6.2 Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk
Korona-modellens ramme: to sektorer med kryssvise ringvirkninger — gjenbrukbar for alle asymmetriske sjokk.
- Todelt økonomi bærer 2 av 13 sett: H2021, der den var hovedinnslaget i andre blokk, og H2021 utsatt, der den var et mulig modellvalg — altså 15 %.
- Oppgavetypen er sjanger L, aktualitets- og kreativitetsspørsmål (kodene A–L står forklart i kap. 0.1). Stoffet ligger i prioritetsklasse 2 av 3, «må kunne» — men bare kvalitativt. Ingen formell utledning kreves.
- Grunnen til at kapitlet er verdt tiden, er at rammen er gjenbrukbar. Den ble laget for koronanedstengingen, men den passer på hvert eneste sjokk som rammer én del av økonomien og ikke en annen: et sektorspesifikt tollsjokk, energipriser som treffer industrien, svikt i reiselivet.
- Det som gir uttelling, er å se at et asymmetrisk sjokk ikke kan behandles som et vanlig etterspørselsfall — og å trekke den politikkonklusjonen som følger av det.
- Multiplikatoren på tilvekstform: kjerneteknikken (ECON1310) — multiplikatorlogikken. Her bruker vi den per sektor, men ideen er den samme.
- kap. 6.1 — aktualitetsoversettelsen. Dette kapitlet er en av oversettelsene i katalogen, utfoldet.
Sist du var her — det ene du trenger ferdig oppfrisket: multiplikatorlogikken. Én krone brukt på varer og tjenester blir inntekt for noen, som bruker en del av den videre, som blir inntekt for noen andre, og så videre. Summen av alle rundene er større enn den opprinnelige krona — hvor mye større avhenger av hvor stor del som brukes videre i hver runde, og hvor mye som lekker ut i sparing og import.
Alt vi gjør i dette kapitlet, er å la det finnes to slike kretsløp, og la dem handle med hverandre.
Våren 2020 skjedde noe som ikke passet i noen standardmodell. Frisører, restauranter, treningssentre, hoteller og kinoer ble stengt ved vedtak. Samtidig gikk verft, byggeplasser, dagligvarebutikker og laksefabrikker omtrent som før.
Dette var ikke et vanlig etterspørselsfall. Ved et vanlig etterspørselsfall velger folk å kjøpe mindre, og da hjelper det å gi dem mer penger eller lavere rente. Her var problemet at tilbudet var forbudt: du fikk ikke klippe deg selv om du hadde både lyst og penger.
Likevel merket varesektoren nedgangen. Hvorfor? Det er spørsmålet dette kapitlet svarer på — og svaret er samtidig grunnen til at generell stimulans ikke var det riktige virkemidlet.
To korte læringsløkker:
- Løkke 1 (~20 min): modellen — to sektorer, to multiplikatorer, kryssvis etterspørsel.
- Løkke 2 (~20 min): politikkanalysen — hvilke virkemidler treffer, og hvilke lekker.
Løkke 1 — To sektorer som handler med hverandre (~20 min)
En modell der produksjonen deles i to sektorer — typisk varer og tjenester — som hver har sitt eget inntektskretsløp, men som samtidig etterspør hverandres produkter.
De to sektorene har hver sin multiplikator, altså hver sin forsterkningsmekanisme fra en etterspørselsimpuls til samlet aktivitet. Det nye i forhold til en aggregert modell er at inntekt skapt i den ene sektoren delvis brukes i den andre. Derfor kan et sjokk som bare rammer én sektor direkte, likevel forplante seg til hele økonomien.
Modellen ble utformet for koronanedstengingen, men er en generell ramme for asymmetriske sjokk.
En eksogen størrelse som måler hvor stor del av tjenestesektorens produksjon som er administrativt hindret — altså hvor mye tilbudet er stengt ned, uavhengig av hva kundene ønsker.
Poenget med å ha den som egen parameter er at den virker annerledes enn et etterspørselssjokk. Et etterspørselssjokk kan motvirkes ved å stimulere etterspørselen; en stengt sektor kan ikke levere uansett hvor mye etterspørsel som finnes. Parameteren er derfor en tilbudsbegrensning i en ellers etterspørselsdrevet modell.
Generalisert: parameteren kan stå for enhver hindring som gjør at en sektor ikke får levere — et handelsforbud, en energikrise som stanser produksjonen, en leveransesvikt.
