Tilbake
5.3

5.3 Drill: bevaringslover (sjanger D)

Sjangerdrill på bevaringsoppgaven: velg riktig bevaringslov, begrunn hvorfor den gjelder, kjed impuls og energi i riktig rekkefølge.

90 min
20 oppgaver
Drillbevaringslover (sjanger D)
Din fremgang i kapitlet
0 / 20 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Kapitlet forutsetter kap. 5.1 og kap. 5.2. De fire likningene du kommer til å bruke i nesten hver oppgave, oppfrisket:

Impulsbevaring — gyldig når summen av de ytre kreftene i retningen er null:

pfør=petter,p=mv\sum\mathbf{p}_{\text{før}} = \sum\mathbf{p}_{\text{etter}}, \qquad \mathbf{p} = m\mathbf{v}

Energibevaring — gyldig når bare konservative krefter gjør arbeid:

12mvA2+mgyA=12mvB2+mgyB\tfrac12 mv_A^2 + mgy_A = \tfrac12 mv_B^2 + mgy_B

Energiregnskapet med friksjon — når banen er ru:

KA+UA=KB+UB+μdNsK_A + U_A = K_B + U_B + \mu_d N s

Fjærenergi: U=12k(Δx)2U = \tfrac12 k(\Delta x)^2.

I tillegg trenger du sirkelbetingelsen fra kap. 4.1 i loop-oppgavene: vtoppgRv_{\text{topp}} \ge \sqrt{gR}, og at høyden i toppen av en loop er 2R2R.

Notasjon: uu for farter før et støt, vv for farter etter. Massene mm (den lette) og MM (den tunge) der oppgaven har en kule og en kloss. Snorlengde \ell, snordrag TT. Vi regner med g=9,81 m/s2g = 9{,}81\ \text{m/s}^2.

📜Løsningsoppskrift for sjanger D — bevaringsoppgaven
Steg 1 — del prosessen i faser. Marker tydelige start- og sluttilstander: før støtet, gjennom støtet, etter støtet. En fase slutter der fysikken skifter karakter — når legemer kommer i kontakt, når en fjær slipper, når friksjon begynner å virke.

Steg 2 — velg bevaringslov per fase, og begrunn valget.

- Bevegelsesmengde er bevart når summen av de ytre kreftene i retningen er null. Skriv: «Ingen ytre krefter i vannrett retning under det korte støtet.»
- Mekanisk energi er bevart når bare konservative krefter gjør arbeid. Skriv: «Bare tyngden gjør arbeid; snordraget står vinkelrett på bevegelsen.»

Steg 3 — uelastisk støt? Da er det driv gjennom støtet, energi først etterpå. Spørsmålet du stiller deg, er alltid det samme: henger de sammen etterpå? Er svaret ja, er mekanisk energi ikke bevart gjennom støtet, og å bruke den der gir null poeng.

Steg 4 — sett opp likningene og løs i rekkefølge. Sluttilstanden i én fase er starttilstanden i den neste. Velg positiv retning før første likning, og skriv valget ned. Regn symbolsk så lenge du kan; sett tall inn til slutt.

Steg 5 — regn relativt energitap der det spørres. Andelen som er igjen etter et fullstendig uelastisk støt mot et legeme i ro, er m1/(m1+m2)m_1/(m_1+m_2) — bruk den som kontroll.

Steg 6 — enhet, retning og rimelighetssjekk. Hvert tallsvar skal ha SI-enhet, og hver vektorstørrelse skal ha retning. Kontroller minst ett grensetilfelle, og spør om svaret er fysisk mulig: en svinghøyde som overstiger snorlengden, eller en sluttfart som overstiger startfarten, avslører en metodefeil.

