1.2 Bibelen -- innhold og bruk

Bibelen -- innhold og bruk

Bibelen er kristendommens hellige skrift og en av de mest utbredte bøkene i verdenshistorien. Den er oversatt til over 700 språk og finnes i milliarder av eksemplarer. For kristne er Bibelen Guds ord og den viktigste kilden til tro, moral og lære.

Men Bibelen er ikke bare én bok -- den er en samling av mange skrifter, skrevet av ulike forfattere over en periode på over tusen år. I dette kapittelet skal vi se på Bibelens oppbygning, sentrale tekster og fortellinger, og hvordan kristne forstår og bruker Bibelen i dag.

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet (GT) er den eldste delen av Bibelen og er i stor grad felles med den jødiske Bibelen (Tanakh). Det ble skrevet på hebraisk og arameisk over en periode fra ca. 1200 til ca. 165 f.Kr. I den protestantiske Bibelen inneholder GT 39 bøker, mens den katolske Bibelen også inkluderer noen tilleggsskrifter (de deuterokanoniske bøkene).

Det gamle testamentet inneholder flere typer tekster:

- Mosebøkene (1.--5. Mosebok, også kalt Toraen i jødisk tradisjon): Skapelsesberetningen, syndefallet, historien om Abraham, Isak og Jakob, Moses og utferden fra Egypt, og de ti bud.
- Historiske bøker: Fortellinger om Israels historie, konger som David og Salomo, og det babylonske fangenskapet.
- Poetiske bøker: Salmenes bok (bønner og lovsanger), Ordspråkene (visdomsord) og Jobs bok (om lidelse og tro).
- Profetiske bøker: Skrifter av profeter som Jesaja, Jeremia og Esekiel, som formidlet Guds budskap til folket og advarte mot urettferdighet.

For kristne er Det gamle testamentet viktig fordi det gir bakgrunnen for Jesu komme. Mange kristne leser profetiene i GT som forutsigelser om Jesus som Messias.

Det nye testamentet

Det nye testamentet (NT) ble skrevet på gresk i løpet av det første og andre århundret e.Kr. Det inneholder 27 bøker og handler om Jesu liv, den tidlige kirken og kristen tro.

Det nye testamentet kan deles inn i fire hoveddeler:

- Evangeliene (Matteus, Markus, Lukas og Johannes): Fire beretninger om Jesu liv, lære, død og oppstandelse. De tre første kalles de synoptiske evangeliene fordi de har mye felles stoff og ser Jesu historie fra lignende synsvinkler. Johannesevangeliet har en mer teologisk og reflekterende vinkling.
- Apostlenes gjerninger: Skrevet av Lukas, og forteller om den tidlige kirkens spredning etter Jesu himmelfart, med fokus på Peter og Paulus' misjonsreiser.
- Brevene (epistlene): 21 brev, hvorav 13 er tilskrevet Paulus. De handler om kristen tro og praksis og ble skrevet til ulike menigheter og enkeltpersoner. Paulus' brev er de eldste kristne tekstene vi har.
- Johannes' åpenbaring: En apokalyptisk tekst med syner om endetiden, skrevet i en billedrik og symbolsk stil.

For kristne er Det nye testamentet den viktigste delen av Bibelen, fordi det inneholder beretningene om Jesus -- selve grunnlaget for den kristne troen.

Hvordan kristne bruker Bibelen

Bibelen spiller en sentral rolle i kristnes tro og dagligliv, men kristne forstår og bruker Bibelen på ulike måter:

I gudstjenesten: I de fleste kristne gudstjenester leses det fra Bibelen. Presten eller pastoren holder en preken som forklarer og utlegger bibelteksten. I katolske og ortodokse gudstjenester følger man en fast leseordning (leksjonarium) som dekker store deler av Bibelen gjennom kirkeåret.

Personlig andakt: Mange kristne leser i Bibelen daglig som en del av bønn og meditasjon. Dette kalles ofte «stille tid» eller andakt.

Undervisning: Bibelen brukes i konfirmasjonsundervisning, søndagsskole, bibelgrupper og kristne skoler. Den er grunnlaget for kristen opplæring i alle aldersgrupper.

Overgangsriter: Bibeltekster leses ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse -- viktige hendelser i et kristent menneskes liv.

Kultur og samfunn: Bibelske fortellinger og uttrykk har preget vestlig kunst, litteratur, musikk og dagligtale i over tusen år. Uttrykk som «å bære sitt kors», «den barmhjertige samaritan» og «David mot Goliat» stammer fra Bibelen.

Ulike måter å tolke Bibelen på

Kristne er ikke alltid enige om hvordan Bibelen skal forstås. Her er noen hovedretninger:

Bokstavelig tolkning: Noen kristne mener at alt i Bibelen skal forstås bokstavelig -- at skapelsesberetningen beskriver nøyaktig hvordan verden ble til, og at alle hendelser skjedde slik de er beskrevet. Denne tilnærmingen kalles noen ganger «fundamentalistisk» eller «konservativ».

Historisk-kritisk lesning: Mange teologer og kristne leser Bibelen med et historisk-kritisk blikk. De spør: Hvem skrev teksten? Når? For hvem? Hva var den opprinnelige meningen? Denne tilnærmingen tar hensyn til at Bibelen ble skrevet i en bestemt tid og kultur.

Symbolsk/allegorisk tolkning: Noen tekster forstås best som symboler eller bilder, ikke som bokstavelige beskrivelser. For eksempel tolker mange skapelsesberetningen som et poetisk uttrykk for at Gud er verdens skaper, ikke som en naturvitenskapelig forklaring.

I Den norske kirke og de fleste protestantiske kirker i Norge brukes en kombinasjon av historisk-kritisk og teologisk lesning. Uenighet om bibeltolkning er en av de viktigste årsakene til at det finnes mange ulike kristne retninger.

Oppsummering

Bibelen er kristendommens hellige skrift og består av to hoveddeler: Det gamle testamentet (39 bøker i protestantisk tradisjon) og Det nye testamentet (27 bøker). GT handler om skapelsen, Israels historie, profetene og pakten mellom Gud og Israels folk, mens NT handler om Jesu liv og den tidlige kirken.

Det nye testamentet inneholder evangeliene (beretningene om Jesus), Apostlenes gjerninger, brevene (særlig Paulus' brev) og Johannes' åpenbaring. Bibelen brukes aktivt i gudstjeneste, personlig andakt, undervisning og ved viktige livshendelser.

Kristne er ikke alltid enige om hvordan Bibelen skal tolkes. Noen legger vekt på bokstavelig forståelse, mens andre tolker tekstene i lys av historisk kontekst og sjanger. Denne uenigheten er en viktig grunn til at det finnes mange kristne retninger og kirkesamfunn.