Forsterkningen fra en etterspørselsimpuls rettet mot én sektor til samlet aktivitet i den sektoren. Den virker som en vanlig multiplikator: økt etterspørsel gir økt inntekt, som gir økt forbruk, som gir økt etterspørsel igjen.
Størrelsen avhenger av de samme tingene som ellers — hvor stor del av en inntektskrone som brukes videre, og hvor mye som lekker ut i sparing, skatt og import. Det nye er at en del av inntekten brukes i den andre sektoren, slik at multiplikatorene i de to sektorene er koblet sammen.
At inntekt skapt i den ene sektoren delvis brukes på den andre sektorens produkter: en frisør bruker lønna på mat og møbler, og en industriarbeider bruker lønna på restaurantbesøk og frisørtimer.
Dette er koblingen som gjør at modellen har noe å fortelle. Uten kryssvis etterspørsel ville to sektorer bare vært to uavhengige økonomier, og et sjokk i den ene ville ikke berørt den andre. Med kryssvis etterspørsel forplanter et sjokk seg: inntektsbortfall i tjenestesektoren gir lavere etterspørsel etter varer, som gir inntektsbortfall der, som gir lavere etterspørsel etter tjenester igjen — i den grad de i det hele tatt kan leveres.
Slik smitter nedstengingen
La oss følge kjeden konkret.
Tjenestesektoren stenges delvis. De ansatte der mister inntekt — helt eller delvis, avhengig av hvilke ordninger som finnes. Med lavere inntekt kjøper de mindre av alt, også varer. Varesektoren opplever derfor et fall i etterspørselen, selv om den ikke er stengt og ikke har noe smitteverntiltak rettet mot seg.
Fallet i varesektoren gir så inntektsbortfall også der: færre timer, permitteringer, i verste fall oppsigelser. Og de som mister inntekt i varesektoren, kjøper mindre tjenester — i den grad tjenestene i det hele tatt er tilgjengelige.
Runde for runde blir utslagene mindre, akkurat som i en vanlig multiplikatorprosess. Men den samlede nedgangen er betydelig større enn den delen av tjenestesektoren som faktisk ble stengt. Det er hele poenget: en aggregert modell ville sett et etterspørselsfall og foreskrevet generell stimulans. Den todelte modellen ser hvor fallet kommer fra, og det endrer hvilken medisin som virker.
Et sjokk som rammer deler av økonomien og ikke andre. Motstykket er et symmetrisk sjokk, som treffer bredt — et generelt fall i forbrukertilliten, en renteøkning, et fall i eksportetterspørselen som rammer all eksportvirksomhet.
Skillet har direkte politikkonsekvenser. Ved et symmetrisk sjokk er generell stimulans nettopp riktig medisin, fordi alle deler av økonomien har ledig kapasitet. Ved et asymmetrisk sjokk finnes det deler av økonomien som ikke kan ta imot mer etterspørsel, og da må virkemidlene rettes.
En nedstenging rammer bare tjenestesektoren. Forklar hvordan varesektoren likevel opplever nedgang, og hvorfor det samlede fallet blir større enn den delen av tjenestesektoren som ble stengt.
Varesektoren opplever altså et etterspørselsfall uten å være rammet av noe tiltak. Det gir inntektsbortfall også der, gjennom færre timer og permitteringer. Og de som mister inntekt i varesektoren, kjøper i sin tur mindre tjenester — i den grad tjenester er tilgjengelige i det hele tatt.
Hvorfor summen blir større enn den direkte nedstengingen. Fordi prosessen har flere runder. Den direkte virkningen er bare første runde. Deretter kommer smitten til varesektoren, så tilbakesmitten til tjenestesektoren, så videre til varesektoren igjen — hver runde svakere enn den forrige, men alle med samme fortegn. Dette er multiplikatorlogikken, bare med to sektorer som forsterker hverandre.
Presiseringen som gir uttelling: dette er ikke et vanlig etterspørselsfall, selv om det ser slik ut i varesektoren. Opphavet er en tilbudsbegrensning i én sektor. Behandler du det som et aggregert etterspørselssjokk, mister du hele poenget — og du kommer til å foreskrive feil politikk, som vi ser i løkke 2.
Figur i ord: tegn to bokser side ved side, «varer» og «tjenester», med piler i begge retninger mellom dem (kryssvis etterspørsel). En pil utenfra treffer tjenesteboksen og merkes «nedstenging». Deretter en stiplet pil fra tjenester til varer merket «lavere inntekt → lavere vareetterspørsel», og en stiplet pil tilbake merket «ringvirkning». Figuren over viser oppsettet.
