11.2 Krigens gang og karakter

Over til jul?

Da europeiske soldater marsjerte ut til krigen sommeren 1914, vinket de farvel med et smil. "Vi er hjemme til jul," ropte de. Mange trodde krigen ville være et kort, glorios eventyr - akkurat som krigene deres bestefedre hadde fortalt om.

De tok grundig feil.

Fire ar senere hadde over 17 millioner mennesker mistet livet. Europa la i ruiner. En hel generasjon unge menn var drept eller ødelagt. Og de som overlevde, bar med seg minner som hjemsøkte dem resten av livet.

Forste verdenskrig ble helt annerledes enn noen hadde forestilt seg. Industrialiseringen hadde forandret krigføring fundamentalt, men generalene hadde ikke forstatt det. Resultatet var et blodig stillingskrig der millioner døde for noen fa meter jord.

La oss ga ned i skyttergravene og forstå hvorfor denne krigen ble sa brutal.

Skyttergravenes helvete

Hosten 1914 stoppet den tyske fremrykningen gjennom Frankrike opp. Schlieffenplanen hadde mislyktes. Begge sider gravde seg ned for a beskytte seg mot fiendens ild. Det som begynte som midlertidige forsvarsverk, ble snart et enormt system av grøfter som strakte seg fra Nordsjøen til Sveits.

Skyttergravssystemet var et ingeniørkunstverk av død. Fremst la frontlinjen - den grøften som vendte mot fienden. Bak den la støttegraver og reservegraver, alle forbundet med kommunikasjonsgrøfter. Soldatene levde, sov, spiste og døde i disse trange, gjørmete hullene.

Mellom de fiendtlige skyttergravene la ingenmannsland - et landskap av kratere, piggtråd og lik. A krysse dette dødsomradet var nesten umulig. Maskingevær kunne meje ned hundrevis av menn pa minutter.

Livet i skyttergravene var et mareritt. Gjørme var overalt - nar det regnet, stod soldatene i vann til knærne. Rotter levde av de døde og var sa tamme at de spiste maten fra hendene pa sovende soldater. Lus spredte sykdom. Mange utviklet "skyttergravsfot" - føttene ratnet bokstavelig talt i den konstante fuktigheten.

Og over alt hang frykten. Snikskyttere kunne ta livet ditt hvis du tittet over kanten. Artillerigranater kunne rive deg i stykker uten varsel. Mange soldater utviklet det de kalte "granatsjokk" - det vi i dag kaller PTSD. De ristet, hadde mareritt, mistet evnen til a fungere.

Industriell drap - ny våpenteknologi

Forste verdenskrig var den forste virkelig industrielle krigen. Fabrikkene som hadde laget maskiner og forbruksvarer, produserte na dødsmaskineri i enorme mengder.

Maskingeværet var kanskje det viktigste våpenet. Et enkelt maskingevær kunne avfyre 400-600 skudd per minutt. En håndfull soldater med maskingevær kunne stoppe tusenvis av angripere. Hele ideen om glorios kavaleriangrepet døde i maskingeværets kuleregn.

Artilleri stod for flest dødsfall. Enorme kanoner sendte granater som eksploderte med forferdelig kraft. For store angrep kunne artilleribombardering vare i dager. Ved Verdun i 1916 ble det avfyrt rundt 40 millioner granater. Landskapet ble forvandlet til et kraterlandskap av død.

Giftgass var kanskje det mest fryktede våpenet. Tyskerne brukte klorgas forste gang i 1915 ved Ypres. Soldater som pustet inn gassen, druknet i sine egne lunger. Sennepsgass brant huden og blindet ofrene. Gassmasker ble en del av utstyret, men de var upålitelige og forferdelige a bære.

Stridsvogner - tanks - ble introdusert av britene i 1916. De kunne krysse skyttergraver og motstå maskingeværild. Men de var langsomme, upålitelige og brakk ofte sammen. Først i andre verdenskrig ble stridsvogner virkelig effektive.

Fly utviklet seg fra enkle rekognoseringsfartøy til kampfly og bombefly. Legendariske piloter - "ess" - ble helter. Men flyene var fortsatt for primitive til a avgjøre krigen.

U-båter forte krigen under vannet. Tyske u-båter angrep skip som fraktet forsyninger til Storbritannia. Det var u-båtenes angrep pa amerikanske skip som til slutt trakk USA inn i krigen.

Total krig - hele samfunnet mobiliseres

Forste verdenskrig var ikke bare en krig mellom haerer - det var en krig mellom hele nasjoner. Dette kaller vi total krig.

I en total krig mobiliseres hele samfunnet. Industrien ble omstilt fra a lage forbruksvarer til a produsere våpen, ammunisjon og utstyr. Staten tok kontroll over økonomien pa en mate som hadde vært utenkelig for krigen. Fabrikkeiere, arbeidere og bonder - alle matte bidra til krigsinnsatsen.

Kvinner spilte en avgjørende rolle. Med millioner av menn i skyttergravene, matte kvinner ta over jobbene deres. De arbeidet i våpenfabrikker, kjørte busser, arbeidet pa gardene. Dette bidro til at kvinner fikk stemmerett i mange land etter krigen - de hadde bevist at de kunne gjøre menns arbeid.

