5.2 Bevegelsesmengde, impuls og støt
Impulsbevaring gjennom støt (begrunn «ingen ytre krefter»), elastisk vs. uelastisk, ballistisk pendel og relativt energitap — med metodefellen som gir 0p.
Kapitlet hører til sjanger D — bevaringslover, altså oppgavetypen der du velger en bevart størrelse, begrunner hvorfor den er bevart, og setter opp et før/etter-regnskap. Sjangerbokstavene A–K er listet opp i kap. 0.1.
Her bor bokas viktigste metodefelle. Å bruke energibevaring på et uelastisk støt gir null poeng — ikke delvis uttelling, ikke trekk, men null. Grunnen er at det er en metodefeil, ikke en regnefeil: du har brukt en lov der forutsetningen ikke holder. Kapitlet underviser fellen eksplisitt, med tall som viser hvor mye energi som faktisk forsvinner.
De tre tingene som gir poeng nesten hver gang:
- begrunnelsen for impulsbevaring — «ingen ytre krefter i denne retningen», skrevet ut;
- riktig valg av lov per fase — driv gjennom støtet, energi først etterpå;
- retning på hver bevegelsesmengde. Bevegelsesmengde er en vektor, og manglende retning koster poeng.
Prioritet: høyeste — dette må sitte.
Forkunnskaper — sist du var her
Kapitlet bygger på kap. 5.1 og på Newtons lover i kap. 3.1. Det du trenger, oppfrisket:
Newtons 2. og 3. lov:
Den tredje loven er selve grunnen til at bevegelsesmengden er bevart — vi utleder det i løkke 2.
Energiregnskapet fra kap. 5.1, med gyldighetsbetingelsen:
Potensiell energi , og at referansenivået velges fritt, men skrives ned.
Notasjon i dette kapitlet: bevegelsesmengde og impuls er vektorer og skrives med fet markering; energiene og er skalarer. I endimensjonale oppgaver arbeider vi med komponentene og langs en akse vi velger, og da bærer fortegnet retningen. Snordrag skrives . Tyngden skrives eller , aldri . Vi regner med .
Ordbruk: «bevegelsesmengde» og «driv» er to navn på samme størrelse, . Eksamenssettene bruker begge; vi skriver «bevegelsesmengde» i teksten og «driv» der det er kortere.
Løkke 1 — bevegelsesmengde og impuls (~15 min)
En kollisjonspute redder liv uten å endre noe som helst ved hvor fort bilen stopper. Den endrer bare hvor lang tid stoppen tar — fra noen millisekunder mot rattet til et par hundredeler mot en pute.
At det er nok, forteller deg at det finnes en fysisk størrelse der kraft og tid opptrer sammen. Den heter impuls, og motstykket er bevegelsesmengden.
Enheten er . Størrelsen er en vektor og peker samme vei som hastigheten. Retningen skal alltid oppgis — manglende retning på en vektorstørrelse koster poeng.
Merk kontrasten til kinetisk energi : den er en skalar og går som farten i andre potens, mens bevegelsesmengden er en vektor og går som farten i første. To kuler som går like fort i motsatt retning, har samme kinetiske energi, men motsatt bevegelsesmengde — og summen av bevegelsesmengdene er null.
Enheten er , som er nøyaktig det samme som — og det er ikke tilfeldig.
For en konstant kraft blir det ganske enkelt . Varierer kraften, som i et støt, er impulsen arealet under kraft–tid-grafen. I praksis brukes ofte en middelkraft: .
Impuls er en vektor med samme retning som kraften.
Dette er Newtons 2. lov skrevet på en annen måte. Er massen konstant, følger det direkte:
Drivformen er faktisk den mer generelle: den gjelder også når massen endrer seg, som for en rakett som brenner drivstoff.
Teoremet er også en parallell til arbeids–energi-teoremet i kap. 5.1: der integrerte vi kraften over strekning og fikk energi; her integrerer vi over tid og får bevegelsesmengde.
