Tilbake
1.1

1.1 Dimensjonsanalyse, benevning og størrelsesorden

Å utlede formens skjelett fra enheter alene, sjekke uttrykk med benevningskontroll, og tenke i tierpotenser.

45 min
8 oppgaver
Dimensjonsanalysebenevningstørrelsesorden
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver

Forkunnskaper — sist du var her

Dette er bokas første fagkapittel, og det krever nesten ingenting på forhånd. Det du trenger, er trygg regning med tierpotenser:

10a10b=10a+b,10a10b=10ab,(10a)b=10ab,10a=10a/210^a \cdot 10^b = 10^{a+b}, \qquad \frac{10^a}{10^b} = 10^{a-b}, \qquad (10^a)^b = 10^{ab}, \qquad \sqrt{10^a} = 10^{a/2}

Her er aa og bb vanlige tall (de kan gjerne være negative eller brøker). Trenger du å friske opp dette, ligger det i Potenser og logaritmer.

Ellers skal du kjenne igjen de vanligste SI-enhetene fra videregående: meter m\text{m}, kilogram kg\text{kg}, sekund s\text{s}, newton N\text{N} og joule J\text{J}. Alt annet — hva en dimensjon er, hvordan man skriver den, og hvordan man bruker den — bygger vi opp fra bunnen her.

Heng en nøkkelknippe i en snor og la den svinge. Bytt til en tyngre nøkkelknippe i samme snor. Svinger den saktere?

Nei. Svingetiden er nøyaktig den samme. Det virker urimelig første gang du ser det — en tyngre klump burde da være tregere? — men du kan komme fram til svaret uten å kunne en eneste formel for pendler. Du trenger bare å spørre: hvilke enheter har størrelsene som er i spill, og hvordan kan de settes sammen slik at det kommer et sekund ut?

Det er hele ideen i dette kapitlet. Vi skal gjøre tre ting:

1. lære å skrive dimensjonen til en fysisk størrelse — et slags DNA-kort som sier hvor mye masse, lengde og tid som stikker i den;
2. bruke dimensjonen til å kontrollere svar (fem sekunders arbeid, ofte flere poeng verdt);
3. bruke dimensjonen til å utlede formen på et uttrykk vi ikke husker — og forstå nøyaktig hvor metoden slutter å virke.

Kapitlet er bygd som tre korte læringsløkker: teori, gjennomregnet eksempel, og deretter en oppgave på nettopp det du nettopp leste.

Løkke 1 — dimensjon, enhet og benevningskontroll (~15 min)

Dimensjon

En dimensjon er hva slags fysisk størrelse noe er — en lengde, en tid, en masse — uavhengig av hvilken målestokk vi tilfeldigvis bruker.

Høyden til et bord er en lengde enten vi måler den i meter, tommer eller lysår. Alle tre er enheter for den samme dimensjonen.

Vi skriver dimensjonen til en størrelse XX med hakeparenteser: [X][X]. Leses «dimensjonen til XX».

SI-grunnenhet

En SI-grunnenhet er en av de sju enhetene i det internasjonale enhetssystemet som alle andre enheter bygges av. I mekanikk trenger vi bare tre av dem:

StørrelseSI-grunnenhetSymbol
lengdemeterm\text{m}
massekilogramkg\text{kg}
tidsekunds\text{s}

De fire andre (ampere, kelvin, mol og candela) hører hjemme i elektrisitet, termofysikk og kjemi, og møter du dem ikke i FYS1100.

De tre mekaniske grunnstørrelsene [M][M], [L][L] og [T][T]

All mekanikk er bygd av tre uavhengige grunnstørrelser, og vi gir dem hver sin store bokstav i hakeparentes:

- [M][M]masse (grunnenhet kilogram)
- [L][L]lengde (grunnenhet meter)
- [T][T]tid (grunnenhet sekund)

«Uavhengige» betyr at ingen av dem kan lages av de to andre: du får aldri et kilogram ved å gange meter med sekunder.

Advarsel om bokstaven TT: i denne boka betyr TT i vanlig kursiv som regel snordrag (kraften i en snor), og [T][T] med hakeparentes betyr tidsdimensjonen. Hakeparentesene er skillet. Der en periode også opptrer, skriver vi den TpT_p.

Avledet enhet
En avledet enhet er en enhet som er satt sammen av grunnenhetene, ofte med et eget navn.

Newton er et eksempel: 1N1\,\text{N} er definert som den kraften som gir 1kg1\,\text{kg} akselerasjonen 1m/s21\,\text{m/s}^2, altså

1N=1kgm/s21\,\text{N} = 1\,\text{kg}\cdot\text{m}/\text{s}^2

Joule er et annet: 1J=1Nm=1kgm2/s21\,\text{J} = 1\,\text{N}\cdot\text{m} = 1\,\text{kg}\cdot\text{m}^2/\text{s}^2.

Poenget for oss: et hvilket som helst egennavn på en enhet kan skrives om til grunnenheter, og det er den formen du trenger når du skal kontrollere en likning.

Dimensjonsformel
Dimensjonsformelen til en størrelse er dimensjonen skrevet som et produkt av potenser av grunnstørrelsene:

[X]=[M]a[L]b[T]c[X] = [M]^a\,[L]^b\,[T]^c

Tallene aa, bb og cc er dimensjonseksponentene. De er entydige: en størrelse har nøyaktig én dimensjonsformel.

Eksempler du vil bruke hele tiden:

[v]=[L][T]1,[a]=[L][T]2,[F]=[M][L][T]2[v] = [L][T]^{-1}, \qquad [a] = [L][T]^{-2}, \qquad [F] = [M][L][T]^{-2}

Merk at eksponentene godt kan være negative eller brøker.

