5.3 Livredning i praksis

Når sekunder avgjør liv

Hvert år drukner rundt 100 mennesker i Norge. Mange av disse ulykkene kunne vært unngått, og i flere tilfeller kunne livet vært reddet av noen som var til stede og visste hva de skulle gjøre. Kanskje blir du en gang den personen. Som 9.-klassing skal du lære praktisk livredning -- ikke bare i bassenget, men i situasjoner som kan oppstå ute i naturen: ved sjøen, i elver, på isen og ved brygger.

Livredning handler først og fremst om å redde uten å sette deg selv i fare. Det er et avgjørende poeng vi skal komme tilbake til hele veien, for en person i nød i vannet er ofte i panikk og kan dra redderen under vann. Derfor må du kjenne trygge redningsteknikker -- og vite både når du skal gå i vannet, og når du absolutt ikke skal det. I dette kapittelet skal du og jeg gå gjennom livredningskjeden, grunnprinsippene for redning, hvordan du frakter en person gjennom vannet, og de spesielle utfordringene ved is og elver.

Livredningskjeden og prinsippet rekke-kaste-ro-svøm

En redningsaksjon følger en bestemt rekkefølge som kalles livredningskjeden, med fire ledd. Først kommer forebygging -- å unngå at ulykken skjer i det hele tatt, for eksempel ved å vurdere risiko og bruke redningsvest. Så kommer varsling -- ring 113 for medisinsk nødhjelp eller 112 for politi, umiddelbart. Deretter redning -- få personen ut av vannet. Og til slutt førstehjelp til hjelpen kommer. Hvert ledd er viktig.

Selve redningen følger et eget prinsipp som du må kunne utenat: rekke, kaste, ro, svøm. Rekkefølgen er ikke tilfeldig -- den handler om å beskytte redderen, og den går fra det tryggeste til det farligste. Det tryggeste er å rekke ut noe fra land: du legger deg på magen ved vannkanten, holder fast i noe med den ene hånden, og rekker ut en gren, en stang, et tau, en jakke eller et belte. Kan du ikke nå, går du videre til å kaste noe som flyter -- en livbøye, et tau, en kanne -- og sikter litt forbi personen. Hvis det ikke fungerer, kan du ro ut med båt, kano, kajakk eller SUP, og la personen gripe akterenden. Aller sist, som siste utvei, kan du svømme -- men da alltid med et flytende hjelpemiddel mellom deg og den nødstedte.

Hvorfor er denne rekkefølgen så viktig? Fordi en redder som selv drukner, ikke kan hjelpe noen. De fleste vellykkede redninger skjer faktisk fra land, uten at redderen går i vannet i det hele tatt. Ser du for eksempel en person falle i fra en brygge, roper du etter noen som kan ringe 113, legger deg på magen på bryggen, holder fast i en stolpe, og rekker ut et belte eller en jakke mens du snakker rolig: «Se på meg. Grip tak. Jeg drar deg inn.» Du hopper ikke i vannet med mindre det er absolutt siste utvei.

Transportgrep og isredning

Noen ganger må du likevel ut i vannet og frakte en person til land. Da bruker du et transportgrep som holder den nødstedtes hode over vann og lar deg svømme. Det vanligste er trettgrepet, eller nakketransport: du legger hånden under personens nakke eller hake, løfter ansiktet over vann mens personen ligger på ryggen, og svømmer ryggsvømming med beinspark og én fri arm. For en utmattet, men bevisst person kan du bruke trøttsvømmergrepet, der personen legger hendene på skuldrene dine bakfra mens du svømmer brystsvømming. Og i kroppstransport legger du armen under den nødstedtes armhule og diagonalt over brystet, og svømmer sidelengs. Felles for alle: hold alltid hodet over vann, svøm mot nærmeste trygge punkt, og kommuniser rolig. Skulle en person i panikk likevel gripe tak i deg og forsøke å klatre på deg, gjør du noe som virker mot intuisjonen, men som fungerer: du dykker under vann. Personen vil instinktivt søke oppover mot overflaten og slippe taket, slik at du kommer fri og kan nærme deg på nytt med et hjelpemiddel.

