1.2 Bibelen -- innhold og bruk

En bok som er mange bøker

Tenk deg at du finner en bok i hylla hjemme. Du åpner den og oppdager at det egentlig ikke er én bok, men en hel samling -- skrevet av dusinvis av forskjellige forfattere, på flere språk, over en periode på mer enn tusen år. Noen deler er fortellinger, andre er lover, dikt, brev eller framtidsvisjoner. Likevel er alt samlet mellom to permer og leses av milliarder av mennesker. Det er nettopp dette Bibelen er.

Ordet «bibel» kommer fra det greske biblia, som rett og slett betyr «bøker». For kristne er Bibelen Guds ord og den viktigste kilden til tro, moral og lære. Den er oversatt til over 700 språk og finnes i milliarder av eksemplarer -- en av de mest utbredte bøkene i hele verdenshistorien.

I denne fortellingen skal vi se hva som faktisk står i denne mangfoldige boken, hvordan den er bygget opp, og -- kanskje mest spennende -- hvorfor kristne i dag kan lese nøyaktig de samme ordene og likevel forstå dem helt forskjellig.

Den eldste delen: Det gamle testamentet

Bibelen er delt i to hoveddeler. Den første og eldste er Det gamle testamentet (GT). Ordet «testament» betyr egentlig «pakt» eller «avtale», og Det gamle testamentet handler om pakten mellom Gud og Israels folk. Disse tekstene ble skrevet på hebraisk og arameisk over en lang periode, fra rundt 1200 til 165 f.Kr. I den protestantiske Bibelen rommer GT 39 bøker; den katolske Bibelen har i tillegg noen tilleggsskrifter.

Det gamle testamentet er ikke ensartet. Det rommer mange slags tekster. Mosebøkene (også kalt Toraen i jødisk tradisjon) inneholder skapelsesberetningen, historien om Abraham, Moses og utferden fra Egypt, og de ti bud. De historiske bøkene forteller om Israels historie, om konger som David og Salomo, og om det babylonske fangenskapet. De poetiske bøkene rommer Salmenes bok med bønner og lovsanger, Ordspråkene med visdomsord, og Jobs bok om lidelse og tro. Og de profetiske bøkene inneholder budskap fra profeter som Jesaja, Jeremia og Esekiel, som advarte folket mot urettferdighet.

Et godt eksempel på hvor stor innflytelse disse tekstene har hatt, er de ti bud fra 2. Mosebok. Ifølge Bibelen ble de gitt av Gud til Moses på Sinai-fjellet, og de sier blant annet at du ikke skal ha andre guder, ikke skal slå i hjel, ikke skal stjele og ikke skal lyve. De har påvirket ikke bare kristen og jødisk tro, men også lovgivning og moral i hele den vestlige verden.

For kristne er Det gamle testamentet viktig fordi det gir bakgrunnen for Jesu komme. Mange kristne leser profetiene i GT som forutsigelser om Jesus som Messias. Den offisielle samlingen av godkjente skrifter kalles forresten kanon, et ord som betyr «rettesnor» -- og ulike kirkesamfunn har litt ulik kanon.

Den nyere delen: Det nye testamentet

Den andre hoveddelen, Det nye testamentet (NT), handler om den nye pakten gjennom Jesus Kristus. Disse 27 bøkene ble skrevet på gresk i løpet av det første og andre århundret e.Kr., og for kristne er dette den viktigste delen av Bibelen, fordi den forteller om selve grunnlaget for troen: Jesus.

Det nye testamentet kan deles i fire deler. Først kommer evangeliene -- Matteus, Markus, Lukas og Johannes -- fire beretninger om Jesu liv, lære, død og oppstandelse. Ordet «evangelium» betyr «godt budskap». De tre første kalles de synoptiske evangeliene fordi de har mye felles og ser Jesu historie fra liknende synsvinkler, mens Johannesevangeliet er mer teologisk. Det er verdt å huske at evangeliene ikke er biografier i moderne forstand, men trosskrifter som vil formidle hvem Jesus var.