Slik finner du dimensjonen til hva som helst

Oppskriften er kort: finn en definisjon eller en lov som størrelsen står alene i, og oversett den til dimensjoner. Dimensjonene følger de vanlige regnereglene for potenser.

Steg 1 — start fra definisjonen. Fart er strekning delt på tid, altså v=Δx/Δtv = \Delta x/\Delta t. I dimensjoner:

[v]=[L][T]=[L][T]1[v] = \frac{[L]}{[T]} = [L][T]^{-1}

Intuisjon: en brøkstrek mellom størrelser blir en brøkstrek mellom dimensjoner. Ingenting mer.

Steg 2 — bygg videre på det du allerede har. Akselerasjon er endring i fart per tid, a=Δv/Δta = \Delta v/\Delta t:

[a]=[L][T]1[T]=[L][T]2[a] = \frac{[L][T]^{-1}}{[T]} = [L][T]^{-2}

Intuisjon: hver gang du deler på en tid til, går tidseksponenten ned med én. «Meter per sekund per sekund» er nøyaktig det [L][T]2[L][T]^{-2} sier.

Steg 3 — bruk en fysisk lov når definisjonen ikke holder. Kraft har ingen enkel «strekning delt på noe»-definisjon, men Newtons 2. lov binder den til masse og akselerasjon, F=ma\sum \mathbf{F} = m\mathbf{a}:

[F]=[M][L][T]2=[M][L][T]2[F] = [M]\cdot[L][T]^{-2} = [M][L][T]^{-2}

Intuisjon: en lov er en likhet, og en likhet må stemme dimensjonelt. Derfor kan enhver lov leses baklengs som en definisjon av dimensjonen til den størrelsen du mangler.

Steg 4 — ledd som legges sammen, må ha samme dimensjon. I v=v0+atv = v_0 + at har både vv, v0v_0 og atat dimensjonen [L][T]1[L][T]^{-1}. Det er ikke en tilfeldighet, det er et krav — og det kravet er hele grunnlaget for resten av kapitlet.

Intuisjon: du kan ikke legge tre meter til fem sekunder. Summen ville ikke bety noe.

✏️Eksempel 1: dimensjonskort for seks vanlige størrelser

Finn dimensjonsformelen [X]=[M]a[L]b[T]c[X] = [M]^a[L]^b[T]^c for fart, akselerasjon, kraft, arbeid (energi), effekt og trykk. Oppgi også SI-enheten uttrykt i grunnenheter.

Metodevalg: hver størrelse har en definisjon eller en lov som binder den til størrelser vi allerede kjenner dimensjonen til. Vi starter nederst i kjeden (fart) og bygger oppover.

Fart, v=Δx/Δtv = \Delta x/\Delta t:
[v]=[L][T]1,SI: m/s[v] = [L][T]^{-1}, \qquad \text{SI: } \text{m}/\text{s}

Akselerasjon, a=Δv/Δta = \Delta v/\Delta t:
[a]=[L][T]2,SI: m/s2[a] = [L][T]^{-2}, \qquad \text{SI: } \text{m}/\text{s}^2

Kraft, fra F=ma\sum\mathbf{F} = m\mathbf{a}:
[F]=[M][L][T]2,SI: kgm/s2=N[F] = [M][L][T]^{-2}, \qquad \text{SI: } \text{kg}\cdot\text{m}/\text{s}^2 = \text{N}

Arbeid og energi, fra W=FsW = Fs (kraft ganger strekning langs kraftretningen):
[W]=[M][L][T]2[L]=[M][L]2[T]2,SI: kgm2/s2=J[W] = [M][L][T]^{-2}\cdot[L] = [M][L]^2[T]^{-2}, \qquad \text{SI: } \text{kg}\cdot\text{m}^2/\text{s}^2 = \text{J}

Kontroll: kinetisk energi er 12mv2\tfrac12 mv^2, og [M]([L][T]1)2=[M][L]2[T]2[M]\cdot([L][T]^{-1})^2 = [M][L]^2[T]^{-2} — samme svar. To ulike energiformer må ha samme dimensjon, ellers kunne vi ikke lagt dem sammen i et energiregnskap.

Effekt, energi per tid:
[P]=[M][L]2[T]3,SI: kgm2/s3=W[P] = [M][L]^2[T]^{-3}, \qquad \text{SI: } \text{kg}\cdot\text{m}^2/\text{s}^3 = \text{W}

Trykk, kraft per areal:
[p]=[M][L][T]2[L]2=[M][L]1[T]2,SI: kg/(ms2)=Pa[p] = \frac{[M][L][T]^{-2}}{[L]^2} = [M][L]^{-1}[T]^{-2}, \qquad \text{SI: } \text{kg}/(\text{m}\cdot\text{s}^2) = \text{Pa}

Merk: trykk har negativ lengdeeksponent. Negative eksponenter er helt vanlige og betyr bare at størrelsen står i en nevner.

📝Oppgave 1

(Innsteg. Ren gjengivelse av metoden fra eksempel 1.)

Finn dimensjonsformelen [X]=[M]a[L]b[T]c[X] = [M]^a[L]^b[T]^c for hver av størrelsene under. Skriv også SI-enheten i grunnenheter.

a) Tetthet, definert som ρ=m/V\rho = m/V der VV er et volum.

b) Kraftmoment, som i den enkleste formen er kraft ganger arm: τ=rF\tau = rF.

c) Fjærkonstanten kk i kraftmodellen F=kxF = kx, der xx er en lengde.

d) Gravitasjonskonstanten GG i F=GMm/r2F = GMm/r^2.

