11.4 Fredsslutninger og konsekvenser

Freden som skapte ny krig

11. november 1918, klokken 11 om formiddagen, ble det stille pa vestfronten. Etter fire ar med helvete - 17 millioner døde, fire imperier kollapset - var forste verdenskrig endelig over.

Men freden som fulgte, skulle vise seg a være nesten like katastrofal som krigen.

I Paris samlet seierherrene seg for a tegne et nytt Europa. De skulle skape en verden der krig aldri kunne skje igjen. De hadde gode intensjoner. Men resultatet - særlig Versailles-traktaten med Tyskland - ble en bitter fred som ydmyket en stolt nasjon og ga næring til den revansjelysten som skulle føre til andre verdenskrig.

Hvordan kunne fredsskaperne gjøre det sa galt? La oss folge med til Paris 1919 og se hva som skjedde.

Krigens slutt og imperiene som falt

1917 var vendepunktet. To hendelser forandret krigens gang fullstendig.

I april gikk USA inn pa alliert side. Den umiddelbare arsaken var Tysklands ubegrensede u-båtkrig - de senket alle skip, ogsa amerikanske. Men Zimmermann-telegrammet, der Tyskland forsøkte a lokke Mexico til krig mot USA, var drapen. Amerikanske tropper og ressurser veltet inn i Europa.

I oktober brøt revolusjon ut i Russland. Bolsjevikene under Lenin tok makten og trakk Russland ut av krigen. Tyskland kunne endelig flytte tropper fra østfronten.

I 1918 forsøkte Tyskland en siste desperat offensiv i vest. Den mislyktes. Med amerikanske forsterkninger motangrep de allierte. Tysklands allierte kollapset: Bulgaria, Det osmanske riket, Osterrike-Ungarn - alle ba om våpenhvile.

I Tyskland selv brøt det ut revolusjon. Matroser i Kiel nektet a seile ut i et siste slag. Opprøret spredte seg. Keiser Wilhelm abdiserte og flyktet til Nederland. Den 11. november signerte den nye tyske regjeringen våpenhvilen.

Fire imperier hadde falt: Det tyske keiserriket, Osterrike-Ungarn, Det osmanske riket og Det russiske tsarriket. Pa ruinene vokste det fram en mengde nye stater: Polen, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, Finland, de baltiske landene og flere. Europas kart ble fullstendig omtegnet.

Versailles - diktatet

I januar 1919 samlet seierherrene seg i Paris for fredskonferansen. "De fire store" dominerte: President Woodrow Wilson fra USA, statsminister Georges Clemenceau fra Frankrike, statsminister David Lloyd George fra Storbritannia, og statsminister Vittorio Orlando fra Italia.

Tyskland ble ikke invitert til forhandlingene. De skulle bare fa presentert resultatet og signere. Dette er grunnen til at tyskerne kalte traktaten for et "diktat" - den ble paktvunget, ikke forhandlet.

De fire store hadde svært ulike mal. Clemenceau ville ha sikkerhet - Frankrike hadde lidd enormt og fryktet ny tysk aggresjon. Han ville svekke Tyskland permanent. Lloyd George var mer moderat, men hadde lovet det britiske folk at Tyskland skulle betale. Wilson drømte om en rettferdig fred basert pa hans "14 punkter" - selvbestemmelse for folk, åpen diplomati, Folkeforbundet. Orlando ville ha de territoriene Italia var blitt lovet.

Resultatet ble et kompromiss som ikke tilfredsstilte noen fullt ut - og skapte enorm bitterhet i Tyskland.

Versailles-traktaten inneholdt harde vilkar:
- Territorielle tap: Tyskland mistet Alsace-Lorraine til Frankrike, omrader til Polen, alle kolonier
- Militaere begrensninger: Haeren begrenset til 100 000 mann, ingen u-båter eller luftvåpen, Rhinland demilitarisert
- Krigsskyldsklausulen (artikkel 231): Tyskland matte akseptere skylden for hele krigen
- Erstatninger: Enorme summer som skulle betales til de allierte

Bitterheten i Tyskland

For å forstå hvorfor Versailles-traktaten var så eksplosiv, må vi sette oss inn i hvordan tyskere opplevde den.

Krigsskyldsklausulen var særlig ydmykende. Tyskerne matte akseptere at de alene var skyld i krigen - noe mange mente var urettferdig. Hadde ikke Russland mobilisert? Hadde ikke Osterrike-Ungarn utløst krisen? Hvorfor skulle Tyskland ta all skylden?

Territorietapene betydde at millioner av tyskere plutselig bodde i andre land. Sudetenland gikk til Tsjekkoslovakia. Korridoren til Østersjoen gikk til Polen. Tanken om at tyskere skulle styres av "fremmede" var provoserende for nasjonalister.

Erstatningene var astronomiske. De endelige summene ble satt til 132 milliarder gullmark - mer enn noen kunne forestille seg. Mange økonomer, inkludert John Maynard Keynes, advarte om at slike erstatninger ville ødelegge tysk økonomi.

