Tilbake
5.3
Støkiometriske beregninger

5.3 Støkiometriske beregninger

Bruk støkiometri til å beregne mengder i kjemiske reaksjoner.

60 min
19 oppgaver
StøkiometriReaktantforholdTeoretisk utbytteReelt utbytteProsentutbytteBegrensende reaktant
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 19 oppgaver

Støkiometri og molforhold

Støkiometri handler om kvantitative beregninger i kjemiske reaksjoner basert på molforhold.

Molforhold fra reaksjonslikninger


En balansert reaksjonslikning viser molforholdet mellom reaktanter og produkter.

Eksempel:
2H2+O22H2O2\text{H}_2 + \text{O}_2 \rightarrow 2\text{H}_2\text{O}

Molforhold:
- 2 mol H₂ reagerer med 1 mol O₂
- Dette gir 2 mol H₂O

Tolkning:
- 2 : 1 : 2 (H₂ : O₂ : H₂O)

Fremgangsmåte for støkiometriske beregninger:


1. Skriv balansert reaksjonslikning
2. Finn molforhold fra koeffisientene
3. Beregn stoffmengder (n = m/M eller n = cV)
4. Bruk molforhold til å finne ukjent stoffmengde
5. Konverter tilbake til ønsket enhet (masse, volum, etc.)
✏️Eksempel 1: Molforhold
I reaksjonen:
N2+3H22NH3\text{N}_2 + 3\text{H}_2 \rightarrow 2\text{NH}_3

Hvor mye ammoniakk (NH₃) dannes hvis 3 mol nitrogen (N₂) reagerer fullstendig?

Løsning:

Molforhold fra reaksjonslikning:
1 mol N₂ gir 2 mol NH₃

Beregning:
n(NH3)=n(N2)×21=3×2=6 moln(\text{NH}_3) = n(\text{N}_2) \times \frac{2}{1} = 3 \times 2 = 6 \text{ mol}

Svar: Det dannes 6 mol ammoniakk.

📝Oppgave 5-14

Molforhold fra reaksjonslikninger:

a

I 2H2+O22H2O2\text{H}_2 + \text{O}_2 \rightarrow 2\text{H}_2\text{O}, hvor mye O₂ trengs for 4 mol H₂?

b

I C+O2CO2\text{C} + \text{O}_2 \rightarrow \text{CO}_2, hvor mye CO₂ dannes fra 5 mol C?

c

I N2+3H22NH3\text{N}_2 + 3\text{H}_2 \rightarrow 2\text{NH}_3, hvor mye H₂ trengs for 10 mol NH₃?

Masse-til-masse beregninger

For å beregne masse produkt fra masse reaktant:

Fremgangsmåte:


1. Skriv balansert reaksjonslikning
2. Konverter masse til mol: n = m/M
3. Bruk molforhold fra reaksjonslikning
4. Konverter tilbake til masse: m = n × M

Eksempel:
2Mg+O22MgO2\text{Mg} + \text{O}_2 \rightarrow 2\text{MgO}

Hvor mye MgO dannes fra 48 g Mg?

Steg:
- n(Mg) = 48/24 = 2 mol
- Molforhold: 2 mol Mg → 2 mol MgO
- n(MgO) = 2 mol
- m(MgO) = 2 × 40 = 80 g

✏️Eksempel 2: Masse-til-masse
Hvor mye vann (H₂O) dannes ved forbrenning av 16 g metan (CH₄)?

CH4+2O2CO2+2H2O\text{CH}_4 + 2\text{O}_2 \rightarrow \text{CO}_2 + 2\text{H}_2\text{O}

M(CH₄) = 16 g/mol, M(H₂O) = 18 g/mol

Løsning:

Steg 1: Masse til mol
n(CH4)=1616=1 moln(\text{CH}_4) = \frac{16}{16} = 1 \text{ mol}

Steg 2: Molforhold
1 mol CH₄ → 2 mol H₂O
n(H2O)=1×2=2 moln(\text{H}_2\text{O}) = 1 \times 2 = 2 \text{ mol}

Steg 3: Mol til masse
m(H2O)=2×18=36 gm(\text{H}_2\text{O}) = 2 \times 18 = 36 \text{ g}

Svar: Det dannes 36 g vann.

📝Oppgave 5-15

Masse-til-masse beregninger (bruk M: C=12, H=1, O=16, N=14, S=32 g/mol):

a

Hvor mye CO₂ dannes fra 24 g C i C+O2CO2\text{C} + \text{O}_2 \rightarrow \text{CO}_2?

b

Hvor mye NH₃ dannes fra 28 g N₂ i N2+3H22NH3\text{N}_2 + 3\text{H}_2 \rightarrow 2\text{NH}_3?

c

Hvor mye O₂ trengs for å forbrenne 32 g CH₄ i CH4+2O2CO2+2H2O\text{CH}_4 + 2\text{O}_2 \rightarrow \text{CO}_2 + 2\text{H}_2\text{O}?

Begrensende reaktant

I mange reaksjoner er ikke reaktantene til stede i nøyaktig riktig molforhold. Da vil én reaktant brukes opp først og begrense reaksjonen.

Definisjon:


Begrensende reaktant er den reaktanten som begrenser mengden produkt fordi den brukes opp først.

Den andre reaktanten er i overskudd.

Fremgangsmåte:


1. Beregn molforhold for hver reaktant
2. Sammenlign med molforholdet i reaksjonslikningen
3. Identifiser hvilken reaktant som brukes opp først
4. Bruk begrensende reaktant til å beregne produktmengde

Eksempel:
2H2+O22H2O2\text{H}_2 + \text{O}_2 \rightarrow 2\text{H}_2\text{O}

Hvis vi har 3 mol H₂ og 2 mol O₂:
- Teoretisk trenger vi: 3 mol H₂ → 1,5 mol O₂
- Vi har 2 mol O₂ (mer enn nok)
- H₂ er begrensende (O₂ er i overskudd)

✏️Eksempel 3: Begrensende reaktant
Vi har 10 mol N₂ og 20 mol H₂. Hvilken er begrensende reaktant?