✏️Eksempel 1: Gjennomregnet eksamenscase med sensorblikk

En kule med masse 25,0 g25{,}0\ \text{g} skytes horisontalt med farten 150 m/s150\ \text{m/s} inn i en trekloss med masse 975 g975\ \text{g} som ligger i ro på et vannrett bord. Kula blir sittende, og klossen med kula glir en strekning ss før den stopper. Friksjonstallet mellom kloss og bord er μd=0,35\mu_d = 0{,}35.

a) Del prosessen i faser og si hvilken bevaringslov som gjelder i hver, med begrunnelse.

b) Finn farten rett etter støtet.

c) Finn hvor langt systemet glir.

d) Finn hvor stor andel av kulas kinetiske energi som var igjen rett etter støtet, og kommenter tallet.

e) Kontroller svaret i et grensetilfelle.

a) Fasedeling.

Fase 1 — gjennom støtet (noen millisekunder). Støtkreftene er tusenvis av newton, mens friksjonen er noen få newton, så friksjonens impuls over så kort tid er neglisjerbar. Det virker altså ingen vesentlige ytre krefter i vannrett retning: bevegelsesmengden er bevart. Kula blir sittende, altså et fullstendig uelastisk støt, og mekanisk energi er ikke bevart.

Fase 2 — glidefasen. Nå virker friksjonen over en hel strekning, og den er en ytre kraft: bevegelsesmengden er ikke bevart. Friksjonen er heller ikke konservativ, så mekanisk energi er ikke bevart — men energiregnskapet med friksjonsledd gjelder.

Sensorblikk: hele deloppgave a) er begrunnelse, og den er full uttelling verdt alene. Kandidater som hopper rett til regningen, mister disse poengene selv om tallene blir riktige.

b) Fase 1. Positiv retning er kulas fartsretning. Massene i kilogram: m=0,0250 kgm = 0{,}0250\ \text{kg}, M=0,975 kgM = 0{,}975\ \text{kg}, samlet 1,000 kg1{,}000\ \text{kg}.

mv0=(m+M)vv=0,02501501,000=3,75 msm v_0 = (m + M)v \quad \Rightarrow \quad v = \frac{0{,}0250 \cdot 150}{1{,}000} = 3{,}75\ \tfrac{\text{m}}{\text{s}}

i kulas opprinnelige retning.

Sensorblikk: skriv likningen symbolsk før du setter inn tall. Får du en regnefeil senere, ser sensor at metoden var riktig — og følgefeil straffes ikke når mellomregningen er sporbar.

— naturlig pausepunkt —

c) Fase 2. All kinetisk energi går til friksjonsarbeid. Normalkraften er N=(m+M)gN = (m+M)g, siden bordet er vannrett:

12(m+M)v2=μd(m+M)gss=v22μdg\tfrac12 (m+M)v^2 = \mu_d (m+M)g\,s \quad \Rightarrow \quad s = \frac{v^2}{2\mu_d g}

s=3,75220,359,81=14,066,867=2,05 ms = \frac{3{,}75^2}{2 \cdot 0{,}35 \cdot 9{,}81} = \frac{14{,}06}{6{,}867} = 2{,}05\ \text{m}

Legg merke til at den samlede massen forkortes bort her — men ikke i fase 1. Det er en fin påminnelse om at de to fasene har helt ulik struktur.

Sensorblikk: den vanligste feilen i denne deloppgaven er å bruke kulas masse i stedet for den samlede massen i normalkraften. Her forkortes den riktignok bort, men i en oppgave med skråplan gjør den ikke det.

d)

Kfør=120,02501502=281 J,Ketter=121,0003,752=7,03 JK_{\text{før}} = \tfrac12 \cdot 0{,}0250 \cdot 150^2 = 281\ \text{J}, \qquad K_{\text{etter}} = \tfrac12 \cdot 1{,}000 \cdot 3{,}75^2 = 7{,}03\ \text{J}

KetterKfør=mm+M=0,02501,000=0,0250\frac{K_{\text{etter}}}{K_{\text{før}}} = \frac{m}{m+M} = \frac{0{,}0250}{1{,}000} = 0{,}0250

Bare 2,5 %2{,}5\ \% er igjen. Med andre ord: 274 J274\ \text{J} forsvant i de få millisekundene støtet varte, mens bare 7,0 J7{,}0\ \text{J} ble igjen til å varme opp bordet gjennom hele glidefasen. Nesten all energien går tapt i støtet, ikke i friksjonen — et resultat som overrasker mange, og som er verdt en kommentarlinje.

