7.5 Urfolksreligioner i verden

Urfolksreligioner i verden

Over hele verden har urfolk utviklet rike religiøse tradisjoner gjennom tusenvis av år. Disse tradisjonene har ofte blitt oversett, misforstått eller nedvurdert av europeiske kolonimakter, som kalte dem «primitive» eller «hedenske». I virkeligheten er urfolksreligioner dype, komplekse og sofistikerte åndelige tradisjoner som rommer viktig visdom om menneskets forhold til naturen og til hverandre.

I dette kapittelet skal vi utforske noen av verdens urfolksreligioner. Vi bruker begrepene «urfolksreligioner» eller «tradisjonelle religioner» -- aldri nedvurderende begreper. Disse religionene fortjener samme respekt som kristendom, islam og andre verdensreligioner.

Fellestrekk i urfolksreligioner

Selv om urfolksreligioner er svært ulike fra sted til sted, finnes det noen fellestrekk som går igjen i mange tradisjonelle religioner:

Natur og åndelighet henger sammen: I de fleste urfolksreligioner er naturen ikke bare en ressurs -- den er hellig og levende. Fjell, elver, trær og dyr kan ha åndelige kvaliteter. Mennesket er en del av naturen, ikke adskilt fra den.

Forfedrekult: Mange urfolksreligioner ærer forfedrene og tror at de døde fortsetter å påvirke de levendes liv. Forfedreåndene kan beskytte, veilede eller straffe.

Muntlig overlevering: Kunnskap overføres gjennom fortellinger, sanger, ritualer og seremonier, ikke gjennom hellige skrifter. Eldre mennesker har en spesielt viktig rolle som kunnskapsbærere.

Sjamanisme eller religiøse spesialister: Mange urfolk har religiøse spesialister -- sjamaner, medisinmenn eller -kvinner, eldste -- som formidler mellom mennesker og åndeverden.

Helhetlig verdenssyn: Religion, kultur, samfunn og dagligliv er ikke adskilte sfærer, men deler av en helhet. Det finnes ofte ikke et eget ord for «religion» fordi åndeligheten gjennomsyrer alt.

Aboriginsk åndelighet -- Australia

Australia ble befolket for minst 65 000 år siden, og aboriginernes religiøse tradisjoner er blant verdens eldste kontinuerlige åndelige tradisjoner.

Sentralt i aboriginsk åndelighet er Drømmetiden (The Dreaming). Drømmetiden er ikke bare fortid -- den er en evig, tidløs dimensjon der forfedreåndene skapte verden. De forfedrene vandret over landet, og der de gikk, skapte de fjell, elver, dyr og planter. Sporene de etterlot seg kalles songlines (sanglinjer) -- usynlige stier over landskapet som kan «synges» gjennom fortellinger og sanger.

Aboriginsk religion er dypt knyttet til landet. Bestemte steder i landskapet er hellige fordi de er forbundet med Drømmetidsforfedrene. Ayers Rock (Uluru) er et av de mest kjente eksemplene -- det er et hellig sted for Anangu-folket.

Ritualer og seremonier spiller en stor rolle. Gjennom dans, sang, kroppsbemalinger og fortellinger gjenopplever aboriginer hendelsene fra Drømmetiden og opprettholder forbindelsen med forfedrene og landet.

Aboriginerne ble hardt rammet av den britiske koloniseringen fra 1788. Deres land ble tatt, kulturen undertrykt, og barn ble tvangsfjernet fra familiene sine (de såkalte «Stolen Generations»). Likevel lever aboriginsk åndelighet videre og opplever i dag en revitalisering.

Maorienes tradisjoner -- Aotearoa (New Zealand)

Maoriene er urfolket i Aotearoa (New Zealand) og kom til øyene for rundt 700-800 år siden med kanoer fra Polynesia. Maorienes religion er en del av den polynesiske religiøse tradisjonen.

Sentrale begreper i maorienes åndelighet:

Mana er en kraft eller åndelig energi som finnes i alt -- mennesker, gjenstander, steder og handlinger. En leder med stor autoritet har mye mana. En kriger som vinner et slag, øker sin mana. Mana kan arves, vinnes og tapes.

Tapu (opprinnelsen til det engelske ordet «taboo») betyr hellig eller forbudt. Noe som er tapu skal behandles med stor respekt. Hellige steder, gjenstander og personer kan være tapu.

Whakapapa er slektslinjer som forbinder mennesker med hverandre, med naturen og med de guddommelige forfedrene. Å kjenne sin whakapapa er avgjørende for maoriisk identitet.

