Kompetansemål

Oversikt over LK20-kompetansemål dekket i Kjemi 1

Kilde: Kompetansemål fra læreplanverket LK20 (Utdanningsdirektoratet, udir.no).

101 kompetansemål34 av 34 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•forklare korleis atom er bygde opp

1.1Atomets oppbygning

•beskrive samanhengen mellom atomnummer og massetall

1.1Atomets oppbygning

•beskrive elektronkonfigurasjonen til atom

1.2Elektronkonfigurasjon

•forklare valenselektronar si rolle i kjemiske reaksjonar

1.2Elektronkonfigurasjon

•forklare periodiske trendar i periodesystemet

1.3Periodiske trender

•knytte periodiske trendar til atomstruktur

1.3Periodiske trender

•forklare korleis reaktiviteten endrar seg nedover gruppe 1 og gruppe 17

1.3Periodiske trender

•namngje uorganiske sambindingar systematisk

1.4Navnsetting av uorganiske forbindelser

•skilje mellom ulike typar kjemiske sambindingar

1.4Navnsetting av uorganiske forbindelser

•beskrive utviklinga av atommodellar

2.1Utvikling av atommodeller

•forklare korleis atommodellar har bidrege til vår forståing av atom

2.1Utvikling av atommodeller

•forklare korleis spektroskopi kan brukast til å analysere stoff

2.2Spektroskopi

•knytte spektrallinjer til elektronovergangar

2.2Spektroskopi

•bruke flammeprøve og atomabsorpsjon (AAS) til å påvise og bestemme grunnstoff

2.2Spektroskopi

•forklare korleis ionebinding dannar seg

•beskrive eigenskapane til ioniske sambindingar

•forklare korleis kovalente bindingar dannar seg

3.2Kovalent binding

•teikne elektronprikkformlar (Lewis-strukturar) for molekyl

3.2Kovalent binding

•forklare molekylgeometri og polaritet

3.2Kovalent binding

•forklare ulike typar mellommolekylære krefter

3.3Mellommolekylære krefter

•knytte mellommolekylære krefter til stoffeigenskapar

3.3Mellommolekylære krefter

•skilje mellom ionegitter, metallgitter, molekylgitter og atomgitter

3.3Mellommolekylære krefter

•klassifisere kjemiske reaksjonar

4.1Reaksjonstyper

•beskrive ulike typar reaksjonar

4.1Reaksjonstyper

•balansere kjemiske reaksjonslikningar

4.2Balansering av reaksjonslikninger

•forklare lova om massebevarelse

4.2Balansering av reaksjonslikninger

•bestemme oksidasjonstal

4.3Oksidasjonstall og redoks

•identifisere oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel

4.3Oksidasjonstall og redoks

•skrive halvreaksjonar for oksidasjon og reduksjon

4.3Oksidasjonstall og redoks

•bruke spenningsrekkja til å føreseie om eit metall reagerer med ei syre eller ei saltløysing