Dimensjonsløs størrelse

En størrelse er dimensjonsløs når alle dimensjonseksponentene er null, altså [X]=[M]0[L]0[T]0=1[X] = [M]^0[L]^0[T]^0 = 1. Den har da ingen enhet — den er «bare et tall».

Typiske dimensjonsløse størrelser i FYS1100:

- forhold mellom to like størrelser: friksjonstallet μs=fs/N\mu_s = |\mathbf{f}_s|/N (kraft delt på kraft), hastighetsforholdet β=v/c\beta = v/c (fart delt på fart);
- vinkler målt i radianer: en radian er buelengde delt på radius, altså [L]/[L]=1[L]/[L] = 1;
- rene tall i formler: 22, π\pi, 12\tfrac12.

At radianen er dimensjonsløs er en av grunnene til at sinθθ\sin\theta \approx \theta i det hele tatt gir mening — mer om det i neste kapittel.

Dimensjonshomogenitet
En likning er dimensjonshomogen når hvert eneste ledd i den har samme dimensjon.

v[L][T]1=v0[L][T]1+at[L][T]2[T]=[L][T]1\underbrace{v}_{[L][T]^{-1}} = \underbrace{v_0}_{[L][T]^{-1}} + \underbrace{at}_{[L][T]^{-2}\cdot[T] = [L][T]^{-1}} \qquad \checkmark

Enhver fysisk riktig likning er dimensjonshomogen. Det er ikke en tommelfingerregel, det er en logisk nødvendighet: å legge en lengde til en tid gir ikke mening, uansett hvilken fysikk man tror på.

Den motsatte veien gjelder derimot ikke: en likning kan være dimensjonshomogen og likevel være fysisk gal. E=7mv2E = 7mv^2 er dimensjonelt upåklagelig, men faktoren er feil.

Benevningskontroll
Benevningskontroll er sluttsjekken der du regner ut dimensjonen (eller enheten) på hver side av svaret ditt og ser om de stemmer.

Oppskriften er tre linjer:

1. skriv dimensjonen til venstre side;
2. skriv dimensjonen til høyre side, ledd for ledd;
3. konkludér i ord: «venstre side har enhet m/s2\text{m}/\text{s}^2, høyre side N/kg=m/s2\text{N}/\text{kg} = \text{m}/\text{s}^2 — det stemmer».

Stemmer det ikke, har du funnet en feil før sensor gjorde det. Stemmer det, har du ikke bevist at svaret er riktig — men du har utelukket en stor familie av feil, og du har vist sensor at du arbeider kontrollert.

Gjør dette på hvert sluttsvar. Det tar under et halvt minutt.

✏️Eksempel 2: fire uttrykk gjennom benevningskontroll

En student har skrevet ned fire uttrykk fra hukommelsen. Bruk benevningskontroll til å avgjøre hvilke som umulig kan være riktige, og hvilke som passerer kontrollen.

1. s=v0t+12ats = v_0 t + \tfrac12 a t
2. v2=v02+2asv^2 = v_0^2 + 2as
3. P=Fv2P = Fv^2
4. U=12kx2U = \tfrac12 k x^2 (potensiell energi i en fjær, kk fra F=kxF=kx)

Metodevalg: vi bruker dimensjonshomogenitet. Et uttrykk der to ledd har ulik dimensjon, kan avvises uten videre; et uttrykk som er homogent, kan være riktig, men er ikke dermed bevist.

1. Venstre side: [s]=[L][s] = [L]. Første ledd til høyre: [v0t]=[L][T]1[T]=[L][v_0 t] = [L][T]^{-1}\cdot[T] = [L] ✓. Andre ledd: [at]=[L][T]2[T]=[L][T]1[at] = [L][T]^{-2}\cdot[T] = [L][T]^{-1} ✗.

De to leddene på høyre side har ulik dimensjon — en lengde pluss en fart. Umulig. Riktig form er 12at2\tfrac12 a t^2, som gir [L][T]2[T]2=[L][L][T]^{-2}\cdot[T]^2 = [L].

2. Venstre: [v2]=[L]2[T]2[v^2] = [L]^2[T]^{-2}. Høyre, ledd for ledd: [v02]=[L]2[T]2[v_0^2] = [L]^2[T]^{-2} ✓ og [2as]=[L][T]2[L]=[L]2[T]2[2as] = [L][T]^{-2}\cdot[L] = [L]^2[T]^{-2} ✓ (tallet 2 er dimensjonsløst).

Passerer. (Og dette er faktisk den riktige formelen for konstant akselerasjon.)

3. Venstre: [P]=[M][L]2[T]3[P] = [M][L]^2[T]^{-3}. Høyre: [Fv2]=[M][L][T]2[L]2[T]2=[M][L]3[T]4[Fv^2] = [M][L][T]^{-2}\cdot[L]^2[T]^{-2} = [M][L]^3[T]^{-4} ✗.

Umulig. Riktig er P=FvP = \mathbf{F}\cdot\mathbf{v}, altså kraft ganger fart, som gir [M][L][T]2[L][T]1=[M][L]2[T]3[M][L][T]^{-2}\cdot[L][T]^{-1} = [M][L]^2[T]^{-3} ✓.

4. [k]=[M][T]2[k] = [M][T]^{-2} (fra oppgave 1c). Høyre: [kx2]=[M][T]2[L]2=[M][L]2[T]2[k x^2] = [M][T]^{-2}\cdot[L]^2 = [M][L]^2[T]^{-2}, som er dimensjonen til energi ✓.

Passerer.

Oppsummert: to av de fire faller på benevningskontroll (uttrykk 1 og 3), to passerer (uttrykk 2 og 4). Legg merke til at kontrollen aldri sier «riktig» — den sier bare «ikke avvist».