Maorienes religion inkluderer mange guder, blant andre Tane (skogens og lysets gud), Tangaroa (havets gud) og Tu (krigens gud). Skapelsesmyten forteller om hvordan himmel (Ranginui) og jord (Papatuanuku) ble skilt av barna sine for å skape rom for livet.

Den maoriiske kulturen er i dag sterk i New Zealand. Maoriisk språk og tradisjoner er en viktig del av landets identitet, og maoriiske verdier som manaakitanga (gjestfrihet) og kaitiakitanga (forvaltningsansvar for naturen) har bred innflytelse.

Nordamerikanske urfolks tradisjoner

De nordamerikanske urfolkene (ofte kalt «Native Americans» eller «First Nations» i Canada) omfatter hundrevis av ulike folk med ulike språk, kulturer og religiøse tradisjoner. Det er derfor viktig å ikke generalisere, men noen temaer går igjen i mange tradisjoner.

Den store ånd (Great Spirit, Wakan Tanka hos lakotafolket, Gitchi Manitou hos ojibwe) er et begrep for en overordnet, guddommelig kraft i mange nordamerikanske urfolkstradisjoner. Den store ånd gjennomsyrer alt som finnes.

Medisinhjulet er et viktig symbol i mange tradisjoner. Det representerer livets sirkel, de fire himmelretningene, de fire årstidene og balansen i tilværelsen. Medisinhjulet minner om at alt henger sammen.

Visjonssøk (vision quest) er et overgangsrituale i mange tradisjoner, spesielt blant præriefolkene. En ung person drar alene ut i naturen for å faste, be og søke en visjon som gir retning for livet.

Svettehytten (sweat lodge) er et rituale for renselse og bønn. Deltagerne sitter i en liten, dampfylt hytte, synger og ber mens de svetter. Det symboliserer gjenfødelse og åndelig renselse.

De nordamerikanske urfolkene ble utsatt for brutal kolonisering, folkemord, tvangsflytting og forsøk på kulturell utryddelse. Barn ble sendt til internatskoler der de ble straffet for å snakke sitt eget språk. Disse overgrepene har dype paralleller til fornorskingen av samene i Norge. I dag kjemper nordamerikanske urfolk for sine rettigheter og revitaliserer sine tradisjoner.

Tradisjonelle afrikanske religioner

Afrika har et enormt mangfold av tradisjonelle religioner, og det er umulig å beskrive dem som én enhetlig religion. Likevel finnes det noen gjentakende temaer:

En høyeste Gud finnes i mange afrikanske tradisjoner -- en skapergud som ofte har trukket seg tilbake og overlatt det daglige til lavere guder og ånder. Hos yoruba-folket i Nigeria kalles denne guden Olodumare.

Forfedrekult er svært viktig i mange afrikanske religioner. De døde fortsetter å leve som ånder og påvirker de levendes skjebne. Det er viktig å ære forfedrene gjennom ritualer og ofringer.

Samfunnet og fellesskapet står i sentrum. Religionen er ikke en individuell sak, men noe som binder samfunnet sammen. Ubuntu-filosofien fra sørlige Afrika uttrykker dette: «Jeg er fordi vi er.»

Afrikanske tradisjonelle religioner lever side om side med kristendom og islam, som har spredt seg over store deler av kontinentet. Mange afrikanere praktiserer en kombinasjon av tradisjonell religion og en av verdensreligionene. I diasporaen (det vil si blant afrikanere som bor utenfor Afrika) har tradisjonelle afrikanske religioner gitt opphav til nye religioner som voodoo i Haiti og candomble i Brasil.

Oppsummering

Urfolksreligioner er rike, komplekse åndelige tradisjoner som fortjener samme respekt som verdensreligionene. Fellestrekk inkluderer et naturnært verdenssyn, forfedrekult, muntlig overlevering og helhetlig tenkning der religion gjennomsyrer hele livet. Aboriginernes Drømmetid, maorienes begreper om mana og tapu, nordamerikanske urfolks visjonssøk og afrikanske forfedretradisjoner er alle eksempler på dype og sofistikerte religiøse tradisjoner. De fleste urfolk ble utsatt for kolonisering og undertrykkelse av sine tradisjoner, men i dag skjer det revitalisering over hele verden. Urfolks naturforståelse og visdom om bærekraft har fått fornyet aktualitet i en tid med klimaendringer og miljøkrise.