En ball med masse treffer en vegg med farten og spretter rett tilbake med . Kontakten varer .
a) Finn endringen i bevegelsesmengde.
b) Finn middelkraften fra veggen.
c) En passasjer på i en bil som kjører , stanses av en kollisjonspute over i stedet for mot rattet over . Sammenlign kreftene.
a) Før støtet går ballen mot veggen, altså i negativ retning: . Etter: .
rettet bort fra veggen. Legg merke til at endringen er større enn hver av de to enkeltverdiene: fordi ballen snur, legges de to bidragene sammen. Det er en av de hyppigste fortegnsfeilene i faget — hadde ballen blitt liggende inntil veggen, ville endringen bare vært .
b)
rettet bort fra veggen. Til sammenligning er ballens tyngde bare — under en promille av støtkraften. Det er derfor tyngden trygt kan neglisjeres under selve støtet.
c) Endringen i bevegelsesmengde er den samme i begge tilfellene:
Med kollisjonspute: .
Uten: .
Ti ganger så lang stopptid gir en tidel så stor kraft. Puta endrer ingenting ved hvor mye bevegelsesmengde som skal bort — bare hvor lang tid det tar, og dermed hvor hardt kroppen belastes.
b) To biler med samme masse kjører like fort i motsatt retning. Sammenlign summen av bevegelsesmengdene og summen av de kinetiske energiene.
En vannstråle treffer en vegg vannrett med farten og renner ned langs veggen uten å sprette tilbake. Strålen leverer vann per sekund.
a) Hvor stor bevegelsesmengde treffer veggen per sekund?
b) Hvor stor kraft utøver strålen på veggen?
c) Hvordan ville svaret endret seg om vannet spratt rett tilbake med samme fart?
Løkke 2 — impulsbevaring (~15 min)
Nå kommer den loven som løser støtoppgavene. Den er ikke ny fysikk — den er Newtons 3. lov sett fra en litt annen vinkel.
Før du kan bruke en bevaringslov, må du si hva systemet er. Systemet er de legemene du regner som «innenfor»; alt annet er omgivelser.
Kreftene deles da i to:
- indre krefter virker mellom legemer inne i systemet (kule på kloss, kloss på kule). Etter Newtons 3. lov opptrer de parvis og motsatt rettet;
- ytre krefter kommer utenfra (tyngden, normalkraften fra bordet, friksjon mot underlaget).
Bare de ytre kreftene kan endre systemets samlede bevegelsesmengde — de indre opphever hverandre parvis. Å tegne systemgrensen som en stiplet ring rundt legemene er derfor ikke pynt: det er selve begrunnelsen for bevaringsloven.
Betingelsen er det som gir poeng, og den skal skrives ut hver eneste gang loven brukes. Setningen sensor ser etter, er av typen: «Det virker ingen ytre krefter i vannrett retning på systemet kule + kloss under støtet, så den vannrette bevegelsesmengden er bevart.»
Legg merke til at loven kan gjelde i én retning selv om den ikke gjelder i en annen. I et støt på et bord er den vannrette bevegelsesmengden bevart, mens den loddrette ikke er det — der virker tyngden og normalkraften.
Hvorfor bevegelsesmengden er bevart — utledningen du skal kunne
Steg 1. Se på to legemer og som støter sammen, og ingen ytre krefter. Under støtet virker på og på .
Intuisjon: de to kreftene er det eneste som skjer. Alt annet er borte fra regnestykket.
Steg 2. Newtons 3. lov gir at de er like store og motsatt rettet:
Intuisjon: kula dytter like hardt på klossen som klossen dytter tilbake — og i nøyaktig like lang tid, siden de er i kontakt samtidig.
Steg 3. Integrer begge over kontakttiden. Da får vi impulser, og impulsteoremet gjør dem om til endringer i bevegelsesmengde:
Intuisjon: like store og motsatt rettede krefter over samme tid gir like store og motsatt rettede endringer i driv. Det ene legemet vinner nøyaktig det det andre taper.
Steg 4. Flytt over:
Intuisjon: summen endrer seg ikke — den er bevart. Merk hva utledningen ikke krevde: den sa ingenting om hvor hard kollisjonen var, om legemene henger sammen etterpå, eller om energi går tapt. Derfor gjelder impulsbevaring i alle støt, også de der mekanisk energi forsvinner.