📝Oppgave 2

(Sjanger: dimensjonsanalyse som flervalg — nøyaktig formen den har på midtveiseksamen.)

Nøyaktig ett av uttrykkene under er dimensjonelt umulig. Finn det, og forklar i én setning hva som er galt.

a) E=mghE = mgh (masse, tyngdeakselerasjon, høyde)

b) ω=k/m\omega = \sqrt{k/m} (vinkelfart, fjærkonstant, masse) — skal ha enhet s1\text{s}^{-1}

c) p=ρghp = \rho g h (trykk, tetthet, tyngdeakselerasjon, dybde)

d) F=mvrF = \dfrac{mv}{r} (kraft, masse, fart, radius)

📝Oppgave 3
(Eksamensnær. Benevningskontroll på et uttrykk du møter igjen i luftmotstandskapitlet.)

For et legeme som faller gjennom luft, brukes ofte kraftmodellen FD=Dv2F_D = D v^2, der DD er en konstant som avhenger av legemets form og lufta. Når tyngden og luftmotstanden balanserer, faller legemet med konstant fart — terminalfarten:

vT=mgDv_T = \sqrt{\frac{mg}{D}}

a) Finn dimensjonen til DD, og oppgi SI-enheten.

b) Vis ved benevningskontroll at uttrykket for vTv_T har riktig dimensjon.

c) En tennisball har m=0,060 kgm = 0{,}060\ \text{kg} og D=1,06103 kg/mD = 1{,}06\cdot 10^{-3}\ \text{kg/m}. Regn ut vTv_T med to gjeldende siffer, og avslutt med en benevningskontroll av tallregningen.

Løkke 2 — å utlede formens skjelett (~20 min)

— naturlig pausepunkt —

Til nå har vi brukt dimensjoner til å kontrollere uttrykk. Nå snur vi det: vi bruker dem til å finne uttrykk vi ikke har.

Dimensjonsanalyse
Dimensjonsanalyse er metoden der du bestemmer formen på et fysisk uttrykk ut fra kravet om at dimensjonene må stemme — uten å løse den underliggende fysikken.

Du antar at størrelsen XX du er ute etter, avhenger av noen gitte størrelser AA, BB, CC som et produkt av potenser:

XAαBβCγX \sim A^{\alpha} B^{\beta} C^{\gamma}

Tegnet \sim leses «går som» eller «skalerer som»: det betyr proporsjonal med, opp til en dimensjonsløs faktor. Deretter krever du at dimensjonene stemmer på begge sider, og løser for eksponentene.

Metoden gir deg skjelettet — hvilke størrelser som står i telleren, hvilke i nevneren, og med hvilke potenser. Den gir deg aldri tallfaktoren foran.

📜Oppskriften for dimensjonsanalyse
Gitt: størrelsen XX antas å avhenge av AA, BB og CC.

1. Sett opp ansatsen X=kAαBβCγX = k\, A^{\alpha} B^{\beta} C^{\gamma}, der kk er en ukjent, dimensjonsløs konstant.
2. Skriv dimensjonsformelen for hver størrelse i [M][M], [L][L], [T][T].
3. Krev homogenitet: eksponenten til [M][M] på venstre side må være lik eksponenten til [M][M] på høyre side, og likeens for [L][L] og [T][T]. Det gir tre likninger i de ukjente eksponentene.
4. Løs likningssettet for α\alpha, β\beta, γ\gamma.
5. Skriv svaret som XAαBβCγX \sim A^{\alpha}B^{\beta}C^{\gamma}, og si eksplisitt at den dimensjonsløse faktoren kk ikke kan bestemmes med denne metoden.
6. Kontrollér ved å sette dimensjonene inn i sluttuttrykket.

Steg 5 er ikke en formalitet. På eksamen er det å skrive ut hva metoden ikke kan gi, en del av begrunnelsen sensor ser etter.

Utledningen steg for steg — pendelen

La oss ta nøkkelknippet fra innledningen. Vi vil finne svingetiden TpT_p til en pendel med masse mm i en snor med lengde \ell, i et tyngdefelt med tyngdeakselerasjon gg.

Steg 1 — ansatsen.
Tp=kmαβgγT_p = k\, m^{\alpha}\, \ell^{\beta}\, g^{\gamma}

Intuisjon: vi later som vi ikke aner hvordan formelen ser ut, men vi tør å tippe at den er et rent produkt av potenser. Det er en antakelse — og den holder overraskende ofte i mekanikk.

Steg 2 — dimensjonene.
[Tp]=[T],[m]=[M],[]=[L],[g]=[L][T]2[T_p] = [T], \qquad [m] = [M], \qquad [\ell] = [L], \qquad [g] = [L][T]^{-2}

Intuisjon: nå er all fysikken borte. Det som står igjen, er ren bokføring av masse, lengde og tid.

Steg 3 — homogenitetskravet.
[T]=[M]α[L]β([L][T]2)γ=[M]α[L]β+γ[T]2γ[T] = [M]^{\alpha}\,[L]^{\beta}\,\big([L][T]^{-2}\big)^{\gamma} = [M]^{\alpha}\,[L]^{\beta+\gamma}\,[T]^{-2\gamma}

Sammenlign eksponentene grunnstørrelse for grunnstørrelse:

[M]:0=α[M]: \quad 0 = \alpha
[L]:0=β+γ[L]: \quad 0 = \beta + \gamma
[T]:1=2γ[T]: \quad 1 = -2\gamma

Intuisjon: venstre side er ren tid, så både masse- og lengdeeksponenten der er null. Det er de tre nullene og énerne som gir oss likningene.

