5.1 Matsvinn

Mat for 6000 kroner i søpla

Tenk deg at du tar 6000 kroner ut av lommeboka og kaster dem rett i søppelbøtta. Det høres galskap ut – men det er omtrent det en vanlig norsk familie gjør hvert år, bare i form av mat de kaster. På landsbasis havner over 400 000 tonn fullt spiselig mat i søpla årlig, rundt 75 kilo per person. Samtidig kastes en tredjedel av all mat som produseres i hele verden, mens hundrevis av millioner mennesker sulter.

Dette kaller vi matsvinn, og det er et problem for både klima, økonomi og rettferdighet. Men det fine er at du kan gjøre noe med det. I dette kapittelet skal du lære hva matsvinn egentlig er, hvorfor det oppstår, hva de to holdbarhetsdatoene betyr, hvordan FIFO-prinsippet hjelper deg holde orden, og hvordan rester kan bli til nye, gode måltider.

Hva matsvinn er – og hvor det skjer

La oss være presise: matsvinn er nyttbar mat som kastes i stedet for å bli spist. Det kan være mat som har gått ut på dato, rester fra tallerkenen, mat som ble ødelagt fordi den ble feil oppbevart, eller mat vi rett og slett kjøpte for mye av. Dette er noe annet enn matavfall, som er delene vi normalt ikke spiser uansett – som bananskall og kyllingbein.

Matsvinn oppstår i alle ledd av matkjeden. På gården kastes grønnsaker og frukt som ikke har riktig størrelse eller utseende. I industrien går mat tapt under pakking, i butikkene kastes varer som nærmer seg utløpsdato, og kantiner og restauranter kvitter seg med det som ikke selges. Men den aller største kilden i Norge er faktisk husholdningene – altså hjemme hos oss. Vi kaster mest brød, frukt og grønnsaker, middagsrester og meieriprodukter.

Hvorfor er dette så alvorlig? Når mat produseres, brukes det vann, energi og dyrebart areal – og alt dette går til spille når maten kastes. På søppelfyllinger råtner maten og slipper ut metan, en kraftig klimagass. I tillegg er det et etisk problem: det er urettferdig at vi kaster mat når så mange mangler den. Matsvinn er altså sløsing med både penger, ressurser og rettferdighet på én gang.

Datoene, FIFO og restematens hemmeligheter

En av de vanligste grunnene til at vi kaster spiselig mat, er at vi stoler blindt på datoen på pakken. Men det finnes to typer datoer, og forskjellen er viktig. Siste forbruksdag, ofte skrevet «bruk innen», står på lettbedervelige varer som fersk kylling, kjøttdeig og reker. Etter denne datoen kan maten faktisk være helsefarlig, så her bør du ikke spise etter datoen. Best før-datoen står derimot på de fleste andre varer som egg, meieriprodukter og tørrvarer, og betyr bare at produsenten garanterer best kvalitet før datoen. Maten kan ofte spises lenge etter – brødet er kanskje litt tørrere, men trygt. Derfor: før du kaster noe med passert best før-dato, bruk sansene. Se etter mugg eller misfarging, lukt om den er normal, og smak forsiktig hvis den ser og lukter bra. Gjør den det, er den sannsynligvis helt fin.

Et annet smart triks er FIFO, som står for «First In, First Out» – først inn, først ut. Når du setter nye varer i kjøleskapet eller skapet, plasserer du dem bakerst, mens de eldste står fremst og brukes først. Har du en melk med best før 15. mars og kjøper en ny med best før 22. mars, setter du den nye bakerst og bruker den gamle først. Alle profesjonelle kjøkken og butikker bruker dette prinsippet. Hold ellers kjøleskapet på 4 grader eller kaldere, oppbevar rått kjøtt nederst så det ikke drypper, og bruk lufttette bokser til rester.

Den kanskje hyggeligste måten å redusere matsvinn på, er restemat – og rester trenger slett ikke være kjedelig. Gårsdagens ris blir til stekt ris med egg og soyasaus, slappe grønnsaker blir til en god suppe, restekjøtt og ost blir til wraps eller quesadillas, og overmoden frukt blir ekstra søt i en smoothie. Til og med tørt brød kan rives til brødsmuler for panering. Kombinerer du dette med å planlegge måltidene, handle smart, lage riktige porsjoner, fryse ned i tide og kanskje bruke en app som Too Good To Go, kutter du matsvinnet kraftig.

Oppsummering

Matsvinn er spiselig mat som kastes – over 400 000 tonn i Norge hvert år – og det er et problem for klima, økonomi og rettferdighet. Husholdningene er den største kilden. Du reduserer svinnet ved å skille mellom siste forbruksdag (helsefarlig etter datoen) og best før (ofte trygt etter datoen, bruk sansene).

FIFO – først inn, først ut – holder orden ved at de eldste varene står fremst og brukes først. Og restemat gjør at rester blir til nye, gode retter som stekt ris, suppe, wraps og smoothie. Kombinerer du dette med å planlegge, handle smart, oppbevare riktig og fryse i tide, sparer du både mat, penger og miljø.