1.1 Kristendommens opprinnelse og historie

Kristendommens opprinnelse og historie

Kristendommen er verdens største religion med over 2,4 milliarder tilhengere. Den oppsto i det som i dag er Israel og Palestina for rundt 2000 år siden, i en tid da området var en del av Romerriket. Kristendommen vokste fra en liten gruppe tilhengere av Jesus fra Nasaret til en verdensomspennende religion som har formet historie, kultur og samfunn over hele kloden.

I dette kapittelet skal vi se på hvordan kristendommen oppsto, hvordan den spredte seg, og hvilke store endringer den har gjennomgått gjennom historien. Vi skal følge utviklingen fra Jesu liv og virke, via den tidlige kirkens spredning, gjennom de store splittelsene og helt frem til kristendommen slik vi kjenner den i dag.

Jesus fra Nasaret

Jesus ble ifølge de kristne evangeliene født i Betlehem rundt år 4 f.Kr. og vokste opp i Nasaret i Galilea. Hans mor het Maria, og han vokste opp i en jødisk familie. Stedet der Jesus levde var under romersk okkupasjon, og mange jøder ventet på en Messias som skulle befri dem.

Som voksen begynte Jesus å forkynne et budskap om Guds rike, tilgivelse og nestekjærlighet. Han samlet en gruppe på tolv disipler (elever) som fulgte ham. Jesus underviste gjennom lignelser -- korte fortellinger med et moralsk eller åndelig budskap -- som for eksempel lignelsen om den barmhjertige samaritanen og lignelsen om den fortapte sønnen. Ifølge evangeliene utførte han også mirakler som helbredelser og matundere.

Jesus kom i konflikt med de religiøse og politiske lederne i sin samtid. Rundt år 30 e.Kr. ble han arrestert, dømt til døden og korsfestet i Jerusalem under den romerske stattholderen Pontius Pilatus. Kristne tror at Jesus stod opp fra de døde tre dager senere -- dette kalles oppstandelsen -- og at han deretter fór opp til himmelen.

Dette er kjernen i den kristne troen: at Gud ble menneske i Jesus, at Jesus døde for å frelse menneskene fra synd, og at oppstandelsen gir håp om evig liv.

Den tidlige kirken og spredningen

Etter Jesu død og oppstandelse begynte disiplene å forkynne budskapet videre. Den første kristne pinsen, da Den hellige ånd ifølge Apostlenes gjerninger kom over disiplene, regnes som kirkens fødsel. I begynnelsen var de kristne en gruppe innenfor jødedommen, men gradvis ble kristendommen en egen religion som også tok opp ikke-jødiske (hedenske) medlemmer.

Apostelen Paulus spilte en avgjørende rolle i spredningen av kristendommen. Han var opprinnelig en fariseer som forfulgte de kristne, men ifølge sine egne brev opplevde han et møte med den oppstandne Jesus som forvandlet ham. Paulus reiste rundt i Romerriket og grunnla kristne menigheter i byer som Korint, Efesos, Filippi og Roma. Han argumenterte for at kristendommen var for alle mennesker, ikke bare jøder, og at man ikke trengte å følge jødiske matregler og omskjæring for å bli kristen.

De første kristne ble ofte forfulgt av romerske myndigheter fordi de nektet å tilbe den romerske keiseren. Mange ble drept for sin tro -- disse kalles martyrer. Til tross for forfølgelsen fortsatte kristendommen å vokse, særlig blant fattige og slaver som ble tiltrukket av budskapet om at alle mennesker er like mye verdt i Guds øyne.

I år 313 utstedte keiser Konstantin toleranseediktet i Milano, som ga kristne religionsfrihet. I 380 ble kristendommen statsreligion i Romerriket under keiser Theodosius. Fra å være en forfulgt minoritet ble kristendommen den dominerende religionen i Europa.

Det store skismaet (1054)

Etter at Romerriket ble delt i en vestlig og en østlig del på 300-tallet, utviklet kirken seg ulikt i de to delene. I vest var paven i Roma øverste leder, mens i øst var patriarken i Konstantinopel (dagens Istanbul) den viktigste kirkelederen. Vest brukte latin som kirkespråk, mens øst brukte gresk.

