Tilbake
7.4
Rekursive og eksplisitte formler

7.4 Rekursive og eksplisitte formler

Forstå forskjellen mellom rekursive og eksplisitte formler for tallfølger.

55 min
8 oppgaver
Rekursiv formelEksplisitt formelTallfølgerModellering
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver

Rekursive og eksplisitte formler

Tenk deg at du skal forklare noen veien til skolen. Du kan gjøre det på to måter:

Steg-for-steg (rekursivt): «Gå 200 meter, sving til høyre, gå 300 meter, sving til venstre...» For å komme til steg 5 må du ha fullført steg 1 til 4 først.

Direkte (eksplisitt): «Skolen ligger på adressen Storgata 15.» Du kan gå rett dit uten å tenke på alle stegene.

Tallfølger kan beskrives på akkurat disse to måtene:
- Rekursivt: Vi forklarer hvordan hvert ledd lages fra det forrige
- Eksplisitt: Vi gir en formel som beregner hvert ledd direkte fra nn

Begge metodene har fordeler, og i dette kapittelet skal du lære å bruke begge -- og gå mellom dem.

Rekursiv formel
En rekursiv formel beskriver hvert ledd ved hjelp av ett eller flere av de foregående leddene. Vi trenger også å vite startverdien(e).

Form:
an+1=f(an)oga1=startverdia_{n+1} = f(a_n) \quad \text{og} \quad a_1 = \text{startverdi}

Eksempler:

Aritmetisk følge:
a1=3,an+1=an+5a_1 = 3, \quad a_{n+1} = a_n + 5

Gir følgen: 3,8,13,18,23,3, 8, 13, 18, 23, \ldots

Geometrisk følge:
a1=2,an+1=3ana_1 = 2, \quad a_{n+1} = 3 \cdot a_n

Gir følgen: 2,6,18,54,162,2, 6, 18, 54, 162, \ldots

Fibonacci-følgen:
a1=1,a2=1,an+2=an+an+1a_1 = 1, \quad a_2 = 1, \quad a_{n+2} = a_n + a_{n+1}

Gir følgen: 1,1,2,3,5,8,13,1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, \ldots

Eksplisitt formel
En eksplisitt formel gir det nn-te leddet direkte som en funksjon av nn, uten at vi trenger å vite de foregående leddene.

Form:
an=f(n)a_n = f(n)

Eksempler:

Aritmetisk følge: an=3+(n1)5=5n2a_n = 3 + (n-1) \cdot 5 = 5n - 2

a1=3a_1 = 3, a2=8a_2 = 8, a10=48a_{10} = 48, a100=498a_{100} = 498

Geometrisk følge: an=23n1a_n = 2 \cdot 3^{n-1}

a1=2a_1 = 2, a2=6a_2 = 6, a5=162a_5 = 162

Kvadrattallene: an=n2a_n = n^2

a1=1a_1 = 1, a5=25a_5 = 25, a100=10000a_{100} = 10\,000

Den store fordelen med eksplisitte formler er at vi kan beregne a1000a_{1000} uten å kjenne alle de foregående leddene.

Sammenligning: Rekursiv vs. eksplisitt
EgenskapRekursiv formelEksplisitt formel
BeskrivelseNeste ledd ut fra forrigeLeddet direkte fra nn
Trenger startverdi?Ja, alltidNei
Beregne a100a_{100}Må kjenne a1a_1 til a99a_{99}Sett inn n=100n = 100
Lett å oppdage?Ofte ja (se på endringen)Kan kreve mer arbeid
Eksempel (aritm.)an+1=an+5a_{n+1} = a_n + 5an=5n2a_n = 5n - 2
Eksempel (geom.)an+1=3ana_{n+1} = 3a_nan=23n1a_n = 2 \cdot 3^{n-1}

Tommelfingerregel: En rekursiv formel er ofte enklere å sette opp (se på hva som skjer fra et ledd til det neste), mens en eksplisitt formel er mer praktisk for beregninger (du kan hoppe rett til leddet du vil ha).
✏️Eksempel 1: Fra rekursiv til eksplisitt

En tallfølge er gitt rekursivt:

a1=4,an+1=an+6a_1 = 4, \quad a_{n+1} = a_n + 6

a) Skriv opp de fem første leddene.
b) Finn en eksplisitt formel for ana_n.
c) Beregn a50a_{50} med den eksplisitte formelen.