Steg 4 — løs. Fra tidslikningen: γ=12\gamma = -\tfrac12. Satt inn i lengdelikningen: β=12\beta = \tfrac12. Og masselikningen ga oss α=0\alpha = 0 direkte.

Steg 5 — svaret.
TpgT_p \sim \sqrt{\frac{\ell}{g}}

Intuisjon: α=0\alpha = 0 er hele poenget — massen faller ut av seg selv. Vi trengte ikke vite noe om pendelfysikk for å se det. Det er ingen kombinasjon av kilogram, meter og sekund som gir et rent sekund og samtidig har masse i seg.

Steg 6 — kontroll. [/g]=[L]/([L][T]2)=[T]2=[T]\left[\sqrt{\ell/g}\right] = \sqrt{[L]/([L][T]^{-2})} = \sqrt{[T]^2} = [T]

Den eksakte formelen for små utslag er Tp=2π/gT_p = 2\pi\sqrt{\ell/g}. Dimensjonsanalysen traff alt bortsett fra tallet 2π6,282\pi \approx 6{,}28 — og det tallet finnes det ingen måte å hente ut av enheter alene.

✏️Eksempel 3: pendelen med tall, og hva $\alpha = 0$ er verdt
a) En pendel har snorlengde =1,00 m\ell = 1{,}00\ \text{m}. Bruk dimensjonsanalysens resultat Tp/gT_p \sim \sqrt{\ell/g} til å anslå svingetiden, og sammenlign med den eksakte verdien Tp=2π/gT_p = 2\pi\sqrt{\ell/g}.

b) Hvor lang må snoren være for at svingetiden skal bli 1,00 s1{,}00\ \text{s}?

c) En student sier: «Formelen må være feil — en tung kule må da svinge saktere enn en lett.» Svar på innvendingen.

Metodevalg: vi bruker resultatet fra dimensjonsanalysen for skaleringen, og den eksakte formelen når vi trenger et tall. Poenget med a) er å se nøyaktig hva metoden ga oss, og hva den ikke ga.

a) Uten forfaktor:
g=1,00 m9,81 m/s2=0,319 s\sqrt{\frac{\ell}{g}} = \sqrt{\frac{1{,}00\ \text{m}}{9{,}81\ \text{m/s}^2}} = 0{,}319\ \text{s}

Med den eksakte forfaktoren 2π2\pi:
Tp=2π0,319 s=2,01 sT_p = 2\pi \cdot 0{,}319\ \text{s} = 2{,}01\ \text{s}

Dimensjonsanalysen bommet altså med en faktor 2π6,32\pi \approx 6{,}3 — men den fant strukturen: kvadratrot, lengde i telleren, tyngdeakselerasjon i nevneren, ingen masse.

b) Løs den eksakte formelen for \ell:
=gTp24π2=9,81 m/s2(1,00 s)24π2=0,248 m25 cm\ell = \frac{g\,T_p^2}{4\pi^2} = \frac{9{,}81\ \text{m/s}^2 \cdot (1{,}00\ \text{s})^2}{4\pi^2} = 0{,}248\ \text{m} \approx 25\ \text{cm}

Benevningskontroll: m/s2s2=m\text{m/s}^2 \cdot \text{s}^2 = \text{m} ✓.

c) Innvendingen bygger på en riktig intuisjon (tunge ting er tregere å sette i bevegelse) som glemmer den andre halvparten: den kraften som driver pendelen tilbake, er også proporsjonal med massen. Tyngdekomponenten langs banen er mgsinθmg\sin\theta, og akselerasjonen blir derfor a=gsinθa = g\sin\theta — massen forsvinner. Tregheten vokser og drivkraften vokser i takt.

Dimensjonsanalysen ser dette uten å kjenne fysikken: masse er den eneste av de tre størrelsene som inneholder [M][M], så hvis [M][M] skal ha eksponent null i svaret, kan massen ikke være med i det hele tatt.

📝Oppgave 4

(Eksamensnær. Klassisk dimensjonsanalyse med tre gitte størrelser.)

En stram streng har strammekraft SS (en kraft) og masse per lengde μ=m/\mu = m/\ell. En bølge løper langs strengen med fart vv.

a) Finn dimensjonene til SS og μ\mu.

b) Anta v=kSαμβv = k\,S^{\alpha}\mu^{\beta} og bestem α\alpha og β\beta ved dimensjonsanalyse.

c) En gitarstreng har S=100 NS = 100\ \text{N} og μ=5,0103 kg/m\mu = 5{,}0\cdot 10^{-3}\ \text{kg/m}. Anslå bølgefarten, og si tydelig hva anslaget ikke tar hensyn til.

Entydighetsbetingelsen for dimensjonsanalyse

Dimensjonsanalyse gir et entydig svar (én bestemt kombinasjon av potenser) når antallet gitte størrelser er lik antallet uavhengige dimensjoner som faktisk opptrer i problemet.

- Tre gitte størrelser og alle tre av [M][M], [L][L], [T][T] i spill ⇒ tre likninger, tre ukjente ⇒ entydig. (Pendelen: mm, \ell, gg.)
- To gitte størrelser og bare to dimensjoner i spill ⇒ to likninger, to ukjente ⇒ entydig. (Strengen: SS, μ\mu, der [M][M], [L][L] og [T][T] riktignok alle opptrer, men den tredje likningen viste seg å være en følge av de to andre.)
- Flere gitte størrelser enn uavhengige likningerikke entydig: du får en hel familie av mulige svar, og må legge til en fysisk antakelse for å velge mellom dem.

Sjekk alltid denne betingelsen før du påstår at du har funnet «formelen». Å oppdage at problemet er underbestemt, og si det, er et fullverdig svar — det motsatte, å presentere én tilfeldig løsning som om den var den eneste, er en faglig feil.