4.3Oksidasjonstall og redoks

•forklare korrosjon og korleis metall kan vernast mot korrosjon

4.3Oksidasjonstall og redoks

•forklare kva mol er

5.1Mol og molmasse

•berekne molmasse

5.1Mol og molmasse

•gjere omrekningar mellom masse og stoffmengd

5.1Mol og molmasse

•finne empirisk formel og molekylformel frå massar eller masseprosent

5.1Mol og molmasse

•rekne med salt med krystallvatn

5.1Mol og molmasse

•berekne konsentrasjon i løysningar

5.2Konsentrasjon

•gjere om mellom ulike konsentrasjonsmål

5.2Konsentrasjon

•berekne fortynningar

5.2Konsentrasjon

•gjere støkiometriske berekningar

5.3Støkiometriske beregninger

•identifisere begrensande reaktant

5.3Støkiometriske beregninger

•berekne teoretisk og reelt utbytte

5.3Støkiometriske beregninger

•bruke ideell gasslov til berekningar

5.4Gassberegninger

•forklare samanhengen mellom trykk, volum og temperatur

5.4Gassberegninger

•skilje mellom system og omgjevnader

6.1Energi og entalpi

•forklare kva entalpi er

6.1Energi og entalpi

•skilje mellom eksoterme og endoterme reaksjonar

6.1Energi og entalpi

•tolke energidiagram

6.1Energi og entalpi

•berekne reaksjonsentalpi

6.2Reaksjonsentalpi

•bruke Hess sin lov

6.2Reaksjonsentalpi

•relatere reaksjonsentalpi til bindingsenergiar

6.2Reaksjonsentalpi

•rekne ut og samanlikne energi per gram i brensel og mat

6.2Reaksjonsentalpi

•forklare kva som påverkar reaksjonsfart

6.3Reaksjonsfart

•bruke kollisjonsteori til å forklare reaksjonsfart

6.3Reaksjonsfart

•rekne ut gjennomsnittleg reaksjonsfart frå måledata i forsøk

6.3Reaksjonsfart

•forklare kva kjemisk likevekt er

7.1Dynamisk likevekt

•skildre dynamisk likevekt

7.1Dynamisk likevekt

•forklare om ei likevekt ligg til høgre eller til venstre

7.1Dynamisk likevekt

•bruke Le Châteliers prinsipp til å føreseie likevektsforskyving

7.2Le Châteliers prinsipp

•forklare korleis endringar i konsentrasjon, trykk og temperatur påverkar likevekt

7.2Le Châteliers prinsipp

•forklare løysingsprosessen

8.1Løsningsprosessen

•beskrive korleis polaritet påverkar løyseevne

8.1Løsningsprosessen

•forklare korleis temperatur påverkar løyseevne

8.2Løselighet og temperatur

•forklare korleis trykk påverkar løyseevna til gassar

8.2Løselighet og temperatur

•tolke løyselegheitskurver

8.2Løselighet og temperatur

•forklare syrer og baser etter Brønsted-Lowry

9.1Syrer og baser - definisjoner

•identifisere syrer og baser i reaksjonar

9.1Syrer og baser - definisjoner

•berekne pH og pOH

9.2pH og sterke syrer/baser

•forklare pH-skalaen

9.2pH og sterke syrer/baser

•gjere pH-berekningar for sterke syrer og baser

9.2pH og sterke syrer/baser

•forklare skilnaden mellom sterke og svake syrer/baser

9.3Svake syrer og baser

•skilje mellom sterk og konsentrert syre

9.3Svake syrer og baser

•rekne ut [H₃O⁺] og [OH⁻] frå målt pH

9.3Svake syrer og baser

•forklare prinsippet for titrering

•berekne konsentrasjon ved hjelp av titrering

•tolke titreringskurver

•gjennomføre volumetrisk og gravimetrisk titreranalyse og drøfte bruk av titreranalyse