Og sa var det dolkestøtlegenden. Tyske generaler spredte myten om at haeren hadde vært ubeseiret - at den hadde blitt "dolket i ryggen" av sosialister, jøder og andre "forrædere" hjemme. Dette var løgn - haeren var i oppløsning - men legenden ble trodd av mange. Den ga skylden til indre fiender og gjorde det lettere a fornekte nederlaget.

Inn i denne bitterheten kunne ekstremister som Adolf Hitler sa sine frø. Han lovte a rive opp "Versailles-diktatet", gjenreise Tysklands storhet, og straffe dem som hadde "forrådt" landet.

Folkeforbundet - håpet som sviktet

Midt i alt det negative var det ett lyspunkt: Folkeforbundet. President Wilson kjempet hardt for dette, og det ble en del av fredstraktaten.

Folkeforbundet var verdens første forsøk pa en internasjonal organisasjon for å bevare freden. Tanken var enkel og edel: Kollektiv sikkerhet. Hvis et land angrep et annet, skulle alle medlemsland stå sammen mot angriperen. Konflikter skulle løses gjennom forhandlinger, ikke krig. Verden skulle nedruste.

Men fra starten hadde Folkeforbundet alvorlige svakheter.

For det forste ble USA ikke medlem. Det amerikanske Senatet nektet å ratifisere traktaten. Uten verdens mektigste nasjon var forbundet svekket.

For det andre hadde forbundet ingen egen militaermakt. Det kunne vedta sanksjoner og fordømmelser, men kunne ikke tvinge noen til å adlyde. Da Japan invaderte Mandsjuria i 1931 og Italia invaderte Etiopia i 1935, viste det seg at Folkeforbundet var maktesløst mot aggressive stormakter.

For det tredje var Tyskland og Sovjetunionen først utenfor. Forbundet representerte seierherrene, ikke hele verden.

Likevel var Folkeforbundet viktig. Det skapte presedens for internasjonal organisering og la grunnlaget for FN etter andre verdenskrig. Lærdommene fra Folkeforbundets feil - særlig behovet for stormaktenes deltakelse og reelle maktmidler - preget hvordan FN ble utformet.

Var en bedre fred mulig?

Historikere har diskutert Versailles-traktaten i over hundre år. Et berømt sitat sier at den var "for hard til å skape varig fred, men for mild til å hindre tysk revansje". Er det rettferdig?

La oss se pa alternativene.

En mildere fred - uten krigsskyld, med lavere erstatninger - kunne kanskje skapt mindre bitterhet i Tyskland. Men ville seierherrenes befolkninger akseptert det? Frankrike hadde mistet 1,4 millioner menn. De krevde sikkerhet og erstatning. Lloyd George hadde vunnet valg pa løfter om a "presse Tyskland til frøene pip". Folkemeningen var ikke mild.

En hardere fred - oppdeling av Tyskland i mindre stater - kunne kanskje hindret at Tyskland ble sterkt nok til ny krig. Men ville det vært rettferdig? Og ville det vært mulig å håndheve?

Kanskje var ikke selve freden problemet, men hvordan den ble håndhevet etterpå. Pa 1930-tallet, da Hitler begynte å bryte Versailles, grep ikke seierherrene inn. De var krigstrette og håpet at ettergivenhet ville tilfredsstille ham. Det var denne appeasement-politikken som tillot Hitler å ruste opp og til slutt starte ny krig.

Den viktigste lærdommen fra Versailles er kanskje denne: Freder må være både rettferdige nok til å aksepteres og sterke nok til å håndheves. Versailles var verken det ene eller det andre.

Oppsummering

Forste verdenskrig endte med kolossale ødeleggelser og en fred som sådde kimen til ny krig. Versailles-traktaten ydmyket Tyskland og skapte bitterhet som ekstremister utnyttet. Folkeforbundet var et edelt eksperiment som mislyktes fordi det manglet makt.

Nøkkelbegreper du nå kjenner:
- Våpenhvilen 11. november 1918: Krigens slutt, klokken 11
- De fire store: Wilson, Clemenceau, Lloyd George, Orlando - fredskonferansens ledere
- Versailles-traktaten: Fredsavtalen med Tyskland
- Krigsskyldsklausulen (artikkel 231): Kravet om at Tyskland aksepterte skylden
- Diktat: Tysk betegnelse pa den patvungne traktaten
- Dolkestøtlegenden: Myten om at haeren ble forrådt hjemmefra
- Folkeforbundet: Første forsøk pa internasjonal fredsorganisasjon
- Erstatninger: De enorme summene Tyskland matte betale

Det viktigste du tar med deg:
Versailles-traktaten var en advarsel om at fred må være bade rettferdig og håndhevbar. Den var hard nok til a skape bitterhet, men ikke sterk nok til a hindre tysk revansje. Kombinasjonen av ydmykelse, økonomisk krise og manglende håndhevelse skapte grobunn for Hitler. Laerdommene ble brukt etter andre verdenskrig - da valgte man gjenoppbygging og integrasjon fremfor straff.