11.3 Norge og Norden under krigen

Nøytrale - men ikke uberørte

Da krigen brøt ut sommeren 1914, pustet nordmenn lettet ut. Norge erklærte seg nøytralt, akkurat som Sverige og Danmark. Vi skulle holde oss utenfor dette galskapen. Vi hadde ingen del i stormaktenes krangler.

Men virkeligheten var ikke sa enkel.

Norge var et lite land klemt mellom mektige naboer. Vi hadde akkurat blitt selvstendige fra Sverige i 1905 - bare ni ar tidligere. Vi hadde en av verdens største handelsflater, men ingen militær makt til a forsvare den. Og vi var avhengige av handel med bade Storbritannia og Tyskland.

I løpet av de neste fire arene skulle krigen forandre det norske samfunnet dypt. Over 2000 norske sjømenn mistet livet. Hundrevis av skip ble senket. Vanlige nordmenn sultet og frøs mens noen fa ble steinrike. Krigen viste at selv nøytrale land ikke kan stenge ute verdens stormer.

La oss se nærmere pa hvordan forste verdenskrig pavirket Norge.

Nøytralitetens dilemma

Norsk nøytralitetspolitikk var enkel i teorien: Vi tar ikke parti. Vi handler med alle. Vi holder oss unna.

I praksis var det umulig.

Norge var dypt avhengig av import. Vi importerte kull fra Storbritannia for a varme husene våre og drive fabrikkene. Vi importerte mat fordi vi ikke produserte nok selv. Og denne importen kom sjøveien - gjennom farvann som Storbritannia kontrollerte.

Samtidig hadde vi sterke økonomiske band til Tyskland. Vi solgte fisk dit. Vi hadde handelsavtaler. Og Tyskland la like i naerheten - deres u-båter kunne nå alle norske havner.

Slik ble Norge fanget i klemma. Storbritannia krevde at vi ikke solgte varer til Tyskland. Tyskland truet med u-båtangrep hvis vi samarbeidet for mye med britene. Begge sider presset oss.

I praksis ble norsk nøytralitet skjev. Vi var mer avhengige av Storbritannia enn av Tyskland, og norske skip fraktet hovedsakelig varer for de allierte. Tyskland sa pa Norge som reelt alliert med fienden. Men vi hadde ikke noe valg - a nekte britene kunne bety at de stoppet importen vi var avhengige av.

Regjeringen Knudsen forsøkte a balansere, men det var som a ga pa line mellom to avgrunner.

Norske sjømenn i dodens farvann

Norges største bidrag til krigen - og storste offer - kom fra handelsflaten. Vi hadde verdens fjerde største handelsflate, og skipene våre var livsviktige for de allierte.

Norske skip fraktet kull fra Storbritannia, mat fra Amerika, krigsmateriell til fronten. De seilte gjennom farvann der tyske u-båter lurte under overflaten. Hver reise var en risiko. Hver avgang kunne være den siste.

Torpedoene kom uten varsel. Et skip kunne være trygt det ene øyeblikket og synkende det neste. Sjømenn som overlevde selve torpederingen, kunne fryse eller drukne i det kalde havet for de ble reddet. Andre ble skutt av u-båtbesetninger som ikke ville ha vitner.

Tallene taler for seg: Over 800 norske skip ble senket under krigen. Rundt 2000 norske sjømenn mistet livet - i en krig vi offisielt ikke deltok i. Det var flere enn mange land som faktisk kjempet mistet.

For rederne var krigen lønnsom. Fraktratene eksploderte fordi det var sa farlig a seile. Noen ble styrtrike. Men for sjømennene og familiene deres var det en helt annen virkelighet. De risikerte alt for noen andres profitt.

Staten forsøkte a gripe inn. Mot slutten av krigen tok myndighetene mer kontroll over flaten gjennom ordninger som skulle bli til Nortraship under andre verdenskrig. Men beskyttelsen av sjømennene var for lite, for sent.

Dyrtid og sult

For vanlige nordmenn hjemme ble krigen merkbar pa en helt konkret mate: i magen.

Norge importerte mye av maten vi spiste. Da krigen kuttet forsyningslinjene og senket skip, ble det varemangel. Prisene skjøt i vaeret. En familie som hadde klart seg greit, kunne plutselig ikke ha rad til nok mat.

Dyrtiden, som det ble kalt, rammet hardest de som hadde minst fra for. Arbeiderfamilier og smakaarsfolk slet med a fa endene til a møtes. Mat som for hadde vært selvfølgelig - hvetebrød, kjøtt, sukker - ble luksus.

I 1917 ble rasjonering innført. Folk fikk tildelt bestemte mengder av viktige varer. Det skulle sikre at alle fikk litt, i stedet for at de rike kjøpte opp alt. Men rasjoneringen var ofte utilstrekkelig, og svartebørs blomstret.