Over tid vokste forskjellene mellom øst og vest. De var uenige om pavens makt (vest mente paven hadde myndighet over hele kirken, øst godtok ikke dette), om bruken av ikoner i gudstjenesten, og om teologiske spørsmål som hvorvidt Den hellige ånd utgår fra Faderen alene eller fra både Faderen og Sønnen (den såkalte filioque-striden).

I 1054 ekskommuniserte (utstøtte) paven og patriarken hverandre, og kirken ble formelt delt i to:

- Den romersk-katolske kirken i vest, ledet av paven i Roma
- Den ortodokse kirken i øst, med flere selvstendige patriarkater

Dette bruddet kalles Det store skismaet og har preget kristendommen helt frem til i dag. Selv om det har vært forsøk på forsoning, er de to kirkene fortsatt adskilte.

Reformasjonen (1517)

På 1500-tallet var det stor misnøye med Den katolske kirken i deler av Europa. Mange mente at kirken var blitt for opptatt av makt og rikdom. Spesielt kontroversielt var salget av avlatsbrev -- dokumenter som angivelig kunne forkorte tiden i skjærsilden for syndere.

I 1517 slo den tyske munken og teologen Martin Luther opp 95 teser (påstander) på kirkedøren i Wittenberg. Han kritiserte avlatshandelen og mente at mennesker blir frelst ved tro alene, ikke gjennom gode gjerninger eller kirkens sakramenter. Luther formulerte tre grunnprinsipper: sola fide (ved tro alene), sola scriptura (ved Skriften alene) og sola gratia (ved nåde alene). Han mente at Bibelen, ikke paven, skulle være den øverste autoriteten for kristne.

Luther ble ekskommunisert fra Den katolske kirken, men fikk stor støtte blant befolkningen og hos tyske fyrster. Resultatet ble at nye kirkesamfunn oppsto -- de protestantiske kirkene.

Reformasjonen spredte seg til mange land. I Sveits ledet Huldrych Zwingli og Jean Calvin lignende reformbevegelser. I England brøt kong Henrik VIII med paven og grunnla Den anglikanske kirken. Reformasjonen førte til at Europa ble delt mellom katolske og protestantiske land, noe som preget politikk og kultur i århundrer fremover.

Tidslinje: Kristendommens store vendepunkter

- Ca. 4 f.Kr.: Jesus fødes i Betlehem
- Ca. 30 e.Kr.: Jesus korsfestes og oppstår ifølge kristen tro
- Ca. 50--60 e.Kr.: Paulus skriver brev til menighetene og grunnlegger kirker rundt i Romerriket
- 70 e.Kr.: Tempelet i Jerusalem ødelegges; kristne og jøder skiller lag
- 313: Keiser Konstantin gir kristne religionsfrihet (Milanoediktet)
- 380: Kristendommen blir statsreligion i Romerriket
- 1054: Det store skismaet -- kirken deles i katolsk og ortodoks
- 1517: Martin Luther starter reformasjonen
- 1537: Reformasjonen innføres i Norge
- I dag: Over 2,4 milliarder kristne i verden, fordelt på katolske, ortodokse og protestantiske kirkesamfunn

Oppsummering

Kristendommen oppsto i Midtøsten for rundt 2000 år siden, basert på troen på Jesu liv, død og oppstandelse. Jesus forkynte et budskap om Guds rike, nestekjærlighet og tilgivelse. Etter Jesu død spredte apostlene, særlig Paulus, budskapet videre rundt i Romerriket. I 313 fikk kristne religionsfrihet, og i 380 ble kristendommen statsreligion.

I 1054 ble kirken delt i en vestlig katolsk og en østlig ortodoks del gjennom Det store skismaet. Reformasjonen på 1500-tallet, ledet av Martin Luther, førte til nye protestantiske kirker. I Norge ble reformasjonen innført i 1537.

I dag er kristendommen verdens største religion med over 2,4 milliarder tilhengere, fordelt på mange ulike retninger og kirkesamfunn over hele verden.