2.2 Oppbevaring av mat
Lær om riktig oppbevaring av mat for å unngå matsvinn og sykdom.
Oppbevaring av mat
Riktig oppbevaring av mat er avgjorende for å holde maten trygg og frisk. Feil oppbevaring kan fore til at bakterier vokser raskt og gjor maten farlig å spise. Riktig oppbevaring reduserer også matsvinn, som er et stort miljoproblem.
I dette kapittelet skal du lære om de ulike temperaturssonene, hvordan du organiserer kjoleskapet, forskjellen på datomerking, og hvordan du oppbevarer ulike typer mat på best mulig måte.
Faresonen er temperaturområdet mellom 4 og 60 grader Celsius. I dette temperaturområdet vokser og formerer bakterier seg raskest. Mat som står i faresonen i mer enn 2 timer bør kastes. Ved 37 grader (kroppstemperatur) kan bakterier doble seg på bare 20 minutter.
Temperaturssonene
Temperatur er den viktigste faktoren for å kontrollere bakterievekst i mat. Her er de viktigste temperaturene du må kjenne til:
| Sone | Temperatur | Hva skjer |
|---|---|---|
| Frysing | -18 grader C eller kaldere | Bakterier er inaktive (men dor ikke). Maten holder seg i måneder. |
| Kjøling | 0-4 grader C | Bakterievekst er sterkt redusert. Maten holder seg i dager. |
| Faresonen | 4-60 grader C | Bakterier vokser raskt! Maks 2 timer. |
| Varmholding | Over 60 grader C | De fleste bakterier dor eller vokser ikke. |
| Koking/steking | Over 70-75 grader C | De fleste sykdomsfremkallende bakterier drpes. |
Viktige temperaturregler:
- Kjoleskapet bør holde 0-4 grader C. Sjekk med et termometer.
- Fryseren bør holde minus 18 grader C eller kaldere.
- Varm mat bør kjøles ned og settes i kjoleskapet innen 2 timer.
- Mat som har stått i romtemperatur i mer enn 2 timer bør kastes.
- Ved romtemperatur over 30 grader (sommerdager) gjelder maks 1 time.
En bakterie kan dele seg i to på 20 minutter når temperaturen er i faresonen. Hvis du starter med 1 bakterie, hvor mange bakterier kan det være etter 3 timer?
3 timer = 180 minutter
Antall delinger: 180 / 20 = 9 delinger
Etter hver deling dobles antallet:
- Start: 1 bakterie
- Etter 20 min: 2
- Etter 40 min: 4
- Etter 60 min: 8
- Etter 80 min: 16
- Etter 100 min: 32
- Etter 120 min: 64
- Etter 140 min: 128
- Etter 160 min: 256
- Etter 180 min: 512 bakterier
Formel: 2 opphøyd i 9 = 512
På bare 3 timer har en bakterie blitt til over 500! Og i virkeligheten starter man ikke med bare en bakterie, men ofte tusenvis. Derfor er det så viktig å ikke la mat stå i faresonen.
Hva er riktig temperatur for kjoleskapet?
Organisering av kjoleskapet
Det er ulike temperaturer i forskjellige deler av kjoleskapet. Ved å plassere matvarene riktig, holder de seg lenger og risikoen for kryssforurensning reduseres.
Øverste hylle (1-3 grader C):
- Rester og ferdiglaget mat
- Drikke
- Ferdigvarer som pålegg, ost og yoghurt
Midterste hylle (3-5 grader C):
- Meieriprodukter (melk, rømme, kremost)
- Egg
- Hermetikk som er åpnet
Nederste hylle (kaldest, 0-2 grader C):
- Råt kjøtt og fjærrfe (i lukket beholder)
- Rå fisk (i lukket beholder)
- Råvarer med kort holdbarhet
Gronnsakssskuffen:
- Frukt og grønnsaker
- Disse trenger litt høyere luftfuktighet
Døren (varmeste sonen, 5-8 grader C):
- Drikke, juice
- Sauser og dressinger
- Syltetøy
Hvorfor råt kjøtt nederst?
Hvis det lekker væske fra råt kjøtt, drypper det ikke ned på andre matvarer. Dette forebygger kryssforurensning.
"Best før" betyr at maten er av best kvalitet før denne datoen, men den kan ofte spises etter. Bruk sansene (se, lukt, smak) for å vurdere. "Siste forbruksdag" betyr at maten ikke bør spises etter denne datoen av helsemessige grunner. Gjelder lett bedervelig mat som ferskt kjøtt og fisk.
Du finner følgende matvarer i kjoleskapet:
a) Yoghurt med "best før 12.03"
b) Kyllingfilet med "siste forbruksdag 10.03"
c) Ost med "best før 05.03"
Dagens dato er 13. mars. Hvilke kan du spise?
a) Yoghurt (best før 12.03): Kan trolig spises. "Best før" handler om kvalitet, ikke sikkerhet. Åpne den, lukt og smak. Yoghurt holder seg ofte godt noen dager etter best før-datoen hvis den har vært kjølig oppbevart.
b) Kyllingfilet (siste forbruksdag 10.03): Må kastes! "Siste forbruksdag" handler om matsikkerhet. Kylling som er 3 dager over siste forbruksdag kan inneholde farlige bakterier som salmonella.
c) Ost (best før 05.03): Kan trolig spises. Hard ost holder seg lenge etter best før-datoen. Sjekk at det ikke er mugg (utover eventuelt naturlig mugg på muggost). Smak og lukt på den.