Et støt varer typisk noen millisekunder, mens kreftene mellom legemene er tusenvis av newton. Ytre krefter som tyngden har da så kort tid på seg at impulsen deres, , blir forsvinnende liten i forhold.
Det er derfor bevegelsesmengden regnes som bevart gjennom selve støtet, også når legemene faktisk befinner seg i et tyngdefelt.
Grepet gjelder bare for det korte støtøyeblikket. I fasen etter støtet — når klossen svinger opp eller glir bortover — virker tyngden og friksjonen over lang tid, og da er bevegelsesmengden slett ikke bevart. Å holde de to fasene fra hverandre er hele håndverket i sjanger D.
To klosser med masse og holdes sammen med en sammentrykt fjær mellom seg på et friksjonsfritt, vannrett bord. Fjæren har lagret energien . Systemet slippes.
a) Finn forholdet mellom fartene rett etter at fjæren har sluppet.
b) Finn de to fartene.
c) Hvor stor andel av havner i den letteste klossen?
a) Før: begge i ro, samlet bevegelsesmengde null. Etter: klossene går hver sin vei. Med positiv retning mot høyre, altså den veien går:
Minustegnet betyr at går motsatt vei av , altså mot venstre. Den letteste klossen får tre ganger så stor fart — nøyaktig i omvendt forhold til massene.
b) All fjærenergien blir kinetisk:
Kontroll: og — like store og motsatt rettet ✓.
c)
Altså . Generelt gjelder : den letteste klossen får mest energi, i forhold gitt av den andres masse. Kontroll: ✓.
Det er derfor rekylen fra et gevær er beskjeden sammenlignet med kulas energi — geværet og skytteren er den «tunge klossen».
En astronaut med masse svever i ro i forhold til romstasjonen og kaster en verktøykasse på fra seg med farten .
a) Begrunn hvorfor bevegelsesmengden er bevart, og finn astronautens fart etterpå.
b) Sammenlign de kinetiske energiene til astronauten og kassa etterpå.
c) Hvor kom energien fra?
Løkke 3 — elastisk og uelastisk støt, og fellen (~20 min)
— naturlig pausepunkt —
To biljardkuler som treffer hverandre, spretter fra hverandre nesten uten energitap. To biler som kolliderer og blir hengende sammen, gjør det stikk motsatte: nesten all bevegelsesenergi forsvinner inn i deformert plate.
Bevegelsesmengden er bevart i begge tilfellene. Den mekaniske energien er det bare i det første. Denne forskjellen er den enkeltinnsikten som gir og tar flest poeng i hele Del 5.
Bevegelsesmengden er bevart (ingen ytre krefter i retningen), men den mekaniske energien er det ikke: en del av den er omdannet til deformasjon, varme og lyd. Dette er den varianten som er mest utbredt på eksamen, fordi den bare har én ukjent etterpå.
Kjennetegn i oppgaveteksten: «blir sittende fast i», «kobles sammen», «går inn i», «henger sammen etterpå». Ser du et av disse uttrykkene, er det bevegelsesmengden — og bare den — som er bevart gjennom støtet.
Ideelt elastiske støt finnes strengt tatt bare mellom atomer og molekyler, men biljardkuler og stålkuler kommer nær nok til at modellen er nyttig.
Merk at energibevaringen her er en ekstra opplysning oppgaven må gi deg, ikke noe du kan anta. Står det ikke «elastisk» eller «energien er bevart» i teksten, har du ingen rett til å bruke den andre likningen. Alt imellom de to ytterpunktene kalles delvis uelastisk, og der må energitapet oppgis.
Slik ser feilen ut i praksis. Oppgaven sier at en kule blir sittende fast i en kloss, og kandidaten skriver:
>
Dette gir null poeng. Ikke fordi regningen er feil, men fordi loven ikke gjelder: i et uelastisk støt forsvinner mekanisk energi inn i deformasjon og varme. Å bruke energibevaring der er en metodefeil, og metodefeil gir ikke delvis uttelling.
Riktig er:
> , fordi det ikke virker ytre krefter i vannrett retning under > støtet.
Hvor galt blir det? Ta tallene fra eksempel 3 under: den gale metoden gir , den riktige — nesten for høyt. Feilen forplanter seg deretter til alle senere deloppgaver.