Sensorblikk: en slik tolkningssetning er ofte det som skiller en god besvarelse fra en middels. Den koster fem sekunder å skrive.

e) Grensetilfelle-kontroll. Sett M0M \to 0, altså en «kloss» uten masse: da gir b) vv0v \to v_0 (kula fortsetter uforstyrret) og d) at hele energien er i behold ✓. Sett i stedet MM \to \infty: da gir b) v0v \to 0 og d) at all energi forsvinner ✓ — som når en kule treffer en fjellvegg.

Rimelighetssjekk: glidelengden 2,05 m2{,}05\ \text{m} er et fornuftig tall for en kloss som beveger seg i gangfart. Hadde vi feilaktig brukt energibevaring i fase 1, ville farten blitt 23,7 m/s23{,}7\ \text{m/s} og glidelengden 82 m82\ \text{m} — åpenbart urimelig for en trekloss på et bord.

Drillbanken — femten oppgaver på eksamensnivå (~55 min)

— naturlig pausepunkt —

Oppgavene under roterer variantene av sjangeren. De er ordnet omtrent etter stigende vanskelighetsgrad, men rekkefølgen er ikke hellig — plukk de variantene du kjenner deg usikker på.

Arbeidsmåte: skriv fasene som overskrifter før du regner. Bruk oppskriften over som sjekkliste på hver eneste oppgave, også de du synes er lette. Det er vanen, ikke innsikten, som skal automatiseres her.

📝Oppgave 1
Sjanger D

For hver av situasjonene under: er bevegelsesmengden bevart, er mekanisk energi bevart, eller begge deler? Begrunn kort.

a) To vogner kolliderer på et friksjonsfritt spor og kobles sammen.

b) En kule slippes fra hvile og ruller ned en friksjonsfri bane.

c) To biljardkuler støter elastisk sammen på et friksjonsfritt bord.

d) En kloss glir bortover et ru bord og stopper.

📝Oppgave 2
Sjanger D

En sammentrykt fjær mellom to klosser mA=0,40 kgm_A = 0{,}40\ \text{kg} og mB=1,60 kgm_B = 1{,}60\ \text{kg} slippes på et friksjonsfritt bord. Fjæren hadde lagret U0=8,0 JU_0 = 8{,}0\ \text{J}.

a) Finn forholdet mellom fartene, med begrunnelse.

b) Finn de to fartene.

c) Hvor stor andel av U0U_0 havner i den letteste klossen?

📝Oppgave 3
Sjanger D

En kule med masse 20,0 g20{,}0\ \text{g} skytes horisontalt inn i en kloss med masse 980 g980\ \text{g} som henger i ro i en snor. Kula blir sittende, og systemet svinger opp 0,150 m0{,}150\ \text{m}.

a) Finn den felles farten rett etter støtet, med begrunnelse for lovvalget.

b) Finn kulas fart før støtet.

c) Hvorfor kan du ikke bruke energibevaring gjennom støtet?

📝Oppgave 4
Sjanger D, ren energi

En kule slippes fra hvile i høyden hh på en friksjonsfri bane og skal gjennom en vertikal loop med radius R=1,50 mR = 1{,}50\ \text{m}.

a) Finn minste fart i toppen, og begrunn betingelsen.

b) Finn minste starthøyde.

c) Kula slippes i stedet fra h=5,00 mh = 5{,}00\ \text{m}. Finn farten i toppen.

📝Oppgave 5
Sjanger D

To skøyteløpere står i ro på isen og skyver fra hverandre. Den ene har masse 60 kg60\ \text{kg}, den andre 45 kg45\ \text{kg}. Den tyngste glir av gårde med 2,5 m/s2{,}5\ \text{m/s}.

a) Finn farten til den letteste, med begrunnelse.

b) Hvor mye energi ble frigjort til sammen?

c) Hvem fikk mest energi, og hvorfor?