✏️Eksempel 4: banefarten til en satellitt (eksamensnivå)

En satellitt går i sirkelbane rundt en planet med masse MM, i avstand rr fra planetens sentrum. Farten vv antas å avhenge av gravitasjonskonstanten GG, planetmassen MM og avstanden rr.

a) Bestem formen på vv ved dimensjonsanalyse.

b) Kontrollér at entydighetsbetingelsen er oppfylt.

c) Regn ut farten for en satellitt 300 km300\ \text{km} over jordoverflaten. Bruk M=5,971024 kgM = 5{,}97\cdot 10^{24}\ \text{kg}, jordradius R=6,371106 mR = 6{,}371\cdot 10^{6}\ \text{m} og G=6,6741011 m3/(kgs2)G = 6{,}674\cdot 10^{-11}\ \text{m}^3/(\text{kg}\cdot\text{s}^2). Den eksakte forfaktoren er 1.

d) Hvor lang tid bruker satellitten på ett omløp?

Metodevalg: dette er den formen dimensjonsanalyse har hatt på avsluttende eksamen: den brukes til å utlede skjelettet, og deretter settes tall inn. Vi følger de seks stegene i oppskriften.

a) Steg 1 — ansats.
v=kGαMβrγv = k\,G^{\alpha}M^{\beta}r^{\gamma}

Steg 2 — dimensjoner. Fra oppgave 1d har vi [G]=[M]1[L]3[T]2[G] = [M]^{-1}[L]^{3}[T]^{-2}. Videre [M]=[M][M] = [M], [r]=[L][r] = [L] og [v]=[L][T]1[v] = [L][T]^{-1}.

Steg 3 — homogenitet.
[L][T]1=([M]1[L]3[T]2)α[M]β[L]γ=[M]α+β[L]3α+γ[T]2α[L][T]^{-1} = \big([M]^{-1}[L]^{3}[T]^{-2}\big)^{\alpha}[M]^{\beta}[L]^{\gamma} = [M]^{-\alpha+\beta}\,[L]^{3\alpha+\gamma}\,[T]^{-2\alpha}

[M]:0=α+β[M]: \quad 0 = -\alpha + \beta
[L]:1=3α+γ[L]: \quad 1 = 3\alpha + \gamma
[T]:1=2α[T]: \quad -1 = -2\alpha

Steg 4 — løs. [T][T]-likningen gir α=12\alpha = \tfrac12. [M][M]-likningen gir β=12\beta = \tfrac12. [L][L]-likningen gir γ=132=12\gamma = 1 - \tfrac32 = -\tfrac12.

Steg 5 — svar.
vGMrv \sim \sqrt{\frac{GM}{r}}

Den dimensjonsløse faktoren kk kan ikke bestemmes av metoden. (Her er den tilfeldigvis 1, som oppgaven opplyser.)

Steg 6 — kontroll.
[GMr]=[M]1[L]3[T]2[M][L]=[L]2[T]2=[L][T]1  \left[\sqrt{\frac{GM}{r}}\right] = \sqrt{\frac{[M]^{-1}[L]^{3}[T]^{-2}\cdot[M]}{[L]}} = \sqrt{[L]^{2}[T]^{-2}} = [L][T]^{-1} \;\checkmark

b) Tre gitte størrelser (GG, MM, rr), og alle tre grunnstørrelsene [M][M], [L][L], [T][T] opptrer. Tre likninger, tre ukjente, og likningssettet hadde nøyaktig én løsning. Entydig

c) Avstanden fra sentrum er r=R+h=6,371106 m+3,00105 m=6,671106 mr = R + h = 6{,}371\cdot 10^{6}\ \text{m} + 3{,}00\cdot 10^{5}\ \text{m} = 6{,}671\cdot 10^{6}\ \text{m}.

v=6,67410115,9710246,671106 m/s=5,973107 m/s=7,73103 m/sv = \sqrt{\frac{6{,}674\cdot 10^{-11}\cdot 5{,}97\cdot 10^{24}}{6{,}671\cdot 10^{6}}}\ \text{m/s} = \sqrt{5{,}973\cdot 10^{7}}\ \text{m/s} = 7{,}73\cdot 10^{3}\ \text{m/s}

Altså v7,7 km/sv \approx 7{,}7\ \text{km/s}, rettet tangentielt langs banen (vinkelrett på linja ut til planetsentrum).

Benevningskontroll: m3/(kgs2)kgm=m2/s2\displaystyle \frac{\text{m}^3/(\text{kg}\cdot\text{s}^2)\cdot\text{kg}}{\text{m}} = \text{m}^2/\text{s}^2, rota gir m/s\text{m/s}

d) Omkretsen av banen er 2πr2\pi r, og med konstant fart:
Tp=2πrv=2π6,671106 m7,73103 m/s=5,42103 s90 minT_p = \frac{2\pi r}{v} = \frac{2\pi\cdot 6{,}671\cdot 10^{6}\ \text{m}}{7{,}73\cdot 10^{3}\ \text{m/s}} = 5{,}42\cdot 10^{3}\ \text{s} \approx 90\ \text{min}

Rimelighetsvurdering: en omløpstid på halvannen time for en lav bane rundt jorda stemmer godt med det man vet om romstasjoner. Det er slik en rimelighetsvurdering ser ut, og den er verdt poeng.

📝Oppgave 5

(Eksamensnær, sjanger K — gravitasjonsoppgaven, altså bevegelse i tyngdefeltet fra en stor masse.)