•forklare kva organiske sambindingar er

10.1Introduksjon til organisk kjemi

•teikne strukturformlar for enkle organiske molekyl

10.1Introduksjon til organisk kjemi

•forklare fraksjonert destillasjon og krakking av råolje

10.1Introduksjon til organisk kjemi

•finne empirisk formel frå forbrenningsanalyse

10.1Introduksjon til organisk kjemi

•identifisere funksjonelle grupper

10.2Funksjonelle grupper

•namngje organiske sambindingar med funksjonelle grupper

10.2Funksjonelle grupper

•forklare eigenskapar til ulike funksjonelle grupper

10.2Funksjonelle grupper

•bruke enkle testar til å påvise organiske stoff

10.2Funksjonelle grupper

•forklare ulike typar isomeri

•teikne isomerar for enkle organiske molekyl

•beskrive kjemiske prosessar som påverkar vatn- og luftkvalitet

11.1Vann- og luftkvalitet

•forklare årsaker til og konsekvensar av forureining

11.1Vann- og luftkvalitet

•forklare havforsuring

11.1Vann- og luftkvalitet

•forklare prinsippa for grøn kjemi

11.2Grønn kjemi

•vurdere kjemiske prosessar ut frå berekraftigheit

11.2Grønn kjemi

•rekne ut atomøkonomi og E-faktor

11.2Grønn kjemi

•drøfte drivstoff og bioetanol ut frå grøn kjemi

11.2Grønn kjemi

•arbeide trygt i laboratoriet

12.1Laboratoriesikkerhet og metoder

•bruke laboratorieutstyr på riktig måte

12.1Laboratoriesikkerhet og metoder

•planleggje forsøk

12.1Laboratoriesikkerhet og metoder

•vurdere måleusikkerheit i forsøk

12.2Usikkerhet og feilkilder

•identifisere feilkjelder

12.2Usikkerhet og feilkilder

•forklare skilnaden mellom nøyaktigheit og presisjon

12.2Usikkerhet og feilkilder

•bruke data, simuleringar og berekningar i tolkingar og til å trekkje konklusjonar

12.2Usikkerhet og feilkilder

Kapitler med kompetansemål

1Atomets oppbygning

1.1Atomets oppbygning

forklare korleis atom er bygde opp
beskrive samanhengen mellom atomnummer og massetall

1.2Elektronkonfigurasjon

beskrive elektronkonfigurasjonen til atom
forklare valenselektronar si rolle i kjemiske reaksjonar

1.3Periodiske trender

forklare periodiske trendar i periodesystemet
knytte periodiske trendar til atomstruktur
forklare korleis reaktiviteten endrar seg nedover gruppe 1 og gruppe 17

1.4Navnsetting av uorganiske forbindelser

namngje uorganiske sambindingar systematisk
skilje mellom ulike typar kjemiske sambindingar

2Atommodeller og spektroskopi

2.1Utvikling av atommodeller

beskrive utviklinga av atommodellar
forklare korleis atommodellar har bidrege til vår forståing av atom

2.2Spektroskopi

forklare korleis spektroskopi kan brukast til å analysere stoff
knytte spektrallinjer til elektronovergangar
bruke flammeprøve og atomabsorpsjon (AAS) til å påvise og bestemme grunnstoff

3Kjemiske bindinger

forklare korleis ionebinding dannar seg
beskrive eigenskapane til ioniske sambindingar

3.2Kovalent binding

forklare korleis kovalente bindingar dannar seg
teikne elektronprikkformlar (Lewis-strukturar) for molekyl
forklare molekylgeometri og polaritet

3.3Mellommolekylære krefter

forklare ulike typar mellommolekylære krefter
knytte mellommolekylære krefter til stoffeigenskapar
skilje mellom ionegitter, metallgitter, molekylgitter og atomgitter

4Kjemiske reaksjoner

4.1Reaksjonstyper

klassifisere kjemiske reaksjonar
beskrive ulike typar reaksjonar

4.2Balansering av reaksjonslikninger

balansere kjemiske reaksjonslikningar
forklare lova om massebevarelse

4.3Oksidasjonstall og redoks

bestemme oksidasjonstal
identifisere oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel
skrive halvreaksjonar for oksidasjon og reduksjon
bruke spenningsrekkja til å føreseie om eit metall reagerer med ei syre eller ei saltløysing
forklare korrosjon og korleis metall kan vernast mot korrosjon

5Støkiometri

5.1Mol og molmasse

forklare kva mol er
berekne molmasse
gjere omrekningar mellom masse og stoffmengd
finne empirisk formel og molekylformel frå massar eller masseprosent
rekne med salt med krystallvatn

5.2Konsentrasjon

berekne konsentrasjon i løysningar
gjere om mellom ulike konsentrasjonsmål
berekne fortynningar