📝Oppgave 6
Sjanger D, elastisk støt

En stålkule med masse 0,20 kg0{,}20\ \text{kg} og fart 3,0 m/s3{,}0\ \text{m/s} treffer en stålkule med masse 0,60 kg0{,}60\ \text{kg} i ro. Støtet regnes som elastisk.

a) Hvilke to bevaringslover gjelder, og hvorfor?

b) Finn de to fartene etter støtet.

c) Kontroller begge bevaringslovene med tallene dine.

📝Oppgave 7
Sjanger D, kvalitativ

En medstudent løser en oppgave der en kule blir sittende fast i en kloss, og skriver:

«Mekanisk energi er bevart, så 12mv02=12(m+M)v2\tfrac12 mv_0^2 = \tfrac12(m+M)v^2, altså v=v0m/(m+M)v = v_0\sqrt{m/(m+M)}

a) Hva er galt, og hvorfor gir dette null poeng og ikke bare et trekk?

b) Hva er riktig oppsett?

c) Hvordan kan du raskt se at det gale svaret er for stort?

📝Oppgave 8
Eksamensnivå, sjanger D

En kloss med masse 1,00 kg1{,}00\ \text{kg} slippes fra hvile og glir 2,00 m2{,}00\ \text{m} ned et friksjonsfritt skråplan med helning 25,025{,}0^\circ. Nederst treffer den en kloss med masse 3,00 kg3{,}00\ \text{kg} som står i ro på et vannrett, friksjonsfritt bord, og de to henger sammen etterpå. Systemet treffer så en fjær med k=800 N/mk = 800\ \text{N/m}.

a) Del prosessen i faser og velg lov for hver, med begrunnelse.

b) Finn farten til den første klossen rett før støtet.

c) Finn den felles farten rett etter støtet.

d) Finn hvor mye fjæra trykkes sammen.

e) Hvor stor andel av den opprinnelige potensielle energien er igjen som mekanisk energi til slutt?

📝Oppgave 9
Eksamensnivå, sjanger D

To like kuler med masse 0,50 kg0{,}50\ \text{kg} henger i hver sin snor med lengde 1,20 m1{,}20\ \text{m}, side om side i ro. Den ene trekkes ut til 4040^\circ fra loddlinja og slippes. Kulene henger sammen etter støtet.

a) Finn farten til den første kula rett før støtet.

b) Finn den felles farten rett etter støtet.

c) Finn vinkelen de svinger opp til.

d) Hvor stor andel av den opprinnelige energien er igjen?

📝Oppgave 10
Sjanger D, romfart

En satellitt med masse 1500 kg1\,500\ \text{kg} beveger seg med 7600 m/s7\,600\ \text{m/s}. En meteoroide med masse 12 kg12\ \text{kg} treffer den frontalt med farten 3400 m/s3\,400\ \text{m/s} i motsatt retning og blir sittende fast.

a) Finn satellittens fart etter sammenstøtet, med begrunnelse.

b) Hvor mye endret farten seg?

c) Hvor mye kinetisk energi ble omdannet?

📝Oppgave 11
Sjanger D, impuls

En bil med masse 1500 kg1\,500\ \text{kg} kjører 20,0 m/s20{,}0\ \text{m/s} og stanses av en kollisjon på 0,12 s0{,}12\ \text{s}.

a) Finn endringen i bevegelsesmengde.

b) Finn middelkraften.

c) Hvor lang måtte kollisjonstiden vært for at kraften ikke skulle overstige 1,0105 N1{,}0 \cdot 10^{5}\ \text{N}?

d) Hvordan endrer deformasjonssoner i bilen dette regnestykket?