Slik unngår du den, hver gang: før du skriver en eneste likning, still deg spørsmålet «henger de sammen etterpå?» Er svaret ja, er det bevegelsesmengden — og bare den — som er bevart gjennom støtet. Energiregnskapet får du bruke i fasen etter, når systemet svinger opp eller glir bortover.
Beslektede feller i samme sjanger:
- Å glemme at et delsystem også får fart (felle #14). I fjæroppgaven er det ikke bare den lille klossen som beveger seg — den store gjør det også, og glemmer du den, får du maks 2 poeng.
- Manglende retning på bevegelsesmengden (felle #9). er en vektor. Et svar uten retning koster poeng.
- Bevaring uten begrunnelse (felle #7). Skriv setningen om de ytre kreftene, hver gang.
En vogn med masse ruller med mot en vogn med masse som står i ro på et friksjonsfritt, vannrett spor. De to kobles sammen i støtet.
a) Finn den felles farten etter støtet, og begrunn metodevalget.
b) Hvor mye mekanisk energi er tapt, og hvor stor andel er det?
c) Vis hva du ville fått om du (feilaktig) brukte energibevaring, og kommenter avviket.
Mekanisk energi er derimot ikke bevart, siden vognene henger sammen etterpå — det er et fullstendig uelastisk støt, og deformasjonen i koblingen tar energi.
Med positiv retning i den første vognas fartsretning:
i samme retning som den første vogna gikk.
b)
Andelen som er igjen, er , altså — og er borte. Generelt gjelder for et fullstendig uelastisk støt der det ene legemet er i ro:
Kontroll: ✓. Jo tyngre det stillestående legemet er, desto større andel av energien forsvinner.
c) Den gale veien, for sammenligning. Hadde vi feilaktig satt , ville vi fått
altså for høyt. Og feilen er verre enn tallet: den bygger på en lov som ikke gjelder, og gir derfor null poeng på deloppgaven, ikke delvis uttelling. Bruker du dessuten det gale svaret videre i neste deloppgave, ryker den også — selv om regningen der er upåklagelig.
Vanen som redder deg: spør «henger de sammen etterpå?» før du velger lov.
En kule med masse skytes horisontalt med farten inn i en sandsekk med masse som ligger på et friksjonsfritt bord. Kula blir sittende.
a) Finn den felles farten rett etter, og begrunn metodevalget.
b) Hvor stor andel av den kinetiske energien er igjen?
c) Hvor ble resten av energien av?
Tre grensetilfeller er verdt å kjenne igjen, og de kontrollerer utledningen:
- Like masser (): og . Det første legemet stopper helt, det andre overtar farten — som i biljard.
- Lett mot tungt (): . Legemet spretter tilbake med nesten uendret fart, som en ball mot en vegg.
- Tungt mot lett (): og . Det tunge legemet merker knapt noe, og det lette skytes av gårde med dobbelt fart.
Formlene er ikke på formelarket og skal ikke pugges. Kan du sette opp de to bevaringslovene og løse likningssettet, har du dem — og det er nettopp det som gir poeng.
En kule med masse og fart treffer en kule med masse i ro. Støtet er elastisk.
a) Skriv opp de to bevaringslovene, og si hvorfor hver av dem gjelder her.
b) Finn de to fartene etter støtet.
c) Kontroller at både bevegelsesmengden og energien stemmer.
d) Hvordan ville svaret sett ut om massene var like?
Løkke 4 — den ballistiske pendelen: kjeden som gir full uttelling (~15 min)
Nå kobler vi det hele sammen. Den ballistiske pendelen er en gammel metode for å måle farten til en kule: du skyter den inn i en tung kloss som henger i snorer, og måler hvor høyt klossen svinger.
Oppgaven er en gjenganger nettopp fordi den tester om du klarer å holde to bevaringslover fra hverandre i to faser. Klarer du det, er hele oppgaven grei. Blander du dem, ryker alt.