Deretter følger Apostlenes gjerninger, skrevet av Lukas, som forteller om hvordan kirken spredte seg etter Jesu himmelfart, med Peter og Paulus i hovedrollene. Så kommer brevene -- 21 brev, hvorav 13 tilskrives Paulus -- skrevet til menigheter og enkeltpersoner om kristen tro og praksis. Til slutt kommer Johannes' åpenbaring, en billedrik og symbolsk tekst med syner om endetiden.

Et av de mest kjente eksemplene på Jesu undervisning er lignelsen om den barmhjertige samaritanen i Lukas 10. En mann blir overfalt og ligger skadet ved veien. En prest går forbi uten å hjelpe, og det samme gjør en tempelarbeider. Men en samaritan -- fra et folk jødene så ned på -- stopper, steller sårene hans og tar ham til et herberge. Budskapet er at din neste er alle mennesker, uansett bakgrunn, og at nestekjærlighet vises gjennom handling, ikke fine ord.

Samme bok, ulike lesninger

Bibelen ligger ikke bare i hyllene -- den er i aktiv bruk. I gudstjenester leses det fra Bibelen, og presten holder en preken som forklarer teksten. Mange kristne leser i Bibelen daglig som del av bønn og meditasjon, det som kalles andakt eller «stille tid». Bibelen brukes også i konfirmasjonsundervisning og bibelgrupper, og den leses ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse -- ved livets store overganger. Og uttrykk som «å bære sitt kors» og «den barmhjertige samaritan» har preget vestlig kunst, litteratur og dagligtale i over tusen år.

Men her blir det interessant: kristne er ikke alltid enige om hvordan Bibelen skal forstås. Dette feltet kalles bibeltolkning eller hermeneutikk, og det finnes flere hovedretninger.

Noen kristne leser Bibelen bokstavelig. De mener at alt skal forstås akkurat slik det står -- at skapelsesberetningen beskriver nøyaktig hvordan verden ble til. Denne tilnærmingen kalles gjerne konservativ eller fundamentalistisk. Andre leser Bibelen historisk-kritisk. De spør: Hvem skrev teksten? Når? For hvem? Hva var den opprinnelige meningen? De tar hensyn til at Bibelen ble skrevet i en bestemt tid og kultur. En tredje tilnærming er den symbolske eller allegoriske, der man forstår enkelte tekster som bilder snarere enn bokstavelige beskrivelser -- for eksempel ved å lese skapelsesberetningen som et poetisk uttrykk for at Gud er verdens skaper, ikke som en naturvitenskapelig forklaring.

I Den norske kirke og de fleste protestantiske kirker brukes en kombinasjon av historisk-kritisk og teologisk lesning. Og nettopp uenigheten om hvordan Bibelen skal tolkes er en av de viktigste grunnene til at det finnes så mange ulike kristne retninger.

Oppsummering

Bibelen er kristendommens hellige skrift -- ikke én bok, men en samling skrevet av mange forfattere over mer enn tusen år. Den består av to hoveddeler. Det gamle testamentet (39 bøker i protestantisk tradisjon) handler om skapelsen, Israels historie, profetene og pakten mellom Gud og Israels folk. Det nye testamentet (27 bøker) handler om Jesus og den tidlige kirken, og rommer evangeliene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes' åpenbaring.

Bibelen brukes aktivt i gudstjeneste, personlig andakt, undervisning og ved livets store overganger, og bibelske fortellinger har formet vestlig kultur dypt. Samtidig er kristne uenige om hvordan tekstene skal tolkes -- noen leser dem bokstavelig, andre historisk-kritisk eller symbolsk. Denne uenigheten om bibeltolkning er en viktig grunn til at kristendommen rommer så mange ulike retninger.