Hva er forskjellen mellom 'best før' og 'siste forbruksdag'?
Frysing av mat
Frysing er en utmerket måte å forlenge matens holdbarhet på. Ved minus 18 grader er bakteriene inaktive og maten kan holde seg i måneder.
Regler for frysing:
- Frys maten så raskt som mulig etter kjøp eller tilberedning
- Del opp i porsjoner før frysing - da kan du tine bare det du trenger
- Merk poser og bokser med innhold og dato
- Fyll ikke fryseren for full - luft må sirkulere
Holdbarhet i fryseren (ved minus 18 grader C):
| Matvare | Holdbarhet |
|---|---|
| Kjøtt (råt) | 6-12 måneder |
| Kylling (rå) | 6-9 måneder |
| Fisk (rå) | 3-6 måneder |
| Kokt mat/rester | 2-3 måneder |
| Brød | 3 måneder |
| Grønnsaker (blancherte) | 8-12 måneder |
Tining av mat:
- Best: Tin i kjoleskapet over natten (tryggest)
- OK: Tin i mikroboolgeovn (spis umiddelbart etterpå)
- OK: Tin under kaldt rennende vann
- ALDRI: Tin på kjøkkenbenken i romtemperatur (faresonen!)
- ALDRI: Frys ned igjen mat som har vært tint, med mindre den er varmebehandlet først
Familien til Nora lager ofte for mye middag og kaster mye mat. Hvordan kan de bruke kjoleskapet og fryseren bedre for å redusere matsvinn?
Noras familie kan gjore følgende:
1. Kjøl ned rester raskt: Sett restene i rene beholdere og i kjoleskapet innen 2 timer etter måltidet.
2. Spis rester innen 2-3 dager: Rester i kjoleskapet bør spises innen 2-3 dager. Varm dem opp til minst 70 grader.
3. Frys ned det de ikke rekker å spise: Hvis de vet at de ikke spiser restene i loppet av 2-3 dager, bør de fryse dem ned samme dag. Merk med innhold og dato.
4. Del opp i porsjoner: Frys ned i porsjoner så de kan tine bare det de trenger neste gang.
5. Ha en plan: Sjekk kjoleskapet før handleturen og planlegg måltider ut fra hva som må brukes først.
På denne måten reduserer familien matsvinn og sparer penger.
Hvorfor bør råt kjøtt oppbevares nederst i kjoleskapet?
Oppbevaring av ulike matgrupper
Frukt og grønnsaker:
- De fleste grønnsaker oppbevares i grønnsaksskuffen i kjoleskapet
- Bananer, tomater og poteter bør oppbevares i romtemperatur
- Poteter oppbevares mørkt (lys gir grønne flekker som inneholder solanin)
- Lok og hvitløk oppbevares tørt og kjølig
Brød:
- Brød holder seg best i romtemperatur i brødboks
- Ikke oppbevar brød i kjoleskapet - det tørker ut raskere
- Frys ned brød du ikke bruker innen et par dager
Meieriprodukter:
- Alltid i kjoleskapet
- Lukk igjen etter bruk
- Melk og yoghurt bør brukes før best før-dato
Tørrvarer:
- Mel, sukker, pasta, ris, hermetikk oppbevares tørt i romtemperatur
- Etter åpning: lukk godt og bruk innen rimelig tid
- Sjekk for skadedyr som mel-møll
Matsvinn
I Norge kaster vi ca. 450 000 tonn mat hvert år. Mye av dette er unodvendig. Ved å oppbevare mat riktig, forstå datomerking og planlegge innkjøp kan hver familie redusere matsvinn betydelig.
Forklar hva faresonen er og hvorfor den er så viktig for mattrygghet. Gi to eksempler på situasjoner der mat kan havne i faresonen.
Tegn en enkel skisse av et kjoleskap og vis hvor du ville plassert følgende matvarer: rå kylling, melk, ost, epler, middagsrester, yoghurt og saus. Forklar hvorfor du plasserer dem der du gjor.
Familien din har nettopp kommet hjem fra butikken med følgende varer: frossen pizza, kyllingfileter, melk, bananer, poteter og hermetiske bønner. Beskriv hvordan du ville oppbevart hver vare og begrunn valget.
Oppsummering
- Faresonen (4-60 grader C) er temperaturområdet der bakterier vokser raskest. Mat bør ikke stå i faresonen i mer enn 2 timer.
- Kjoleskapet bør holde 0-4 grader. Plasser råt kjøtt nederst, meieriprodukter på midten og rester øverst.
- Fryseren bør holde minus 18 grader. Merk mat med innhold og dato. Tin mat i kjoleskapet, ikke på benken.
- Best før handler om kvalitet, siste forbruksdag handler om sikkerhet. Forstå forskjellen for å redusere matsvinn.
- Ulike matvarer krever ulik oppbevaring: noen i kjoleskap, noen i fryser, noen i romtemperatur.
- Matsvinn kan reduseres ved riktig oppbevaring, god planlegging og forstælse av datomerking.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.