Fase 1 — gjennom støtet: bevegelsesmengde. Støtet varer noen millisekunder, så tyngdens impuls er neglisjerbar og snorene er fortsatt loddrette. Ingen ytre krefter i vannrett retning:
Fase 2 — etter støtet: energi. Nå er kula og klossen ett legeme som svinger fritt. Bare tyngden gjør arbeid; snorene står vinkelrett på bevegelsen:
Sett sammen:
Merk rekkefølgen. Bevegelsesmengden er bevart i fase 1, men ikke i fase 2 (tyngden virker over lang tid). Energien er bevart i fase 2, men ikke i fase 1. Ingen av lovene gjelder gjennom hele forløpet — og det er hele poenget med oppgaven.
En kule med masse skytes horisontalt inn i en trekloss med masse som henger i ro i en snor med lengde . Kula blir sittende fast, og systemet svinger opp.
a) Kulas fart er . Finn den felles farten rett etter støtet, og begrunn hvorfor mekanisk energi ikke er bevart her.
b) Finn hvor høyt klossen svinger, og hvilken vinkel snora danner med loddlinja.
c) Hvor stor andel av kulas kinetiske energi er igjen etter støtet?
d) Forklar hvorfor metoden fungerer som en fartsmåler, og hva som ville gått galt om du brukte energibevaring gjennom støtet.
Mekanisk energi er ikke bevart: kula blir sittende fast, altså et fullstendig uelastisk støt, der energi går til deformasjon av tre og bly og til varme.
i kulas opprinnelige retning.
— naturlig pausepunkt —
b) Ny fase, ny begrunnelse: etter støtet svinger kule og kloss som ett legeme. Nå gjør bare tyngden arbeid — snordraget står i hvert punkt vinkelrett på bevegelsen — så mekanisk energi er bevart i denne fasen. Med i det laveste punktet:
Massene forkortes bort. Vinkelen finner vi av geometrien, :
c)
altså under ett prosent. Over av kulas energi er blitt varme og deformasjon i klossen — nettopp fordi kula er så mye lettere enn klossen.
d) Metoden fungerer fordi du kan snu kjeden: måler du svinghøyden , finner du fra fase 2, og deretter fra fase 1. Høyden er lett å måle, mens kulas fart ikke er det — og det er hele ideen bak innretningen.
Brukte du derimot energibevaring gjennom støtet, ville du fått
altså ti ganger for stor fart, og en svinghøyde på — som er tjue ganger snorlengden og fysisk umulig. Her avslører altså et grensetilfelle fellen helt av seg selv: et svar som ikke kan stemme, er alltid verdt en ekstra gjennomlesing av metodevalget.
En kloss med masse ligger i ro på et vannrett bord. En kule med masse skytes horisontalt inn i klossen og blir sittende. Systemet glir deretter før det stopper. Friksjonstallet mellom kloss og bord er .
a) Del prosessen i faser og si hvilken bevaringslov som gjelder i hver, med begrunnelse.
b) Finn farten rett etter støtet.
c) Finn kulas fart før støtet.
d) Hvor stor andel av kulas opprinnelige kinetiske energi ble omdannet i selve støtet?
To biler kolliderer i et kryss og blir hengende sammen. Bil A () kjørte østover med , bil B () nordover med .
a) Begrunn hvorfor bevegelsesmengden er bevart, og finn de to komponentene av den samlede bevegelsesmengden.
b) Finn farten og retningen til vraket rett etter kollisjonen.
c) Hvor mye mekanisk energi ble omdannet?
Løkke 5 — massesenteret (~5 min)
Kaster du en skiftenøkkel som roterer gjennom lufta, ser bevegelsen kaotisk ut. Men ett punkt i nøkkelen følger en ren parabel, som om hele massen var samlet der. Det punktet er massesenteret.
For to legemer på en linje blir det — massesenteret ligger alltid nærmest det tyngste legemet.
Massesenteret trenger ikke ligge i materialet: for en smultring ligger det i hullet.
Indre krefter — også de voldsomme kreftene i et støt — kan ikke flytte massesenteret i det hele tatt.
Det gir en elegant omformulering av impulsbevaring: er summen av de ytre kreftene null, beveger massesenteret seg med konstant hastighet, uansett hva som skjer inne i systemet. To klosser som skytes fra hverandre av en fjær i ro, har et massesenter som blir stående nøyaktig stille.
b) En sammentrykt fjær mellom dem slippes, og klossene skyves fra hverandre. Hva skjer med massesenteret? Begrunn.
c) En medstudent sier: «Etter støtet må vraket ha mindre bevegelsesmengde, for det har jo mindre energi.» Hva er galt med resonnementet?