N2+3H22NH3\text{N}_2 + 3\text{H}_2 \rightarrow 2\text{NH}_3

Hvor mye NH₃ dannes?

Løsning:

Molforhold fra likning: 1 mol N₂ : 3 mol H₂

Test hver reaktant:
- Hvis N₂ begrenser: 10 mol N₂ trenger 10 × 3 = 30 mol H₂
- Vi har bare 20 mol H₂ → Ikke nok H₂!

- Hvis H₂ begrenser: 20 mol H₂ trenger 20/3 = 6,67 mol N₂
- Vi har 10 mol N₂ → Nok N₂

Konklusjon: H₂ er begrensende reaktant (N₂ i overskudd)

Beregn produkt:
n(NH3)=n(H2)×23=20×23=13,33 moln(\text{NH}_3) = n(\text{H}_2) \times \frac{2}{3} = 20 \times \frac{2}{3} = 13{,}33 \text{ mol}

Svar:
- H₂ er begrensende
- Det dannes 13,33 mol NH₃

📝Oppgave 5-16

Begrensende reaktant:

a

I 2H2+O22H2O2\text{H}_2 + \text{O}_2 \rightarrow 2\text{H}_2\text{O}, er 4 mol H₂ og 1 mol O₂ begrensende?

b

I N2+3H22NH3\text{N}_2 + 3\text{H}_2 \rightarrow 2\text{NH}_3, hvor mye NH₃ fra 5 mol N₂ og 10 mol H₂?

Teoretisk og praktisk utbytte

Teoretisk utbytte


Teoretisk utbytte er den maksimale mengden produkt som kan dannes hvis reaksjonen går fullstendig (100% virkningsgrad).

Beregnes fra støkiometri basert på begrensende reaktant.

Praktisk utbytte


Praktisk utbytte er den faktiske mengden produkt som faktisk dannes i laboratoriet.

Praktisk utbytte er alltid mindre enn teoretisk utbytte pga:
- Ufullstendig reaksjon
- Tap ved opparbeiding
- Sidereaksjoner

Prosentutbytte


Prosentutbytte=praktisk utbytteteoretisk utbytte×100%\text{Prosentutbytte} = \frac{\text{praktisk utbytte}}{\text{teoretisk utbytte}} \times 100\%

Typiske verdier:
- God syntese: 80–95%
- Akseptabel syntese: 60–80%
- Dårlig syntese: < 60%

✏️Eksempel 4: Prosentutbytte

I syntesen av ammoniakk fra 28 g N₂ og mye H₂, er teoretisk utbytte 34 g NH₃.
I praksis fikk vi 27,2 g NH₃.

Hva er prosentutbytte?

Løsning:

Prosentutbytte:
%=praktiskteoretisk×100%\% = \frac{\text{praktisk}}{\text{teoretisk}} \times 100\%

%=27,234×100%=80%\% = \frac{27{,}2}{34} \times 100\% = 80\%

Svar: Prosentutbytte er 80%.

📝Oppgave 5-17

Teoretisk og praktisk utbytte:

a

Teoretisk utbytte er 50 g, praktisk er 40 g. Hva er prosentutbytte?

b

Ved 75% utbytte, hvor mye produkt får du hvis teoretisk utbytte er 120 g?

c

Du får 18 g produkt (85% utbytte). Hva var teoretisk utbytte?

📝Oppgave 5-18

Avanserte støkiometriske beregninger (M: C=12, H=1, O=16, Fe=56 g/mol):

a

I Fe2O3+3CO2Fe+3CO2\text{Fe}_2\text{O}_3 + 3\text{CO} \rightarrow 2\text{Fe} + 3\text{CO}_2, hvor mye Fe fra 320 g Fe₂O₃ (M=160)?

b

Ved 70% utbytte i reaksjonen over, hvor mye Fe får du faktisk?

c

Du har 160 g Fe₂O₃ og 60 g CO. Hvilken er begrensende? (M(CO)=28)

📝Oppgave 5-19

Komplekse støkiometri-oppgaver:

a

I 2C2H6+7O24CO2+6H2O2\text{C}_2\text{H}_6 + 7\text{O}_2 \rightarrow 4\text{CO}_2 + 6\text{H}_2\text{O}, hvor mye CO₂ fra 60 g C₂H₆? M(C₂H₆)=30

b

Du har 30 g C₂H₆ og 160 g O₂. Hva er begrensende?

Oppsummering

- Støkiometri: Kvantitative beregninger i kjemiske reaksjoner basert på molforhold
- Molforhold fra balanserte reaksjonslikninger: Koeffisientene angir molforholdet mellom reaktanter og produkter
- Masse-til-masse beregninger: Masse → mol (n = m/M) → bruk molforhold → mol → masse (m = n × M)
- Begrensende reaktant: Den reaktanten som brukes opp først og begrenser mengden produkt
- Identifiser begrensende reaktant: Beregn hvor mye av den andre reaktanten som trengs, sammenlign med tilgjengelig mengde
- Teoretisk utbytte: Maksimal mengde produkt hvis reaksjonen går fullstendig (100%)
- Praktisk utbytte: Faktisk mengde produkt som dannes i praksis
- Prosentutbytte: %=praktisk utbytteteoretisk utbytte×100%\displaystyle \% = \frac{\text{praktisk utbytte}}{\text{teoretisk utbytte}} \times 100\%

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.