(Innstegsoppgave — ren gjengivelse.)
Forklar med egne ord, i tre–fire setninger, hva kryssvis etterspørsel betyr, og hvorfor modellen ville vært uinteressant uten den.
(Innstegsoppgave — plassér sektorene.)
Plassér hver virksomhet i «stengt» eller «åpen» sektor i en nedstengingssituasjon, og si i én setning hvorfor skillet betyr noe for politikken.
a) Treningssenter
b) Laksefabrikk
c) Byggeplass
d) Restaurant
b) Hvorfor blir det samlede fallet i økonomien større enn den delen av tjenestesektoren som ble administrativt stengt?
c) En kandidat skriver: «Nedstengingen er et negativt etterspørselssjokk, altså ned.» Hva er problemet med formuleringen?
Løkke 2 — Politikkanalysen: hvilke virkemidler treffer? (~20 min)
Nå kommer nytten av modellen. Anta at staten vil motvirke nedgangen og har et gitt beløp å bruke. Hvor bør pengene settes inn?
Den aggregerte modellen har bare ett svar: øk samlet etterspørsel. Den todelte modellen skiller mellom virkemidler etter hvor etterspørselen havner — og det gjør stor forskjell når én sektor ikke kan levere.
Målestokken for hvor treffsikkert et virkemiddel er: hvor mye samlet aktivitet en krone offentlige penger faktisk utløser.
I en økonomi med en administrativt stengt sektor er dette ikke likt for alle virkemidler. Penger som havner som etterspørsel mot den åpne sektoren, gir produksjon: bedriftene der kan levere, og inntekten går videre inn i kretsløpet. Penger som havner som etterspørsel mot den stengte sektoren, gir ingen produksjon — mottakeren får ikke kjøpt tjenesten, og pengene blir sparing i stedet.
Det er derfor rangeringen av virkemidler endrer seg når sjokket er asymmetrisk.
Offentlige kjøp av varer og tjenester rettet mot den sektoren som kan levere. I nedstengingssituasjonen betyr det typisk varesektoren: vedlikehold, bygg og anlegg, utstyr.
Dette er virkemidlet med høyest etterspørsel per krone i modellen, av to grunner. Kjøpet blir i sin helhet produksjon, siden sektoren har kapasitet og lov til å levere. Og inntekten som skapes, går videre inn i kretsløpet gjennom den kryssvise etterspørselen — den delen som rettes mot stengte tjenester, blir riktignok sparing, men resten virker.
Forbeholdet er at kapasiteten faktisk må finnes: i en sektor som alt går for fullt, presser offentlige kjøp bare opp priser og renter i stedet for produksjon.
Kontantstøtte, dagpenger og kompensasjonsordninger til dem som er permittert eller har mistet inntekt i den nedstengte sektoren.
Modellens argument for dette virkemidlet er tredelt. Fordelingsmessig demper det at nedstengingens kostnad rammes tilfeldig og skjevt: de som tilfeldigvis jobbet i frisørsalongen, skal ikke bære hele regningen for et smitteverntiltak som gagner alle. Makroøkonomisk hindrer det videre smitte: den som beholder kjøpekraften, fortsetter å kjøpe varer, og da stopper ringvirkningen til den åpne sektoren. Strukturelt holder det arbeidsforholdene i live, slik at kapasiteten er der når sektoren åpner igjen.
Etterspørsel per krone er lavere enn for målrettede kjøp, siden en del blir sparing — men den fordelingsmessige og strukturelle begrunnelsen står på egne ben.
Generelle virkemidler — skattelette til alle, rentekutt, brede kontantoverføringer — fordeler etterspørselen omtrent slik forbruket ellers fordeler seg, altså også mot den stengte sektoren.
Den delen som rettes mot stengte tilbud, blir ikke produksjon. Den blir sparing, fordi mottakeren ikke får kjøpt tjenesten. Etterspørsel per krone blir derfor lavere enn i en normal nedgangskonjunktur, der alle sektorer har ledig kapasitet.
Dette er den skarpe politikkonklusjonen fra modellen: det er ikke størrelsen på tiltakspakken som avgjør treffsikkerheten, men hvor etterspørselen havner. Å anbefale generell stimulans mot en administrativt stengt sektor er den vanligste feilen i denne oppgavetypen.