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
| Bevegelsesmengde | Kinetisk energi | |
|---|---|---|
| Type | vektor | skalar |
| Bevart når | ingen ytre krefter i retningen | bare konservative krefter gjør arbeid |
| Endres av | kraft ganger tid (impuls) | kraft ganger strekning (arbeid) |
| I et uelastisk støt | bevart | ikke bevart |
| I et elastisk støt | bevart | bevart |
Det er den nest siste linja som gir og tar flest poeng i hele Del 5. De to lovene har ulike betingelser, og det er ingen motsetning i at den ene gjelder mens den andre ikke gjør det.
Relativt tap er andelen: , oppgitt som desimaltall eller prosent — en dimensjonsløs størrelse.
Les oppgaveteksten nøye: «hvor mye energi gikk tapt» ber om det absolutte, «hvor stor andel» eller «hvor mange prosent» om det relative. Å svare med feil av de to koster poeng selv om regningen er riktig.
For et fullstendig uelastisk støt mot et legeme i ro er andelen som er igjen, — et uttrykk det er verdt å kjenne igjen som kontroll.
Fysikken er den samme: er summen av de ytre kreftene null, er bevegelsesmengden bevart, og siden den var null før, må den være null etterpå:
Den kinetiske energien øker derimot, fordi lagret energi (fjærenergi, kjemisk energi) frigjøres. Det er en fin påminnelse om at bevaring av bevegelsesmengde ikke sier noe som helst om energien.
Impulsbevaring er ikke en ny naturlov — den er en direkte følge av Newtons 3. lov.
Kreftene mellom to legemer i kontakt er like store og motsatt rettet, og de virker i nøyaktig like lang tid. Impulsene blir derfor like store og motsatt rettede, og endringene i bevegelsesmengde opphever hverandre.
Å kunne si dette i én setning er verdt et poeng i seg selv, og det gjør det også lettere å huske betingelsen: det er bare de ytre kreftene som ikke har noen partner inne i systemet, og derfor bare de som kan endre summen.
Et virkelig støt har ikke konstant kraft: kraften stiger bratt til en topp og faller tilbake til null på noen millisekunder.
Impulsen er arealet under kraft–tid-grafen, og det er den som bestemmer fartsendringen — ikke toppverdien. Middelkraften defineres som , altså den konstante kraften som ville gitt samme areal.
Det er dette som gjør kollisjonsputer, hjelmer og fallunderlag effektive: de endrer ikke arealet (det er gitt av fartsendringen), men strekker det ut i tid, slik at toppkraften blir lavere.
Nesten alle eksamensoppgaver i denne sjangeren har minst to faser, og hver fase har sin egen gyldige lov:
1. Før støtet: ofte et fritt fall eller en pendelsving — energi bevart.
2. Gjennom støtet: noen millisekunder — bevegelsesmengde bevart, energi ikke.
3. Etter støtet: oppsving, glidning eller kast — energi bevart hvis ingen friksjon, ellers energiregnskap med friksjonsledd.
Skriv fasene ned som overskrifter i besvarelsen, med begrunnelsen under hver. Det gjør det umulig for deg selv å blande dem, og det gjør det lett for sensor å se at du har kontroll. Metoden drilles i kap. 5.3.
I én dimensjon holder det å velge en positiv retning og si det: «positiv retning er mot høyre». Da bærer fortegnet retningen, og et negativt svar betyr «mot venstre». I to dimensjoner må du oppgi enten begge komponentene eller lengde pluss vinkel.
Den vanligste fortegnsfeilen oppstår når et legeme snur: da har motsatt fortegn før og etter, og endringen blir summen av tallverdiene, ikke differansen.
gjelder derimot fortsatt, og det er en av grunnene til at drivformen er den mer fundamentale.
Full rakettlikning er kjenne-stoff i FYS1100 — det er nok å vite at prinsippet er impulsbevaring: raketten skyves framover fordi den skyter masse bakover, akkurat som astronauten som kaster verktøykassa.