📝Oppgave 12
Eksamensnivå, sjanger D

En kule med masse mm og fart v0v_0 treffer en kloss med masse MM i ro og blir sittende. Systemet svinger opp i en snor med lengde \ell.

a) Vis at svinghøyden er h=m2v022g(m+M)2h = \dfrac{m^2v_0^2}{2g(m+M)^2}.

b) Vis at andelen kinetisk energi som er igjen etter støtet, er m/(m+M)m/(m+M).

c) Kontroller begge uttrykkene i grensetilfellene M0M \to 0 og MM \to \infty.

d) Finn en betingelse på v0v_0 for at systemet ikke skal svinge høyere enn snoren tillater, altså hh \le \ell.

📝Oppgave 13
Sjanger D, kvalitativ

Svar kort og begrunn hvert svar.

a) Kan bevegelsesmengden til et system være bevart samtidig som den kinetiske energien øker?

b) Kan den kinetiske energien være bevart samtidig som bevegelsesmengden endres?

c) En kloss glir ned et skråplan med friksjon. Er noen av de to størrelsene bevart?

📝Oppgave 14
Eksamensnivå, sjanger D

En vogn med masse 0,40 kg0{,}40\ \text{kg} ruller med farten uu mot en vogn med masse 0,60 kg0{,}60\ \text{kg} i ro. De kobles sammen og kjører deretter inn i en friksjonsfri vertikal loop med radius R=0,25 mR = 0{,}25\ \text{m}.

a) Finn den felles farten uttrykt ved uu.

b) Finn den minste uu som gjør at vognene kommer gjennom loopen.

c) Med u=6,0 m/su = 6{,}0\ \text{m/s}: finn farten i toppen av loopen.

d) Kommenter hvorfor kravet til uu er så mye strengere enn kravet til farten i loopen.

📝Oppgave 15
Eksamensnivå, sjanger D

En besvarelse på oppgaven «en kule med masse mm og fart v0v_0 skytes inn i en kloss MM som henger i en snor og blir sittende; finn svinghøyden» lyder slik:

> «Systemet er kule og kloss. Ingen ytre krefter virker, så både bevegelsesmengden og > energien er bevart gjennom hele forløpet. Fra energibevaring: > 12mv02=(m+M)gh\tfrac12 mv_0^2 = (m+M)gh, altså h=mv022g(m+M)h = \dfrac{mv_0^2}{2g(m+M)}

a) Finn de to feilene i resonnementet.

b) Vis at det oppgitte svaret er for stort, og finn forholdet mellom det gale og det riktige svaret.

c) Skriv den korrekte begrunnelsen slik du ville ført den på eksamen.

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet. Dette er et drillkapittel, så banken er kort: den samler bare de grepene oppskriften bygger på.

Faseregelen

En bevaringsoppgave løses fase for fase, aldri i ett jafs. Hver fase har sin egen start- og sluttilstand, sin egen lov og sin egen begrunnelse.

Fasegrensene ligger der fysikken skifter karakter: når legemer kommer i kontakt, når en fjær slipper, når friksjon begynner eller slutter å virke.

Ingen av bevaringslovene gjelder gjennom hele forløpet i en typisk eksamensoppgave. Det er nettopp derfor fase-inndelingen er det første grepet — og det som oftest avgjør om resten blir riktig.

Henger-de-sammen-testen

Ett spørsmål avgjør lovvalget gjennom et støt:

> Henger de sammen etterpå?

- Ja: fullstendig uelastisk støt. Bevegelsesmengden er bevart, mekanisk energi er det ikke. Andelen kinetisk energi som er igjen, er m1/(m1+m2)m_1/(m_1+m_2) når det ene legemet var i ro.
- Nei, og oppgaven sier «elastisk»: begge lovene gjelder.
- Nei, men oppgaven sier ikke «elastisk»: bare bevegelsesmengden er bevart, og du trenger en opplysning til for å løse oppgaven.

Testen tar to sekunder og fjerner bokas dyreste enkeltfeil.

De to begrunnelsessetningene

Lær dem utenat — de er de billigste poengene i faget, og de skal skrives ut hver gang:

Bevegelsesmengde: «Det virker ingen ytre krefter i [retning] under [fase], så bevegelsesmengden i den retningen er bevart.»