Unnslipningsfarten vuv_u fra en planet er den minste starthastigheten et legeme må ha rett oppover for aldri å falle tilbake. Anta at den avhenger av gravitasjonskonstanten GG, planetmassen MM og planetradien RR.

a) Bestem formen på vuv_u ved dimensjonsanalyse, og kontrollér entydighetsbetingelsen.

b) Den eksakte formelen har den dimensjonsløse faktoren 2\sqrt{2}. Regn ut vuv_u for jorda med M=5,971024 kgM = 5{,}97\cdot 10^{24}\ \text{kg} og R=6,371106 mR = 6{,}371\cdot 10^{6}\ \text{m}.

c) Forklar i to setninger hvorfor svaret ditt i a) ikke avhenger av massen til legemet som skytes opp.

Den dimensjonsløse forfaktoren

Den dimensjonsløse forfaktoren er tallet foran uttrykket som dimensjonsanalyse aldri kan finne: 2π2\pi i pendelperioden, 12\tfrac12 i kinetisk energi, 2\sqrt{2} i unnslipningsfarten, 13\tfrac13 i kjeglevolumet.

Grunnen er enkel: et rent tall har ingen dimensjon, så det setter ingen spor i dimensjonsregnskapet. /g\sqrt{\ell/g} og 2π/g2\pi\sqrt{\ell/g} har nøyaktig samme dimensjon.

Konsekvens for eksamen: når en oppgave ber deg utlede noe ved dimensjonsanalyse, skal svaret ditt inneholde setningen «forfaktoren kan ikke bestemmes med denne metoden». Trenger oppgaven et tall, oppgir den forfaktoren — eller ber om et overslag, og da er faktoren mindre viktig enn størrelsesordenen.

Skaleringslov

En skaleringslov er en påstand om hvordan en størrelse endrer seg når en annen endres — uten at forfaktoren betyr noe.

Fra TpT_p \sim \sqrt{\ell} følger: firedobler du snorlengden, dobles svingetiden. Fra vr1/2v \sim r^{-1/2} følger: firedobler du baneradien, halveres banefarten.

Regelen bak: hvis XAnX \sim A^{n}, og AA ganges med en faktor ff, blir XX ganget med fnf^{n}.

Skaleringslover er ofte det dimensjonsanalyse er mest verdt: du trenger ikke kjenne forfaktoren for å svare på «hva skjer hvis vi dobler …?».

📝Oppgave 6

(Krevende. Denne oppgaven har ikke ett svar — det er poenget.)

En liten kule med radius rr faller gjennom en tyktflytende væske og når til slutt en konstant fart vTv_T. En student antar at vTv_T avhenger av kuleradien rr, tyngdeakselerasjonen gg og en materialkonstant bb med enhet s1\text{s}^{-1}.

a) Sett opp homogenitetslikningene for ansatsen vT=krαgβbγv_T = k\,r^{\alpha}g^{\beta}b^{\gamma}.

b) Vis at likningssettet ikke har entydig løsning, og forklar hvorfor ut fra entydighetsbetingelsen.

c) Finn to konkrete kombinasjoner av rr, gg og bb som begge har enhet m/s\text{m/s}.

d) Hva må studenten gjøre for å komme videre?

Løkke 3 — størrelsesorden og tierpotenser (~10 min)

Dimensjonsanalyse forteller deg hvilken form et svar har. Størrelsesorden forteller deg hvor stort det er — grovt, men raskt. De to hører sammen, og størrelsesorden er direkte forberedelse til Fermi-estimering i kap. 1.3.

Standardform (tierpotensform)
Et tall er skrevet på standardform når det står som

a10n,1a<10,n et helt talla \cdot 10^{n}, \qquad 1 \le a < 10, \qquad n \text{ et helt tall}

Eksempler: 5,971024 kg5{,}97\cdot 10^{24}\ \text{kg} (jordas masse), 6,67410116{,}674\cdot 10^{-11} (gravitasjonskonstanten), 3,00108 m/s3{,}00\cdot 10^{8}\ \text{m/s} (lysfarten).

Standardformen gjør to ting for deg: den skiller sifrene (aa) fra skalaen (nn), og den gjør multiplikasjon og divisjon til addisjon og subtraksjon av eksponenter.

Størrelsesorden
Størrelsesorden til et positivt tall er eksponenten nn når tallet er skrevet på standardform a10na\cdot 10^{n} med 1a<101 \le a < 10.

Størrelsesorden til 5,9710245{,}97\cdot 10^{24} er altså 2424; til 6,67410116{,}674\cdot 10^{-11} er den 11-11.

Konvensjonen i denne boka: vi bruker eksponenten i standardform, slik den er definert over. (Noen bøker runder i stedet til nærmeste tierpotens, slik at 81038\cdot 10^{3} får størrelsesorden 4. Sier en oppgave ikke noe annet, bruk definisjonen over — og skriv hvilken du bruker.)

To størrelser er «av samme størrelsesorden» når de har samme nn, eller ligger innenfor omtrent en faktor 10 fra hverandre. Når vi sier at et anslag er «to tierpotenser feil», mener vi at det bommer med en faktor rundt 100.

Gjeldende siffer
Gjeldende siffer er de sifrene i et tall som bærer reell informasjon.

I FYS1100 gjelder to regler:

- oppgi 2–3 gjeldende siffer i alle sluttsvar. Skriv 23,6 m/s23{,}6\ \text{m/s}, ikke 23,58925 m/s23{,}58925\ldots\ \text{m/s};
- behold ett siffer ekstra i mellomregningen, og rund først til slutt, slik at avrundingsfeil ikke hoper seg opp.

Sensor godtar svar med ett siffer mer eller mindre enn fasiten, men trekker for svar oppgitt med bare ett gjeldende siffer der oppgaven ba om en presis verdi. Et anslag i en overslagsoppgave er unntaket — der er ett siffer ofte alt tallet fortjener.

