5.3 Livredning i vann

En ferdighet som bokstavelig talt redder liv

Hvert eneste år drukner mennesker i Norge, og mange av disse ulykkene kunne vært unngått. Å kunne livredning er en ferdighet som bokstavelig talt kan redde liv. Men her er det aller viktigste prinsippet, det du må huske framfor alt annet: du skal aldri sette deg selv i fare for å redde andre.

Hvorfor er dette så viktig? Fordi en livredder som selv kommer i nød, blir et ekstra problem i stedet for en løsning. I stedet for én person i fare, har du nå to. Derfor finnes det en hel verktøykasse av metoder – fra å redde noen helt fra land, til å svømme ut som aller siste utvei – slik at du alltid kan velge den tryggeste.

I denne fortellingen skal du og jeg gå gjennom hvordan du gjenkjenner at noen faktisk holder på å drukne, de ulike redningsteknikkene fra tryggest til mest risikabel, og hvordan du nærmer deg og berger en person hvis du må svømme ut. Men gjennom alt sammen gjelder den ene regelen: din egen sikkerhet kommer først.

Livredningskjeden og å gjenkjenne en som drukner

Livredning følger en kjede med fem steg. Først forebygging – å unngå ulykken ved å følge baderåd og bruke redningsvest. Så observasjon – å se at noen er i nød. Deretter alarmering – å ringe 113 for medisinsk nødhjelp eller 110 for brannvesen og sjøredning. Så selve redningen med riktig metode. Og til slutt førstehjelp til hjelpen kommer.

Men her kommer noe overraskende: det er ofte vanskelig å se at noen holder på å drukne. I filmer roper og veiver folk med armene, men i virkeligheten er drukning som regel stille. En person i nød har hodet lavt i vannet, ofte med munnen i vannlinjen, eller tiltet bakover med åpen munn. Øynene er gjerne glassaktige eller lukket. Personen klarer ikke å rope om hjelp, fordi all energi går til å puste. Armene presser ned i vannet ved sidene for å holde seg oppe, kroppen står vertikalt uten beinspark, og det kan se ut som personen klatrer en usynlig stige.

Det er viktig å skille mellom to ting. En svømmer i problemer kan fortsatt rope, vinke og bevege seg bevisst, og kan hjelpe seg selv hvis han får noe å holde i. En person som drukner har derimot mistet evnen til å hjelpe seg selv – han kan verken rope, vinke eller svømme mot deg. Og tiden er knapp: en person som drukner kan bare holde seg på overflaten i 20–60 sekunder. Rask handling er avgjørende. Ser du noen ligge stille med ansiktet ned, vurderer du først om det er trygt for deg, roper om hjelp og ber noen ringe 113, og prøver å nå personen fra land før du eventuelt går videre til mer risikable metoder.

Redningsteknikker – fra tryggest til mest risikabel

I livredning bruker vi et enkelt og livsviktig prinsipp: rekke – kaste – ro – svømme. Du starter alltid med den tryggeste metoden, og går bare videre til en mer risikabel hvis den forrige ikke er mulig.

Den tryggeste er å rekke, altså rekkeredning. Du strekker ut noe fra land som den nødstedte kan gripe – en hånd, en gren, en stokk, et håndkle eller et belte. Legg deg ned på magen ved kanten så du ikke selv blir dratt uti, hold godt fast med den andre hånden, og trekk personen forsiktig inn. Den nest tryggeste er å kaste, kalt kasteredd. Du kaster et flytemiddel eller tau – en redningsbøye, eller improviserte ting som en tom vannkanne, en ball eller en lukket sekk. Rull ut tauet ved siden av deg så det ikke floker seg, hold tauenden, og kast så bøyen lander rett forbi personen, slik at du kan trekke ham inn. Kasteredd er trygt fordi du selv står på land.

Nest mest risikabelt er å ro: har du tilgang til båt, kano eller surfebrett, kan du ro ut og la personen holde i farkosten – men la ham ikke klatre opp i en liten båt, som kan velte. Aller mest risikabelt er å svømme, svømmeredning, som bare brukes som siste utvei og kun av trente svømmere. Ta alltid med et flytemiddel, tilnærm deg personen bakfra, og gi ham flytemiddelet – la ham aldri ta tak i deg direkte. Tenk deg at du er ved et offentlig bad og ser en person slite ti meter ute, mens en redningsbøye henger på veggen: da roper du at hjelp er på vei, ber noen ringe 113, tar bøyen, ruller ut tauet, kaster så den lander rett forbi personen, og trekker rolig inn.

Svømmeredning – tilnærming og berging

Hvis du faktisk må svømme ut til en person i nød – som siste utvei, og bare hvis du er en trent svømmer – er det helt avgjørende hvordan du gjør det. Du svømmer crawl eller brystsvømming ut mot personen, men stopper 2–3 meter unna for å vurdere situasjonen. Snakk rolig: «Jeg skal hjelpe deg, slapp av.» Deretter svømmer du rundt og tilnærmer deg bakfra, og gir personen et flytemiddel hvis du har et.

Men hvorfor bakfra? Fordi en person i panikk instinktivt vil gripe tak i det som er nærmest og klatre oppå det. Kommer du forfra, kan personen presse deg under vann. Derfor er tilnærming alltid bakfra et grunnprinsipp – det handler om din egen sikkerhet.

Når du skal berge personen inn til land, finnes det ulike teknikker. Hakegrepet er det vanligste for bevisstløse: du plasserer deg bak personen, legger hånden under haken så hodet holdes over vann, og svømmer ryggsvømming med beinspark og én arm inn. For en bevisst, men utslitt person kan du bruke trøttsvømmertaket, der personen legger hendene på skuldrene dine eller får et flytemiddel mens du svømmer brystsvømming inn. Og skulle en person i panikk likevel gripe tak i deg, bruker du en frigjøringsteknikk: dykk under vann, så slipper personen instinktivt for å holde seg oppe, drei deg ut av grepet, svøm bak personen, og prøv igjen med tilnærming bakfra. Gjennom alt dette er målet å berge den andre uten å bli dratt ned selv.

Oppsummering

Nå vet du hvordan du kan redde liv ved vann uten å bli et nytt offer selv. Livredningskjeden har fem steg: forebygging, observasjon, alarmering, redning og førstehjelp. Husk at drukning ofte er stille, og at en person bare holder seg oppe i 20–60 sekunder – rask handling teller.

Bruk alltid den tryggeste metoden etter prinsippet rekke – kaste – ro – svømme, og start fra land. Må du svømme ut, gjør det bare hvis du er en trent svømmer, ta med et flytemiddel, og tilnærm deg alltid bakfra. Aller viktigst gjennom alt: du skal aldri sette deg selv i fare for å redde andre.