Om vinteren er isredning en alvorlig utfordring. Is kan se trygg ut, men ha tynne partier der strøm, kilder eller temperaturforskjeller svekker den. Som hovedregel kreves minst 10 centimeter blank, blå is for å gå på, og hvit snøis er svakere. Is nær land, bekkeløp og broer er ofte svakere, så du bør sjekke tykkelsen flere steder med isbor.

Går noen gjennom isen, gjelder klare regler. Den som er i vannet, bør ikke få panikk -- du har faktisk 1 til 3 minutter med full funksjon i begynnelsen. Du sparker med beina, legger armene opp på iskanten, og prøver å sparke deg opp horisontalt i stedet for å dra deg vertikalt opp. Når du er oppe, ruller du vekk fra hullet i stedet for å reise deg, for å fordele vekten. Som redder ringer du 113 først, og går ikke ut på usikker is. I stedet ligger du flatt på magen og kryper eller glir utover, slik at vekten fordeles over et større areal. Du rekker ut noe langt -- en stige, et tau, en stokk -- eller lager en menneskekjede med flere personer liggende på magen, og drar personen horisontalt opp før dere ruller vekk fra hullet sammen. Etterpå er personen sterkt nedkjølt, så du fjerner våte klær, pakker inn i teppe, og varmer ikke opp for raskt -- og ambulanse er alltid nødvendig.

Elver, strøm og kuldesjokk

Elver og strømmende vann er spesielt farlige, fordi strømmen kan dra deg med og gjøre det umulig å svømme tilbake. Faremomentene er mange: selv moderat strøm kan være umulig å svømme mot, vannet er ofte kaldt selv om sommeren, understrømmer kan presse deg ned ved fosser og terskler, og steiner og trær kan fange deg fast.

Faller du selv i en elv, finnes det en klar selvbergingsteknikk. Du legger deg på ryggen med føttene nedstrøms, slik at beina -- ikke hodet -- treffer steiner først. Du holder armene ut til sidene for stabilitet og styrer mot nærmeste bredd, men prøver aldri å reise deg i sterk strøm, fordi strømmen da kan presse deg under. I stedet lar du strømmen ta deg til et roligere parti der du kan komme til land. Skal du redde noen fra land, følger du personen langs bredden, kaster et tau eller en gren nedstrøms slik at strømmen fører dem mot hjelpemiddelet, og går aldri uti elven selv -- strømmen er sterkere enn du tror.

En ting du må forstå uansett hvor noen faller i kaldt vann, er kuldesjokk. Det er kroppens umiddelbare reaksjon på plutselig nedkjøling. I løpet av de første 1 til 3 minuttene får du ukontrollert hyperventilering -- rask, gispende pust -- samt økt hjertefrekvens og blodtrykk. Dette er den aller farligste fasen, fordi du kan puste inn vann hvis hodet er under i dette øyeblikket. Etter kuldesjokket har du cirka 10 til 15 minutter med fungerende muskler før de svikter, og rundt 30 minutter før bevisstløshet inntreffer av nedkjøling. Det viktigste en person i kaldt vann kan gjøre, er derfor å holde hodet over vann og fokusere på å kontrollere pusten de første 60 sekundene, ikke svømme med mindre land er svært nært, finne noe å holde fast i, og trekke knærne opp mot brystet for å bevare varmen. Og uansett situasjon: ring 113 så tidlig som mulig.

Oppsummering

Livredningskjeden -- forebygging, varsling, redning og førstehjelp -- gir deg en plan i en nødsituasjon, og du ringer alltid 113 så tidlig som mulig. Grunnprinsippet rekke, kaste, ro, svøm prioriterer redderens sikkerhet, fra tryggest til farligst, der svømming er siste utvei.

Må du frakte noen, bruker du transportgrep som holder hodet over vann, og dykker under hvis en person i panikk griper tak i deg. Ved isredning fordeler du vekten ved å ligge flatt, rekker ut noe langt og ruller vekk fra hullet. Ved elveredning følger du personen langs bredden og kaster hjelpemiddel nedstrøms -- aldri uti elven selv.

Kuldesjokk gjør de første minuttene i kaldt vann farligst, så det viktigste er å kontrollere pusten og holde hodet over vann. Husk gjennom alt: du kan ikke hjelpe noen hvis du selv blir et offer.