✏️Eksempel 5: regning i tierpotenser

Regn ut, uten kalkulator, og oppgi svaret på standardform med to gjeldende siffer:

a) 61024 kg1,11021 m3\dfrac{6\cdot 10^{24}\ \text{kg}}{1{,}1\cdot 10^{21}\ \text{m}^3} (jordas masse delt på jordas volum — altså middeltettheten)

b) 4,0107 m2/s2\sqrt{4{,}0\cdot 10^{7}\ \text{m}^2/\text{s}^2}

c) Hvor mange størrelsesordener større er jordas masse enn massen til en person på 70 kg70\ \text{kg}?

Metodevalg: vi skiller sifrene fra tierpotensene, regner hver del for seg, og setter sammen til slutt. Det er nettopp denne oppdelingen som gjør hoderegning i tierpotenser mulig.

a) Sifrene: 6/1,1=5,455,56/1{,}1 = 5{,}45\ldots \approx 5{,}5. Tierpotensene: 1024/1021=10310^{24}/10^{21} = 10^{3}. Enhetene: kg/m3\text{kg}/\text{m}^3.

ρ5,5103 kg/m3\rho \approx 5{,}5\cdot 10^{3}\ \text{kg/m}^3

Rimelighetsvurdering: vann har 1,0103 kg/m31{,}0\cdot 10^{3}\ \text{kg/m}^3 og jern rundt 7,9103 kg/m37{,}9\cdot 10^{3}\ \text{kg/m}^3. At jorda i snitt er drøyt fem ganger tettere enn vann, og litt lettere enn rent jern, passer med en steinmantel rundt en jernkjerne.

b) Skriv om slik at eksponenten blir et partall — da blir kvadratrota et helt tierpotenstall:
4,0107=40106=40103=6,3103\sqrt{4{,}0\cdot 10^{7}} = \sqrt{40\cdot 10^{6}} = \sqrt{40}\cdot 10^{3} = 6{,}3\cdot 10^{3}
Med enhet: 6,3103 m/s6{,}3\cdot 10^{3}\ \text{m/s}.

Intuisjon: 10n=10n/2\sqrt{10^{n}} = 10^{n/2}, så oddetallseksponenter må «låne» en tier fra sifferdelen først.

c) Jorda: størrelsesorden 2424. Personen: 70=7,010170 = 7{,}0\cdot 10^{1}, altså størrelsesorden 11. Differansen er 241=2324 - 1 = 23.

Jordas masse er altså rundt 23 størrelsesordener — en faktor omtrent 102310^{23} — større enn en persons.

📝Oppgave 7

(Innøving i tierpotensregning. Ingen kalkulator.)

a) Skriv 0,000470{,}00047 og 384000000384\,000\,000 på standardform, og oppgi størrelsesorden til hver.

b) Regn ut (3,0108)26,0105\dfrac{(3{,}0\cdot 10^{8})^2}{6{,}0\cdot 10^{5}} og oppgi svaret på standardform med to gjeldende siffer.

c) Lysfarten er 3,0108 m/s3{,}0\cdot 10^{8}\ \text{m/s} og avstanden til månen er 3,84108 m3{,}84\cdot 10^{8}\ \text{m}. Hvor lang tid bruker lyset dit? Oppgi svaret med to gjeldende siffer og med enhet.

d) En sirkelbane har radius rr. Med vr1/2v \sim r^{-1/2} fra eksempel 4: hva skjer med banefarten hvis radien nidobles?

📝Oppgave 8
Sjanger J
a) Forklar hvorfor dimensjonsanalyse aldri kan gi faktoren 2π2\pi i pendelformelen Tp=2π/gT_p = 2\pi\sqrt{\ell/g}.

b) En medstudent sier: «Uttrykket mitt bestod benevningskontrollen, så det må være riktig.» Er det et gyldig resonnement? Begrunn.

c) Gi ett argument for hvorfor det likevel lønner seg å bruke tid på benevningskontroll under en fire timers eksamen med tidspress.

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Enhet mot dimensjon — skillet
Dimensjonen sier hva slags størrelse noe er: lengde, masse, tid, eller en kombinasjon. Den skrives med hakeparenteser, [L][L], [M][M], [T][T], og er uavhengig av målestokk.

Enheten sier hvilken målestokk vi bruker for den dimensjonen: meter, tomme, lysår er alle enheter for dimensjonen [L][L].

Praktisk regel: fører du en dimensjonsanalyse, regn i dimensjoner. Oppgir du et svar, oppgi i enheter. Blander du dem, skriver du meningsløsheter som «[m/s][\text{m/s}]».

En benevningskontroll kan gjøres begge veier — enten i dimensjoner ([L][T]1[L][T]^{-1}) eller i enheter (m/s\text{m/s}). Enheter er ofte raskest når du allerede har tall i uttrykket.

Ansats
En ansats er et kvalifisert startgjett om formen på en løsning, som man deretter tester eller bestemmer parametrene i.

I dimensjonsanalyse er ansatsen antakelsen om at XX er et rent produkt av potenser av de gitte størrelsene:

X=kAαBβCγX = k\,A^{\alpha}B^{\beta}C^{\gamma}

Dette er en reell antakelse, ikke en selvfølge. Uttrykk som v(t)=vT(1egt/vT)v(t) = v_T(1-e^{-gt/v_T}) er ikke et rent potensprodukt, og dimensjonsanalyse kan ikke produsere dem — men den kan fremdeles kontrollere at hvert ledd i dem er dimensjonsriktig, og at eksponenten er dimensjonsløs.

Ordet «ansats» brukes på samme måte i differensiallikningskapitlene senere i boka.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.