7.5 Urfolksreligioner i verden

Visdom som ble oversett

Over hele verden har urfolk utviklet rike religiøse tradisjoner gjennom tusenvis av år. Altfor lenge ble disse tradisjonene oversett, misforstått eller nedvurdert av europeiske kolonimakter, som kalte dem «primitive» eller «hedenske». I virkeligheten er urfolksreligioner -- også kalt tradisjonelle religioner -- dype og sofistikerte åndelige tradisjoner med viktig visdom om menneskets forhold til naturen og hverandre.

De er vanligvis muntlig overleverte, nært knyttet til naturen og det lokale landskapet, og preget av en helhetlig forståelse der religion, kultur og dagligliv ikke er adskilte sfærer. I denne fortellingen skal du reise fra Australia til New Zealand, fra Nord-Amerika til Afrika, og se hvordan urfolk over hele kloden har formet tro som fortjener samme respekt som de store verdensreligionene.

Felles tråder

Urfolksreligioner er svært ulike fra sted til sted, men noen tråder går igjen. For det første ser de fleste naturen som hellig og levende -- fjell, elver, trær og dyr kan ha åndelige kvaliteter, og mennesket er en del av naturen, ikke herre over den. For det andre er forfedrekult vanlig: de døde lever videre som ånder og kan beskytte eller veilede de levende. For det tredje skjer overleveringen muntlig, gjennom fortellinger, sanger og ritualer, der eldre er viktige kunnskapsbærere. For det fjerde finnes ofte religiøse spesialister som sjamaner eller medisinmenn som formidler mellom mennesker og åndeverden. Og for det femte er verdenssynet helhetlig -- det finnes ofte ikke et eget ord for «religion», fordi åndeligheten gjennomsyrer alt.

La oss se på to konkrete tradisjoner. I Australia, befolket for minst 65 000 år siden, står Drømmetiden (The Dreaming) sentralt i aboriginsk åndelighet. Drømmetiden er ikke bare fortid, men en evig, tidløs dimensjon der forfedreåndene skapte verden. Der de vandret, skapte de fjell, elver og dyr, og sporene de etterlot, kalles songlines -- usynlige stier som kan «synges» gjennom fortellinger. Bestemte steder, som Uluru, er hellige fordi de er knyttet til Drømmetidsforfedrene.

I Aotearoa (New Zealand) har maoriene, som kom fra Polynesia for 700-800 år siden, begreper som mana og tapu. Mana er en åndelig kraft eller energi som finnes i mennesker, steder og handlinger, og som kan arves, vinnes og tapes. Tapu betyr hellig eller forbudt -- noe som er tapu skal behandles med stor respekt. Faktisk kommer det engelske ordet «taboo» fra nettopp tapu. Maoriene har også mange guder, som Tane (skogens gud) og Tangaroa (havets gud).

Fra prærien til Afrika

Reisen fortsetter til Nord-Amerika. De nordamerikanske urfolkene omfatter hundrevis av ulike folk med ulike språk og tradisjoner, så vi må passe oss for å generalisere. Men noen temaer går igjen. Den store ånd (kalt Wakan Tanka hos lakotafolket) er en overordnet guddommelig kraft som gjennomsyrer alt. Medisinhjulet er et viktig symbol som representerer livets sirkel, de fire himmelretningene og balansen i tilværelsen. Visjonssøket (vision quest) er et overgangsrituale der en ung person drar alene ut i naturen for å faste, be og søke en visjon som gir retning for livet. Og svettehytten (sweat lodge) er et rituale for renselse og bønn, som symboliserer gjenfødelse.

Også de nordamerikanske urfolkene ble utsatt for brutal kolonisering, tvangsflytting og forsøk på kulturell utryddelse. Barn ble sendt til internatskoler der de ble straffet for å snakke sitt eget språk -- en historie med tydelige paralleller til fornorskingen av samene i Norge.

Reisen ender i Afrika, som rommer et enormt mangfold av tradisjonelle religioner. Likevel finnes gjentakende temaer. Mange tradisjoner har en høyeste Gud -- en skapergud som ofte har trukket seg tilbake, som Olodumare hos yoruba-folket i Nigeria. Forfedrekulten er svært viktig: de døde lever videre som ånder og påvirker de levendes skjebne. Og fellesskapet står i sentrum, uttrykt i ubuntu-filosofien fra sørlige Afrika: «Jeg er fordi vi er.» Afrikanske tradisjonelle religioner lever i dag side om side med kristendom og islam, og i diasporaen har de gitt opphav til nye religioner som voodoo i Haiti og candomblé i Brasil.

Det som binder alle disse sammen, er at urfolk over hele verden ble utsatt for undertrykkelse av sine tradisjoner -- og at det i dag skjer en revitalisering. Urfolks naturforståelse, der naturen har verdi i seg selv og mennesket har ansvar for kommende generasjoner, har dessuten fått fornyet aktualitet i en tid med klimaendringer.

Oppsummering

I denne fortellingen har du reist verden rundt og sett at urfolksreligioner er rike, komplekse tradisjoner som fortjener samme respekt som verdensreligionene. Fellestrekk er et naturnært verdenssyn, forfedrekult, muntlig overlevering, religiøse spesialister og helhetlig tenkning.

Du møtte aboriginernes Drømmetid og songlines, maorienes begreper mana og tapu, nordamerikanske urfolks visjonssøk, medisinhjul og svettehytter, og afrikanske tradisjoners høyeste Gud, forfedrekult og ubuntu-filosofi.

De fleste urfolk ble utsatt for kolonisering og undertrykkelse, med tydelige paralleller til fornorskingen av samene. I dag skjer det revitalisering over hele verden, og urfolks visdom om naturen og bærekraft har fått fornyet aktualitet i møte med klimakrisen.