5.1 Matsvinn

Matsvinn

Hvert år kastes det enorme mengder mat i Norge og i verden. Mat som kunne vært spist, havner i søppelet i stedet for på tallerkenen. Dette kaller vi matsvinn. Matsvinn er et stort problem fordi det sloser med ressurser, bidrar til klimagassutslipp og koster oss mye penger.

I dette kapittelet skal du lære hva matsvinn er, hvorfor det oppstår, og hva du kan gjore for å redusere det. Du skal også lære om holdbarhetsdatoer, FIFO-prinsippet og hvordan restemat kan bli til nye, gode måltider.

Matsvinn i Norge og verden

I Norge kastes det over 400 000 tonn spiselig mat hvert år. Det tilsvarer omtrent 75 kilo per person. En gjennomsnittlig norsk familie kaster mat for mellom 5000 og 6000 kroner i året. Globalt kastes omtrent en tredjedel av all mat som produseres, mens samtidig lider hundrevis av millioner mennesker av sult.

Hvor oppstår matsvinnet?

Matsvinn skjer i alle ledd av matkjeden:

- Produksjon og jordbruk: Grønnsaker og frukt som ikke oppfyller krav til størrelse og utseende, kastes.
- Industri og foredling: Mat går tapt under bearbeiding og pakking.
- Butikk og dagligvare: Varer som nærmer seg utløpsdato, kan bli kastet.
- Storhusholdning: Kantiner, restauranter og hoteller kaster mat som ikke selges.
- Husholdning: Den største kilden til matsvinn i Norge. Vi kaster mest brød, frukt og grønnsaker, middagsrester og meieriprodukter.

Konsekvenser av matsvinn:

- Klimapavirkning: Når mat produseres, brukes vann, energi og areal. Alt dette går til spille når maten kastes. I tillegg gir mat som råtner på søppelfyllinger utslipp av metan, en kraftig klimagass.
- Økonomisk tap: Familier bruker unodvendig mye penger på mat som aldri blir spist.
- Etisk problem: Det er urettferdig at vi kaster mat når mange mennesker mangler nok mat.
- Ressurssløsing: Vann, jord og energi som ble brukt til å produsere maten, går tapt.

Holdbarhetsdatoer

En viktig årsak til matsvinn er at mange kaster mat basert på datoen på pakken uten å bruke sansene sine. Det finnes to typer holdbarhetsdatoer i Norge, og det er viktig å forstå forskjellen:

"Siste forbruksdag" (bruk innen)
Denne datoen finnes på lettødervelige varer som fersk kylling, kjottdeig og ferske reker. Etter denne datoen kan maten være helsefarlig. Du bør ikke spise matvarer etter siste forbruksdag.

"Best før" (best før-dato)
Denne datoen finnes på de fleste matvarer som egg, meieriprodukter, hermetikk og tørrvarer. Best før betyr at produsenten garanterer at kvaliteten er på sitt beste før denne datoen. Maten kan fortsatt være helt fin å spise etter best før-datoen, men kvaliteten kan være noe redusert (for eksempel kan brødet være litt tørt).

Bruk sansene dine!

Før du kaster mat som har gått ut på best før-dato, bruk sansene:

1. Se: Ser maten normal ut? Ingen mugg eller misfarging?
2. Lukt: Lukter den normalt? Ingen sur eller rar lukt?
3. Smak: Smaker den normalt? (Bare hvis den ser og lukter bra)

Hvis maten ser, lukter og smaker bra, er den sannsynligvis trygg å spise, selv om best før-datoen har passert.

FIFO-prinsippet

FIFO står for First In, First Out, som betyr "forst inn, forst ut". Dette er et viktig prinsipp for å redusere matsvinn både hjemme og i profesjonelle kjøkken.

Slik fungerer FIFO:

1. Når du setter nye varer inn i kjøleskapet eller skapet, setter du dem bakerst.
2. De eldste varene, som ble kjopt først, står fremst.
3. Du bruker alltid varene som står fremst først, fordi de har kortest holdbarhet.

Dette prinsippet brukes i alle profesjonelle kjøkken, restauranter og dagligvarebutikker. På skolen i mat og helse-timen bruker vi også FIFO når vi organiserer kjøleskapet.

Eksempel på FIFO hjemme:

Du har en kartong melk i kjøleskapet med best før 15. mars. Du kjoper en ny kartong med best før 22. mars. Den nye kartongen settes bakerst, og du bruker opp den som gårder ut 15. mars først.

Tips for god oppbevaring:

- Hold kjøleskapet på 4 grader eller kaldere
- Oppbevar rå mat (som kjøtt) nederst i kjøleskapet så den ikke drypper på andre varer
- Bruk lufttette bokser til rester
- Frys ned mat du ikke rekker å bruke før den går ut
- Hold orden i skuffer og skap slik at du ser hva du har

Restemat - fra rester til nye måltider

En av de beste måtene å redusere matsvinn på er å bruke restene fra måltidet til å lage ny og god mat. Restemat trenger ikke være kjedelig - det kan faktisk bli noen av de beste måltidene!

Gode resteretter:

- Stekt ris: Bruk gårsdagens ris med grønnsaker, egg og soyasaus.
- Wraps og quesadillas: Fyll med rester av kjøtt, grønnsaker og ost.
- Suppe: Kok grønnsaker som begynner å bli slappe, med buljong.
- Omelett: Legg i restegrønnsaker, ost og skinke.
- Pai eller grateng: Bland rester med egg og fløte i en form.
- Smoothie: Bruk frukt som er overmodne - de er ekstra søte og perfekte i smoothie.
- Brødsmuler: Tørt brød kan rives til brødsmuler som brukes til panering.

Triks for å redusere matsvinn:

1. Planlegg måltidene: Lag en ukeplan og handleliste før du går i butikken.
2. Handle smart: Ikke handle når du er sulten, og følg handlelisten.
3. Lag riktige porsjoner: Lær deg hvor mye du og familien spiser.
4. Frys ned: Mat du ikke rekker å spise, kan fryses ned før den går ut.
5. Bruk apper: Det finnes apper som Too Good To Go der du kan kjøpe mat butikker ellers ville kastet.
6. Del med andre: Har du for mye mat, del med naboer eller venner.

Oppsummering

- Matsvinn er spiselig mat som kastes i stedet for å bli spist. I Norge kastes over 400 000 tonn mat årlig.
- Matsvinn er et problem for klima (klimagassutslipp), økonomi (bortkastede penger) og etikk (mange mangler mat).
- Best før-dato betyr at maten har best kvalitet før datoen, men kan ofte spises etter. Siste forbruksdag betyr at maten kan være helsefarlig etter datoen.
- FIFO (First In, First Out) betyr at du bruker den eldste maten først. Nye varer settes bakerst.
- Restemat er en utmerket måte å redusere matsvinn på. Rester kan bli til nye, gode retter som stekt ris, suppe, wraps og smoothie.
- Du kan redusere matsvinn ved å planlegge måltider, handle smart, oppbevare mat riktig og bruke sansene før du kaster mat.