Rasjonering ble innført fordi det ikke var nok mat og varer til alle. Folk fikk tildelt bestemte mengder kjøtt, brød, sukker og andre nødvendigheter. I Tyskland var blokaden sa effektiv at hundretusenvis døde av underernæring.

Propaganda ble et mektig våpen. Regjeringene trengte a holde moralen oppe hjemme og na folk matte ofre sa mye. Fienden ble fremstilt som umenneskelig og ond. Plakater oppfordret menn til a verve seg og kvinner til a støtte krigsinnsatsen.

Og sivilbefolkningen ble selv mal for krigen. Tyske luftskip - zepp elinere - bombet britiske byer. U-båter senket skip med sivile passasjerer. Grensen mellom front og hjemmefront ble utvisket.

Slaget ved Somme - krigens meningsloshet

For a forstå forste verdenskrigs gru, ma vi se pa et av de verste slagene: Slaget ved Somme i 1916.

Britene og franskmennene planla et stort gjennombrudd pa vestfronten. I en uke bombarderte de de tyske stillingene med millioner av granater. Tanken var at bombardementet skulle ødelegge de tyske forsvarerne og piggtråden, slik at infanteriet bare kunne spasere over.

De tok feil.

1. juli 1916 - krigens verste dag for britiske styrker. Klokken 07.30 om morgenen gikk titusenvis av britiske soldater "over toppen" av skyttergravene. De var lastet med utstyr, noen bar til og med fotballer for a sparke foran seg. De gikk sakte - de trodde jo at fienden var knust.

Fienden var ikke knust. De tyske soldatene hadde overlevd i dype bunkers. Da bombardementet stoppet, stormet de opp til maskingeværene. Og sa begynte de a skyte.

Pa en eneste dag led britene 57 470 tap - 19 240 døde. Det var flere tap enn i hele Boerkrigen. Noen bataljoner ble praktisk talt utslettet pa minutter.

Og likevel fortsatte slaget i over fire maneder. Da det var slutt, hadde de allierte avansert maksimalt ti kilometer. Prisen: over en million drepte og sarede pa begge sider.

Somme har blitt stående som symbol pa forste verdenskrigs meningsloshet - enorme tap for minimale gevinster. Det stiller et ubehagelig spørsmal: Hvorfor fortsatte generalene a beordre angrep nar de visste hva som ville skje?

Hvorfor holdt de ut?

Et av de storste spørsmalene om forste verdenskrig er dette: Hvordan kunne millioner av menn utholde slike forhold i fire ar? Hvorfor deserterte de ikke, gjorde mytteri, eller bare ga opp?

Svaret er sammensatt. Kameratskap var kanskje den viktigste faktoren. Soldatene kjempet ikke for flagg eller konge - de kjempet for kameratene sine. A flykte ville være a svikte de andre i skyttergraven. Lojaliteten til den lille gruppen var sterkere enn frykten for døden.

Plikt spilte ogsa inn. De fleste soldater hadde vokst opp med sterke forestillinger om nasjon, ære og mannlighet. A være feig var verre enn a dø. Familien hjemme forventet at de gjorde sin plikt.

Militaer disiplin var hard. Desertering kunne straffes med døden. Rundt 300 britiske soldater ble skutt for feighet eller desertering. Frykt for straff holdt mange i geleddet.

Men det fantes ogsa lyspunkter. Soldatene roterte mellom frontlinjen og reserve - de var ikke i frontlinjen hele tiden. Kameratskap skapte varme i elendigheten. Humor og sang holdt moralen oppe. Brev hjemmefra ga hap.

Og sa var det den merkelige julefreden i 1914, da tyske og britiske soldater gikk ut i ingenmannsland, utvekslet gaver, sang julesanger, og til og med spilte fotball sammen. Det viste at fienden ogsa var mennesker. Men myndighetene sørget for at det aldri skjedde igjen.

Oppsummering

Forste verdenskrig ble en industriell slakting som ingen hadde forestilt seg. Ny teknologi gjorde forsvar enkelt og angrep nesten umulig, og resultatet var fire ar med stillestående fronter og enorme tap.

Nøkkelbegreper du na kjenner:
- Skyttergravskrig: Krigføring fra befestede grøfter med statiske fronter
- Ingenmannsland: Dødsomradet mellom de fiendtlige skyttergravene
- Maskingevær: Automatvåpen som revolusjonerte forsvarskamp
- Artilleri: Store kanoner som stod for flest dødsfall
- Giftgass: Kjemiske våpen som skapte forferdelig lidelse
- Total krig: Mobilisering av hele samfunnet for krigsinnsats
- Slaget ved Somme: Symbol pa krigens meningsloshet - over en million tap
- Granatsjokk: Psykiske traumer fra krigen (PTSD)

Det viktigste du tar med deg:
Forste verdenskrig viste hva som skjer når militaer tenkning ikke holder tritt med teknologisk utvikling. Generalene forsto ikke at maskingevær og artilleri hadde gjort de gamle angrepsmetodene selvmorderiske. Resultatet var millioner av døde for minimale gevinster. Krigen traumatiserte en hel generasjon og forandret synet pa krig for alltid - fra glorios til meningslos.