De aller fleste virkelige støt ligger mellom ytterpunktene: legemene spretter fra hverandre, men med mindre samlet energi enn før.
Bevegelsesmengden er fortsatt bevart, men energilikningen er det ikke, og da har du én likning og to ukjente. Oppgaven må derfor gi deg en tilleggsopplysning — for eksempel energitapet i joule, farten til det ene legemet etterpå, eller en restitusjonskoeffisient.
Er du usikker på hvilken type støt du står overfor, tell ukjente mot likninger. Har du flere ukjente enn likninger, mangler du en opplysning — og da har du sannsynligvis oversett noe i teksten.
En full besvarelse på en støtoppgave inneholder fem ting:
1. Systemet — hvilke legemer regner du som innenfor?
2. Fasen — hvilken del av forløpet ser du på?
3. Loven og begrunnelsen — «bevegelsesmengden er bevart fordi det ikke virker ytre krefter i vannrett retning under støtet».
4. Positiv retning — sagt eksplisitt før den første likningen.
5. Svar med enhet og retning.
Punkt 3 er det dyreste å utelate, og punkt 2 er det som oftest går galt. En besvarelse som gjør alle fem, får uttelling selv om regningen skulle stoppe underveis — sensor gir poeng for en god løsningsidé.
En variant du vil møte, er en kule som treffer enden av en stav som kan rotere om et opphengspunkt. Da er ikke bevegelsesmengden bevart: opphengspunktet leverer en ytre kraft.
I stedet er det spinnet om opphengspunktet som er bevart, siden den ytre kraften ikke gir noe kraftmoment om nettopp det punktet.
Spinn, kraftmoment og treghetsmoment innføres i delen om rotasjon og stive legemer, og vi bruker dem ikke i Del 5. Nevner vi varianten her, er det for at du skal kjenne igjen signalet: er det et fast opphengspunkt, er ikke bevegelsesmengden bevart.
Impulsbevaring gjelder retningsvis. Er summen av de ytre kreftene null i -retningen, er bevart — selv om ikke er det.
Det vanligste eksempelet er et støt på et bord: vannrett virker ingen ytre krefter (om vi ser bort fra friksjon i det korte støtøyeblikket), så er bevart. Loddrett virker tyngden og normalkraften, og der er ikke bevart.
Praktisk konsekvens: si alltid hvilken retning du bruker loven i. «Den vannrette bevegelsesmengden er bevart» er en fullstendig setning; «bevegelsesmengden er bevart» er det ofte ikke.
Det letteste legemet får mest energi. Grunnen er at de to har like store bevegelsesmengder, , mens energien går som — altså omvendt proporsjonal med massen.
Det er nettopp derfor rekylen fra et gevær er til å leve med: skytteren og geværet er det tunge legemet og får bare en brøkdel av energien, selv om bevegelsesmengden er nøyaktig like stor som kulas.
Et legeme som treffer en vegg og stopper, får endret bevegelsesmengden med . Et legeme som spretter tilbake med samme fart, får den endret med — dobbelt så mye, fordi retningen snur.
Det betyr at et sprett krever dobbelt så stor impuls, og dermed dobbelt så stor middelkraft ved samme kontakttid.
Regelen er verdt å ha i fingrene, både fordi den forklarer hvorfor sprettende gjenstander slår hardere, og fordi den er den vanligste fortegnsfeilen i sjangeren: kandidater som glemmer å bytte fortegn på farten etter sprettet, får halvparten av riktig svar.
En rask diagnose når du står fast i en støtoppgave: tell hvor mange ukjente du har, og hvor mange likninger.
- Fullstendig uelastisk: én ukjent (den felles farten), én likning (bevegelsesmengde). Alltid løsbart.
- Elastisk: to ukjente, to likninger (bevegelsesmengde og energi). Løsbart.
- Delvis uelastisk: to ukjente, men bare én likning. Da må oppgaven gi deg en opplysning til — og har den ikke gjort det, har du oversett noe i teksten.
Tellingen tar ti sekunder og forteller deg umiddelbart om du mangler informasjon eller bare mangler idé.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.