5.3Støkiometriske beregninger

gjere støkiometriske berekningar
identifisere begrensande reaktant
berekne teoretisk og reelt utbytte

5.4Gassberegninger

bruke ideell gasslov til berekningar
forklare samanhengen mellom trykk, volum og temperatur

6Termokjemi

6.1Energi og entalpi

skilje mellom system og omgjevnader
forklare kva entalpi er
skilje mellom eksoterme og endoterme reaksjonar
tolke energidiagram

6.2Reaksjonsentalpi

berekne reaksjonsentalpi
bruke Hess sin lov
relatere reaksjonsentalpi til bindingsenergiar
rekne ut og samanlikne energi per gram i brensel og mat

6.3Reaksjonsfart

forklare kva som påverkar reaksjonsfart
bruke kollisjonsteori til å forklare reaksjonsfart
rekne ut gjennomsnittleg reaksjonsfart frå måledata i forsøk

7Kjemisk likevekt

7.1Dynamisk likevekt

forklare kva kjemisk likevekt er
skildre dynamisk likevekt
forklare om ei likevekt ligg til høgre eller til venstre

7.2Le Châteliers prinsipp

bruke Le Châteliers prinsipp til å føreseie likevektsforskyving
forklare korleis endringar i konsentrasjon, trykk og temperatur påverkar likevekt

8Løsninger

8.1Løsningsprosessen

forklare løysingsprosessen
beskrive korleis polaritet påverkar løyseevne

8.2Løselighet og temperatur

forklare korleis temperatur påverkar løyseevne
forklare korleis trykk påverkar løyseevna til gassar
tolke løyselegheitskurver

9Syrer og baser

9.1Syrer og baser - definisjoner

forklare syrer og baser etter Brønsted-Lowry
identifisere syrer og baser i reaksjonar

9.2pH og sterke syrer/baser

berekne pH og pOH
forklare pH-skalaen
gjere pH-berekningar for sterke syrer og baser

9.3Svake syrer og baser

forklare skilnaden mellom sterke og svake syrer/baser
skilje mellom sterk og konsentrert syre
rekne ut [H₃O⁺] og [OH⁻] frå målt pH

forklare prinsippet for titrering
berekne konsentrasjon ved hjelp av titrering
tolke titreringskurver
gjennomføre volumetrisk og gravimetrisk titreranalyse og drøfte bruk av titreranalyse

10Organisk kjemi

10.1Introduksjon til organisk kjemi

forklare kva organiske sambindingar er
teikne strukturformlar for enkle organiske molekyl
forklare fraksjonert destillasjon og krakking av råolje
finne empirisk formel frå forbrenningsanalyse

10.2Funksjonelle grupper

identifisere funksjonelle grupper
namngje organiske sambindingar med funksjonelle grupper
forklare eigenskapar til ulike funksjonelle grupper
bruke enkle testar til å påvise organiske stoff

forklare ulike typar isomeri
teikne isomerar for enkle organiske molekyl

11Miljøkjemi og anvendt kjemi

11.1Vann- og luftkvalitet

beskrive kjemiske prosessar som påverkar vatn- og luftkvalitet
forklare årsaker til og konsekvensar av forureining
forklare havforsuring

11.2Grønn kjemi

forklare prinsippa for grøn kjemi
vurdere kjemiske prosessar ut frå berekraftigheit
rekne ut atomøkonomi og E-faktor
drøfte drivstoff og bioetanol ut frå grøn kjemi

12Laboratoriearbeid

12.1Laboratoriesikkerhet og metoder

arbeide trygt i laboratoriet
bruke laboratorieutstyr på riktig måte
planleggje forsøk

12.2Usikkerhet og feilkilder

vurdere måleusikkerheit i forsøk
identifisere feilkjelder
forklare skilnaden mellom nøyaktigheit og presisjon
bruke data, simuleringar og berekningar i tolkingar og til å trekkje konklusjonar

Tilbake til Kjemi 1