7.3 Matsvinn – fra jord til bord

Matsvinn -- fra jord til bord

Hvert år kastes det enorme mengder mat i verden. I Norge alene kastes det ca. 450 000 tonn spiselig mat hvert år -- det tilsvarer omtrent 85 kg per person. Globalt går ca. en tredjedel av all mat som produseres, tapt eller til spille. Matsvinn er ikke bare et etisk problem -- det har store konsekvenser for miljøet. All den energien, vannet, jorda og arbeidet som brukes for å produsere mat som aldri spises, er bortkastet. I dette kapitlet skal du lære om hvor matsvinnet oppstår, hvorfor det er et miljøproblem, og hva du kan gjøre for å bidra.

Matsvinn i verdikjeden

Mat kastes i alle ledd av verdikjeden -- fra bonden til forbrukeren. Hvor svinnet er størst varierer mellom land.

I utviklingsland er mattapet størst tidlig i kjeden:
- Mangelfull lagring (insekter, råte, varme)
- Dårlig infrastruktur (veier, kjøling)
- Mangelfulle foredlingsmetoder

I rike land som Norge er matsvinnet størst i slutten av kjeden:

Primærproduksjon (bønder):
- Grønnsaker som vrakes fordi de ikke oppfyller krav til størrelse eller utseende
- Avlinger som ikke høstes fordi prisene er for lave
- Andel av norsk matsvinn: ca. 13 %

Foredlingsindustri:
- Svinn ved bearbeiding (kutting, skrelling, fileting)
- Produkter som ikke møter kvalitetskrav
- Overproduktion
- Andel: ca. 17 %

Dagligvare og butikk:
- Varer som passerer «best før»-dato
- Frukt og grønt som ikke ser fint nok ut
- Overstocking og feilbestillinger
- Andel: ca. 13 %

Storhusholdning (kantiner, restauranter):
- For store porsjoner
- Buffetrester
- Feil i menyplanlegging
- Andel: ca. 10 %

Husholdninger (deg og meg):
- Største kilden til matsvinn i Norge: ca. 47 %
- Vanligste årsaker: mat som glemmes i kjøleskapet, for store porsjoner, og misforståelser rundt datomerking

Miljøkonsekvenser av matsvinn

Matsvinn er et betydelig miljøproblem:

Klimagasser:
- Matsvinn globalt ville vært verdens tredje største klimagassutslipp hvis det var et land (etter Kina og USA)
- Mat som kastes på deponi (søppelfylling) produserer metan når den brytes ned uten oksygen
- I Norge utgjør matsvinn ca. 3,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år

Vannbruk:
- All maten som kastes i verden har krevd enorme mengder vann å produsere
- Å kaste 1 kg storfekjøtt tilsvarer å kaste ca. 15 000 liter vann

Arealbruk:
- Arealet som brukes til å dyrke mat som kastes, tilsvarer et område omtrent på størrelse med Kina
- Areal som brukes til bortkastet mat kunne vært brukt til skog, natur eller annen matproduksjon

Biologisk mangfold:
- Matproduksjon er den største trusselen mot biologisk mangfold
- Når vi kaster mat, har vi bidratt til habitatødeleggelse helt unødvendig

Datomerking: «Best før» vs. «Siste forbruksdag»

Misforståelser rundt datomerking er en viktig årsak til matsvinn.

«Best før»-dato:
- Angir når produsenten mener varen har best kvalitet (smak, konsistens, utseende)
- Maten er som regel trygg å spise etter denne datoen
- Bruk sansene: se, lukt og smak. Ser den fin ut og lukter bra? Da er den sannsynligvis trygg.
- Gjelder for eksempel: yoghurt, ost, egg, hermetikk, tørrmat

«Siste forbruksdag» (eller «Bør spises innen»):
- Angir siste dato maten bør spises av hensyn til mattrygghet
- Maten bør IKKE spises etter denne datoen
- Gjelder for lettbedervelige varer: fersk kjøttdeig, fersk kylling, ferske reker

Vanlige misforståelser:
- Mange kaster mat bare fordi «best før»-datoen har passert, uten å sjekke om maten faktisk er god
- Studier viser at opptil 10 % av matsvinnet i Europa skyldes misforståelser rundt datomerking

Tiltak mot matsvinn

Det finnes mange tiltak for å redusere matsvinn, på ulike nivåer:

Hva kan du gjøre hjemme?

1. Planlegg innkjøpene: Lag handleliste basert på ukemeny. Sjekk hva du allerede har hjemme.
2. Lagre riktig: Lær riktig oppbevaringstemperatur for ulike matvarer. Hold orden i kjøleskapet.
3. Først inn, først ut: Plasser nye varer bakerst og bruk de eldste først.
4. Bruk sansene: Ikke kast mat bare fordi «best før»-datoen har passert. Se, lukt og smak.
5. Frys ned: Mat som du ikke rekker å spise før den blir dårlig, kan ofte fryses.
6. Lag mat av rester: Rester kan bli nye, gode retter -- suppe, gryte, smoothie, omelett.
7. Tilpass porsjoner: Lag ikke mer enn du trenger, eller planlegg å bruke restene.

Hva gjøres i samfunnet?

- Too Good To Go: Appen redder overskuddsmat fra butikker og spisesteder
- Matsentralen: Samler inn overskuddsmat fra matindustrien og distribuerer til veldedige organisasjoner
- Holdningskampanjer: «Kast mindre -- spar mer», «Spis opp maten»
- Regulering: Frankrike har gjort det ulovlig for supermarkeder å kaste spiselig mat
- Teknologi: Smarte kjøleskap, apper for måling av matsvinn, dynamisk prising

Oppsummering

- Matsvinn er spiselig mat som kastes, og er et stort miljø- og ressursproblem
- I Norge kastes ca. 450 000 tonn spiselig mat per år -- ca. 85 kg per person
- Husholdningene er den største kilden til matsvinn i Norge (ca. 47 %)
- Matsvinn er et miljøproblem fordi ressurser til produksjon er bortkastet og mat produserer metan på deponi
- «Best før» handler om kvalitet, «siste forbruksdag» handler om mattrygghet
- Too Good To Go og Matsentralen er eksempler på tiltak som reduserer matsvinn
- De viktigste tiltakene hjemme er: planlegge innkjøp, lagre riktig, bruke sansene, fryse ned og lage mat av rester
- Matsvinn har også en økonomisk side -- en gjennomsnittlig familie kan spare tusenvis av kroner