Mens folk flest slet, var det noen som tjente stort pa krigen. Rederiene ble rike pa de hoye fraktratene. Spekulanter - "jobbere" - kjøpte og solgte varer for rask fortjeneste. Ordet "jobbetid" ble et uttrykk for grisk profittering pa andres nød.

Kontrasten var provoserende. Mens arbeiderbarn gikk sultne, feiret nyrike sine formuer med luksus og fest. Dette skapte sosial uro. Dyrtidsaksjoner og protester spredte seg. I noen tilfeller ble det regelrette "potetopprør" der folk krevde lavere priser.

Klassemotsetningene ble tydeligere enn noensinne. Arbeiderbevegelsen vokste. Folk begynte a spørre: Er det rettferdig at noen blir rike mens andre sulter?

Norden samlet - og splittet

Norge var ikke alene om a være nøytralt. Sverige og Danmark erklærte ogsa nøytralitet. Men de tre landene opplevde krigen pa ulike mater.

Danmark delte grense med Tyskland og var mest sårbart. Danskene holdt seg mer tyskvennlige av ren nødvendighet - de var redde for invasjon. De solgte mat til begge sider og klarte seg relativt bra økonomisk.

Sverige var mer splittet. Kongehuset og konservative kretser sympatiserte med Tyskland. Sverige eksporterte jernmalm som var livsviktig for tysk rustningsindustri. Men Sverige led ogsa - vinteren 1917-18 ble kalt "kalrotsvinteren" pa grunn av matmangelen.

Norge var mest utsatt til sjøs. Var store handelsflate gjorde oss til mal for u-båtene. Vi var ogsa mest avhengige av britisk import.

Likevel forsøkte de tre landene a sta sammen. Kongene av Norge, Sverige og Danmark møttes i Malmö i 1914 for a demonstrere nordisk solidaritet og felles nøytralitet. Det var et viktig symbol pa at Norden holdt sammen - selv om praktiske interesser av og til dro i ulike retninger.

Krigen styrket ogsa tanken om nordisk samarbeid. Nar verden rundt oss var i brann, virket det fornuftig at de sma, fredelige nordiske landene holdt sammen. Dette la grunnlag for tettere samarbeid i mellomkrigstiden.

Laerdommer fra krigen

Da krigen endelig var slutt i november 1918, hadde Norge forandret seg. Nøytraliteten hadde holdt oss utenfor skyttergravene, men vi hadde likevel betalt en høy pris.

De 2000 sjømennene som døde, var et varig sår. Mange familier langs kysten hadde mistet fedre, sønner og brødre. Minnene om u-båtkrigen preget norsk sjøfart i generasjoner.

Dyrtiden og jobbetiden hadde vist hvor sårbart samfunnet var. De sosiale motsetningene som ble synlige under krigen, la grunnlag for politisk uro i mellomkrigstiden. Arbeiderbevegelsen ble styrket av erfaringene.

Men krigen ga ogsa noen laerdommer om nøytralitet:
- Et lite land kan ikke isolere seg fra stormaktskonflikter
- Økonomisk avhengighet begrenser handlefriheten
- Nøytralitet beskytter ikke automatisk mot krigens konsekvenser
- Beredskap og forsvar er viktig, selv for nøytrale land

Ironisk nok lærte Norge feil lekse av forste verdenskrig. Fordi nøytraliteten "fungerte" - vi ble ikke invadert - trodde mange at den ville fungere igjen. Norge forsømte forsvaret i mellomkrigstiden og satset pa nøytralitet.

I 1940 skulle denne strategien mislykkes totalt. Da tyske skip seilte inn i norske fjorder, viste det seg at nøytralitet uten militaer styrke bare er en illusjon.

Oppsummering

Selv om Norge var nøytralt under forste verdenskrig, ble landet dypt pavirket. Sjømenn døde, folk sultet, og samfunnet ble mer splittet. Krigen viste at sma land ikke kan isolere seg fra store konflikter.

Nøkkelbegreper du na kjenner:
- Norsk nøytralitet: Offisielt nøytralt, men i praksis nærmere de allierte pa grunn av økonomisk avhengighet
- Handelsflaten: Norges største bidrag og offer - over 800 skip senket, 2000 sjømenn døde
- Dyrtid: Periode med hoye priser og varemangel
- Jobbetid: Periode der spekulanter tjente pa krisen
- Rasjonering: Innført i 1917 for a fordele knappe ressurser
- Nordisk samarbeid: Styrket av felles nøytralitetspolitikk

Det viktigste du tar med deg:
Nøytralitet er ingen garanti mot a bli rammet av krig. Et lite land som er økonomisk avhengig av andre, har begrenset handlefrihet. Norge betalte en høy pris for krigens konsekvenser - sjømenn døde, folk sultet, samfunnet ble mer ulikhet. Og lærdommen Norge trakk - at nøytralitet ville fungere igjen - viste seg a være feil bare 22 ar senere.