En form for lekkasje som ikke finnes i standardmodellen: penger som skulle blitt forbruk, blir tvungen sparing fordi tilbudet ikke er tilgjengelig.
I en vanlig multiplikatorprosess sparer folk en del av hver inntektskrone fordi de velger det. Her sparer de i tillegg fordi de ikke har noe valg. Effekten er at multiplikatoren blir mindre for etterspørsel rettet mot den stengte sektoren — i ytterste fall null.
Den tvungne sparingen forsvinner ikke: den ligger og venter, og kan gi et etterspørselsoppsving når sektoren åpner igjen. Det er et selvstendig poeng verdt å nevne når spørsmålet gjelder gjenåpningen.
Skillet som avgjør hvilken politikk som virker. En etterspørselsdrevet nedgang skyldes at kundene velger å kjøpe mindre; da hjelper det å styrke kjøpekraften eller senke renta. En administrativ nedgang skyldes at tilbudet er hindret; da hjelper ikke kjøpekraft i den sektoren, uansett hvor mye av den man gir.
Samme observasjon — lavere omsetning i restaurantbransjen — kan skyldes begge, og politikkanbefalingen er motsatt. Derfor er diagnosen viktigere enn dosen i denne oppgavetypen.
Et smitteverntiltak stenger deler av tjenestesektoren, mens vareproduksjonen kan fortsette. Staten har et gitt beløp til rådighet og vurderer tre alternativer: (i) offentlige kjøp av vedlikehold og utstyr, (ii) dagpenger og kompensasjon til permitterte, (iii) generell skattelette til alle. Drøft hvilke virkemidler som gir mest per krone i denne situasjonen.
(i) Offentlige kjøp mot den åpne sektoren. Dette gir høyest etterspørsel per krone. Kjøpet blir i sin helhet produksjon, siden varesektoren både kan og får levere. Inntekten som skapes, går videre inn i kretsløpet: en del brukes på varer og gir nye runder, en del rettes mot stengte tjenester og blir sparing. Nettoeffekten er klart positiv.
Forbeholdet må med: dette forutsetter ledig kapasitet i varesektoren. Er den alt fullt utnyttet, gir offentlige kjøp press på priser og rente i stedet for produksjon — og da er argumentet borte.
(ii) Overføringer til permitterte. Etterspørsel per krone er lavere enn i (i), fordi en del av overføringen blir sparing — dels frivillig, dels tvungen fordi tjenestene ikke er tilgjengelige. Men virkemidlet har to begrunnelser som ikke handler om multiplikatorstørrelse.
Den ene er fordeling: nedstengingen er et tiltak i fellesskapets interesse, mens kostnaden rammer helt tilfeldig dem som jobbet i de berørte bransjene. Å la den regningen ligge der den tilfeldigvis falt, er vanskelig å begrunne. Den andre er at overføringene stopper smittekjeden: den som beholder kjøpekraften, fortsetter å kjøpe varer, og ringvirkningen til den åpne sektoren dempes. Overføringene virker altså også makroøkonomisk, bare gjennom en annen kanal enn kjøpene.
(iii) Generell skattelette. Dette er det svakeste alternativet her. Skatteletten fordeler seg omtrent som forbruket ellers, altså også mot den stengte sektoren — og den delen blir ikke produksjon, men sparing. I en normal nedgangskonjunktur ville samme virkemiddel vært langt mer treffsikkert, fordi alle sektorer da har ledig kapasitet.
Konklusjon — skarpt. Kombinér (i) og (ii): målrettede offentlige kjøp mot den åpne sektoren for å holde aktiviteten oppe, og overføringer til de permitterte for å hindre videre smitte og fordele byrden. Generell stimulans bør ikke være hovedvirkemidlet så lenge en sektor er administrativt stengt. Det er ikke pakkens størrelse som avgjør treffsikkerheten, men hvor etterspørselen havner.
En siste presisering som løfter svaret: den tvungne sparingen forsvinner ikke. Når sektoren åpner igjen, kan oppsparte midler gi et kraftig etterspørselsoppsving — og da kan problemet raskt snu fra for lav til for høy etterspørsel. Politikken bør altså være innrettet for å kunne trekkes tilbake.
Rangér de tre virkemidlene etter etterspørsel per krone i en situasjon der tjenestesektoren er delvis stengt, og gi én setning begrunnelse for hver.
a) Offentlige kjøp av vedlikeholdstjenester fra byggenæringen
b) Generell skattelette til alle husholdninger
c) Dagpenger til permitterte i den stengte sektoren
En energikrise gjør at kraftintensiv industri må redusere produksjonen kraftig, mens tjenestesektoren i hovedsak går som før.
a) Kan den todelte modellen brukes her? Begrunn.
b) Hva blir den analoge politikkonklusjonen?
c) Nevn én viktig forskjell fra nedstengingstilfellet.