Energi: «Bare tyngden gjør arbeid i [fase]; [normalkraften / snordraget] står vinkelrett på bevegelsen og gjør derfor ikke arbeid. Mekanisk energi er dermed bevart.»

Fyll inn retningen og fasen, og setningene passer på nesten enhver oppgave i sjangeren. Å bruke en bevaringslov uten begrunnelse koster 1-1 poeng.

Å regne baklengs gjennom kjeden

Mange eksamensoppgaver oppgir sluttresultatet — svinghøyden, glidelengden, vinkelen — og spør etter startfarten. Da regner du motsatt vei gjennom fasene.

Fremgangsmåten er identisk: velg lov per fase, men start i den fasen du kjenner mest om, og arbeid deg bakover. En svinghøyde gir farten rett etter støtet (v=2ghv = \sqrt{2gh}), og den farten gir kulas fart før støtet gjennom bevegelsesmengdelikningen.

Dette er hele prinsippet bak den ballistiske pendelen som måleinstrument: du måler det som er lett å måle (en høyde), og regner deg tilbake til det som er umulig å måle direkte (en kulefart).

Når svaret er fysisk umulig

Et umulig mellomresultat er informasjon, ikke en katastrofe. De vanligste variantene:

- negativt kvadrat av en fart: legemet nådde aldri dit;
- negativ normalkraft: kontakten var brutt;
- svinghøyde større enn snorlengden: snora ble slakk, eller metoden var feil;
- sluttfart større enn startfart uten energitilførsel: metodefeil, oftest energibevaring brukt gjennom et uelastisk støt.

Skriv ut hva det umulige svaret betyr fysisk. Sensor gir uttelling for den tolkningen — og du oppdager samtidig eventuelle egne feil.

Regn symbolsk så lenge som mulig

Sett tall inn til slutt, ikke underveis. Tre grunner:

- Grensetilfeller kan bare sjekkes på et symbolsk uttrykk. Du ser umiddelbart hva som skjer når M0M \to 0 eller μ0\mu \to 0.
- Følgefeil straffes ikke når mellomregningen er vist. Et symbolsk uttrykk gjør metoden synlig, også hvis en tallverdi er feil lenger nede.
- Forkortinger blir synlige. At massen faller ut, er ofte selve poenget i deloppgaven — og det ser du ikke i en tallrekke.

Det eneste unntaket er når tallene er så stygge at symbolregningen tar lengre tid enn den sparer. Da regner du numerisk, men skriver opp likningen symbolsk først.

Hvor poengene ligger i en sjanger D-oppgave

Typisk fordeling på en deloppgave med inntil 5 poeng:

- 1–2 p for riktig valg av lov med begrunnelse;
- 1 p for riktig oppsett av likningen (systemgrense, positiv retning, alle ledd med);
- 1–2 p for gjennomføring med riktig tall;
- 1 p for enhet, retning og eventuell rimelighetsvurdering.

Merk hva det betyr: over halvparten av poengene ligger før du har regnet noe som helst. En kandidat som skriver fasene, lovene og begrunnelsene ryddig, men ikke rekker å regne ferdig, får mer enn en som regner riktig uten å begrunne.

Variantkartet for sjanger D

De fem innpakningene som går igjen, og hva som er det avgjørende grepet i hver:

VariantAvgjørende grep
Fjær skyter to legemersamlet driv er null, både før og etter
Kule blir sittende i klossdriv gjennom støtet, energi etterpå
Ballistisk pendelsamme kjede, men regnet baklengs fra svinghøyden
Loop eller bakkerent energiregnskap, pluss kontaktbetingelsen vtoppgRv_{\text{topp}} \ge \sqrt{gR}
Møtende legemervelg positiv retning én gang, og gi den ene farten negativt fortegn

Kjenner du igjen innpakningen, vet du hvilke faser oppgaven har — og da er halvparten av arbeidet gjort før du skriver den første likningen.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.