjonen
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Tekstskildring | Funksjon skildra med ord |
| Verditabell | Tabell med utvalde - og -verdiar |
| Graf | Visuell framstilling i eit koordinatsystem |
| Formel | Matematisk uttrykk som |
| Stigingstal () | Endring i per endring i (sjå kapittel 5.3) |
| Konstantledd () | , verdien der grafen kryssar -aksen (sjå kapittel 5.3) |
Viktige formlar
- (lineær funksjon)
- (stigingstal frå to punkt)
- (konstantledd)
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.