Anta at nedstengingen varer lenger enn ventet, og at staten står overfor et valg: fortsette de brede kompensasjonsordningene, eller vri pengene mot offentlige kjøp i den åpne sektoren.
a) Argumentér for begge alternativene med modellen.
b) Hvilke hensyn utenfor modellen er relevante?
c) Velg et standpunkt og begrunn det. Si hva som ville endret konklusjonen din.
- Å analysere nedstengingen som ett aggregert etterspørselssjokk. Da mister du hele poenget: at én sektor er hindret fra å produsere, endrer hvilken politikk som virker.
- Å glemme kryssvirkningen. Uten den kryssvise etterspørselen finnes ingen ringvirkning, og da er det uforklarlig at varesektoren merker en nedstenging som ikke rammer den.
- Å anbefale generell stimulans mot en administrativt stengt sektor. Den delen av etterspørselen som rettes mot stengte tilbud, blir tvungen sparing, ikke produksjon.
- Å drøfte uten fordelingsargumentet. Kompensasjon til de rammede har en begrunnelse som ikke handler om multiplikatorer: nedstengingen er vedtatt for fellesskapet, men kostnaden rammer tilfeldig.
- Å glemme kapasitetsforbeholdet. Argumentet for offentlige kjøp i den åpne sektoren forutsetter at det finnes ledig kapasitet der. Uten det gir kjøpene pris- og rentepress i stedet for produksjon.
- Å regne på modellen. Kravet her er kvalitativt (feil #7 — bare regne, ikke forklare, gjelder også omvendt: å lete etter en formel der oppgaven ber om et resonnement). Ingen formell utledning forventes.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Argumentet for at målrettede offentlige kjøp gir høy etterspørsel per krone, hviler på at den åpne sektoren har kapasitet den ikke bruker: arbeidskraft, maskiner og lokaler som står ledige.
Er kapasiteten alt fullt utnyttet, gir offentlige kjøp ikke mer produksjon, men høyere priser — og gjennom renteregelen høyere rente, som fortrenger private investeringer. Da er virkemidlet ikke treffsikkert, uansett hvor godt rettet det er.
Forutsetningen er normalt oppfylt i en krise med stigende ledighet, men den skal sies eksplisitt. Å oppgi et forbehold du selv ser, er en av de billigste måtene å vise modellforståelse på.
Begrunnelsen for kompensasjon som ikke handler om aktivitetsnivå: når et tiltak vedtas i fellesskapets interesse, men kostnaden rammer en tilfeldig utvalgt gruppe, er det vanskelig å begrunne at regningen skal ligge der den tilfeldigvis falt.
Argumentet står på egne ben, uavhengig av multiplikatorstørrelser, og en drøfting som utelater det, er ufullstendig. Det har også en makroøkonomisk side: sterk ulikhetsvekst i en krise kan i seg selv svekke den samlede etterspørselen, siden de som rammes hardest, typisk har høyest tilbøyelighet til å bruke en ekstra krone.
Den tvungne sparingen som oppstår mens en sektor er stengt, forsvinner ikke — den ligger og venter. Når sektoren åpner, kan oppsparte midler gi et kraftig etterspørselsoppsving i nettopp de bransjene som lenge har hatt for lite.
Konsekvensen for politikken er at problemet kan snu raskt: fra for lav til for høy etterspørsel, og fra fare for ledighet til fare for prispress. Tiltak som ble innført i nedstengingsfasen, må derfor kunne trekkes tilbake — og å nevne dette er et selvstendig poeng i en drøfting.
Den todelte modellen er ikke en koronamodell, men en modell for asymmetriske sjokk. Den passer hver gang én del av økonomien er hindret fra å produsere mens en annen ikke er det:
- et sektorspesifikt tollsjokk som rammer én eksportnæring,
- en energikrise som stanser kraftintensiv industri,
- svikt i reiseliv og transport ved reiserestriksjoner,
- en leveransesvikt som stanser produksjon i én bransje.
Å hente inn rammen uoppfordret når en oppgave beskriver et asymmetrisk sjokk, er den typen selvstendig begrepsbruk sensorveiledningene fremhever.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.