7.3 Inkludering og tilpasning

Tenk deg at ingenting passet for deg

Forestill deg at du kommer til en gymtime der alle aktivitetene er tilpasset noen helt annerledes enn deg -- noen mye høyere, raskere eller med andre forutsetninger. Hvordan ville det føles? Sannsynligvis frustrerende, kanskje ekskluderende. Dette er en virkelighet mange opplever.

I alle klasser og grupper finnes det forskjeller -- i form, ferdigheter, funksjonsevne, motivasjon og bakgrunn. Inkludering handler om å skape et miljø der alle kan delta, bidra og oppleve mestring, uavhengig av forutsetninger. I dette kapittelet skal du og jeg utforske hva inkludering egentlig betyr i praksis, hvordan aktiviteter kan tilpasses med et nyttig verktøy som heter STEP-modellen, hva paraidrett er, og hvorfor mangfold faktisk er en styrke -- også i fysisk aktivitet.

Fra å være til stede til å være inkludert

Det aller viktigste å forstå er at inkludering er mye mer enn bare å la alle være til stede. Det finnes faktisk en trapp av nivåer. På det laveste, ekskludering, deltar personen ikke i det hele tatt, men sitter på sidelinjen. Ved segregering er personen adskilt fra de andre, i en egen gruppe med helt andre aktiviteter. Ved integrering er personen til stede i gruppen, men aktivitetene er ikke tilpasset, så personen deltar ikke reelt. Og ved ekte inkludering er aktivitetene tilpasset slik at alle kan delta meningsfullt, og mangfoldet anerkjennes som en styrke.

Forskjellen mellom integrering og inkludering er altså avgjørende: ved integrering er man bare til stede, mens ved inkludering kan man faktisk delta og oppleve mestring. Ekte inkludering krever derfor at vi snur tankegangen. I stedet for å spørre «kan denne personen delta i vår aktivitet?», bør vi spørre «hvordan kan vi tilpasse aktiviteten slik at alle kan delta?»

Hvorfor er dette så viktig? Fordi alle har rett til å delta -- FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne slår fast at alle har rett til idrett og fysisk aktivitet. De positive helseeffektene av bevegelse gjelder alle mennesker. Felles aktiviteter bygger vennskap og tilhørighet. Når grupper er mangfoldige, lærer alle noe -- om tilpasning, samarbeid og respekt. Og ikke minst fortjener alle å oppleve mestring i fysisk aktivitet.

STEP-modellen og paraidrett

Nøkkelen til inkludering er tilpasning, og et nyttig verktøy heter STEP-modellen. Bokstavene står for fire ting du kan justere. S er Space, altså plass -- du kan gjøre banen større eller mindre, lage soner med ulike regler, eller tilpasse avstander. T er Task, altså oppgaven -- du kan endre reglene, tillate ulike måter å gjennomføre på, som å kaste i stedet for å sparke, eller gi ulike roller. E er Equipment, altså utstyr -- du kan bruke lettere eller større baller, lavere nett eller mål. Og P er People, altså mennesker -- du kan variere gruppestørrelse, bruke makkerpar eller gi ulike roller. Skal en klasse spille håndball der én elev sitter i rullestol og én har brukket armen, kan du for eksempel gjøre banen mindre, innføre en regel om at alle må berøre ballen før de scorer, bruke en mykere ball som er lett å fange med én hånd, og lage jevne lag med ulike roller.

Når vi snakker om idrett tilpasset funksjonsnedsettelser, snakker vi om paraidrett. Forstavelsen «para» betyr «ved siden av» og understreker at paraidrett er likeverdig med annen idrett. De paralympiske leker er verdens største idrettsarrangement for utøvere med nedsatt funksjonsevne, og arrangeres annethvert år rett etter de olympiske lekene, på samme arena og med samme standard. Her finner vi idretter som rullestolbasketball, sittende volleyball med lavere nett, boccia, goalball for synshemmede med bjeller i ballen, og para-langrenn.

Et sentralt prinsipp i paraidrett er klassifisering. Utøvere med lignende funksjonsevne konkurrerer mot hverandre, slik at det er ferdighet og innsats som avgjør -- ikke grad av funksjonsnedsettelse. I Norge er paraidrett bevisst organisert under Norges idrettsforbund, sammen med all annen idrett, nettopp for å fremme inkludering: idretten skal være for alle, i samme organisasjon. Å prøve en paraidrett selv, for eksempel sittende volleyball på gulvet, lærer oss hvor fysisk krevende det faktisk er, og gir respekt for parautøvernes ferdigheter og innsats.

Mangfold som styrke -- og ditt ansvar

I enhver klasse finnes det alltid forskjeller. Noen er raske, andre er sterke. Noen er gode i lagspill, andre i individuelle aktiviteter. Noen har mye idrettserfaring, andre lite, og noen har fysiske utfordringer som påvirker bevegelse. Dette mangfoldet kan oppleves som en utfordring -- men det er først og fremst en stor styrke. For læringsmiljøet fremmer mangfold kreativitet, fordi man finner nye løsninger; alle kan bidra med noe unikt, og man lærer samarbeid, tilpasning, empati og respekt. For den enkelte styrker det selvfølelsen å oppleve at man er verdsatt slik man er, og det å møte ulikhet utvider perspektivet.

Men her kommer kanskje det viktigste poenget i hele kapittelet: inkludering er ikke bare lærerens eller trenerens ansvar -- det er alles ansvar, også ditt. Som elev kan du bidra på mange måter. Du kan anerkjenne ulikhet og akseptere at folk er forskjellige, og at det er en styrke. Du kan tilpasse deg og være villig til å endre leker så alle kan delta. Du kan oppmuntre ved å gi positiv tilbakemelding til alle, ikke bare de flinkeste. Du kan inkludere aktivt ved å invitere med dem som står utenfor og sende pasninger til alle, ikke bare de beste. Du kan snakke opp og si fra hvis noen blir utelatt eller ertet. Og du kan respektere ved aldri å latterliggjøre andres ferdigheter eller kropp.

Tenk tilbake på situasjoner du har sett i gymtimen. Kanskje en lagaktivitet der de «dårligste» aldri fikk ballen -- det var integrering, ikke inkludering. Eller kanskje en gang læreren tilpasset aktiviteten slik at alle fikk en rolle, og hele klassen blomstret. Forskjellen ligger ofte i de små valgene hver enkelt av oss tar. Når du bevisst inkluderer, sender pasninger til alle og heier på dem som strever, er du med på å skape nettopp det miljøet der mangfold blir en styrke -- for alle.

Oppsummering

Inkludering betyr at alle kan delta meningsfullt, oppleve mestring og føle seg verdsatt -- det er mer enn bare å være til stede. Det er stor forskjell på ekskludering, segregering, integrering og inkludering.

STEP-modellen er et verktøy for å tilpasse aktiviteter ved å justere Space, Task, Equipment og People. Paraidrett er likeverdig idrett for personer med nedsatt funksjonsevne, med klassifisering som sikrer rettferdig konkurranse, og i Norge organisert sammen med all annen idrett.

Mangfold er en styrke som fremmer kreativitet, samarbeid og respekt. Og husk det viktigste: inkludering er alles ansvar. Du kan bidra ved å anerkjenne ulikhet, tilpasse deg, oppmuntre, inkludere aktivt og respektere alle -- og de små valgene dine former hele klassemiljøet.