a) De fem første leddene:

a1=4a_1 = 4
a2=a1+6=4+6=10a_2 = a_1 + 6 = 4 + 6 = 10
a3=a2+6=10+6=16a_3 = a_2 + 6 = 10 + 6 = 16
a4=a3+6=16+6=22a_4 = a_3 + 6 = 16 + 6 = 22
a5=a4+6=22+6=28a_5 = a_4 + 6 = 22 + 6 = 28

Følgen: 4,10,16,22,28,4, 10, 16, 22, 28, \ldots

b) Eksplisitt formel:

Dette er en aritmetisk følge med a1=4a_1 = 4 og d=6d = 6.

an=a1+(n1)d=4+(n1)6=4+6n6=6n2a_n = a_1 + (n-1) \cdot d = 4 + (n-1) \cdot 6 = 4 + 6n - 6 = 6n - 2

Kontroll: a1=612=4a_1 = 6 \cdot 1 - 2 = 4 \checkmark, a3=632=16a_3 = 6 \cdot 3 - 2 = 16 \checkmark

c) a50a_{50}:

a50=6502=3002=298a_{50} = 6 \cdot 50 - 2 = 300 - 2 = 298

📝Oppgave S1
Sant eller usant?

«For å finne det 100. leddet i en tallfølge trenger vi alltid å kjenne alle de 99 foregående leddene.»

✏️Eksempel 2: Fra eksplisitt til rekursiv

Tallfølgen er gitt med den eksplisitte formelen an=32n1a_n = 3 \cdot 2^{n-1}.

a) Skriv opp de fem første leddene.
b) Finn en rekursiv formel for følgen.

a) De fem første leddene:

a1=320=31=3a_1 = 3 \cdot 2^0 = 3 \cdot 1 = 3
a2=321=32=6a_2 = 3 \cdot 2^1 = 3 \cdot 2 = 6
a3=322=34=12a_3 = 3 \cdot 2^2 = 3 \cdot 4 = 12
a4=323=38=24a_4 = 3 \cdot 2^3 = 3 \cdot 8 = 24
a5=324=316=48a_5 = 3 \cdot 2^4 = 3 \cdot 16 = 48

Følgen: 3,6,12,24,48,3, 6, 12, 24, 48, \ldots

b) Rekursiv formel:

Vi ser at hvert ledd er det dobbelte av det forrige. La oss bekrefte:

an+1an=32n32n1=2n(n1)=21=2\displaystyle \frac{a_{n+1}}{a_n} = \frac{3 \cdot 2^n}{3 \cdot 2^{n-1}} = 2^{n-(n-1)} = 2^1 = 2

Altså: an+1=2ana_{n+1} = 2 \cdot a_n.

Rekursiv formel:

a1=3,an+1=2ana_1 = 3, \quad a_{n+1} = 2a_n

✏️Eksempel 3: Fibonacci-følgen (kun rekursiv)

Fibonacci-følgen er definert rekursivt:

a1=1,a2=1,an+2=an+an+1a_1 = 1, \quad a_2 = 1, \quad a_{n+2} = a_n + a_{n+1}

a) Skriv opp de 10 første leddene.
b) Finn forholdet an+1an\displaystyle \frac{a_{n+1}}{a_n} for n=3,4,5,6,7,8,9n = 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9. Hva legger du merke til?

a) De 10 første leddene:

a1=1a_1 = 1
a2=1a_2 = 1
a3=1+1=2a_3 = 1 + 1 = 2
a4=1+2=3a_4 = 1 + 2 = 3
a5=2+3=5a_5 = 2 + 3 = 5
a6=3+5=8a_6 = 3 + 5 = 8
a7=5+8=13a_7 = 5 + 8 = 13
a8=8+13=21a_8 = 8 + 13 = 21
a9=13+21=34a_9 = 13 + 21 = 34
a10=21+34=55a_{10} = 21 + 34 = 55

Følgen: 1,1,2,3,5,8,13,21,34,551, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55

b) Forholdene:

nnana_nan+1a_{n+1}an+1an\displaystyle \frac{a_{n+1}}{a_n}
3231,5001{,}500
4351,6671{,}667
5581,6001{,}600
68131,6251{,}625
713211,6151{,}615
821341,6191{,}619
934551,6181{,}618

Forholdet nærmer seg tallet 1+521,618\displaystyle \frac{1 + \sqrt{5}}{2} \approx 1{,}618, som kalles det gylne snitt (φ\varphi). Dette er et av de mest berømte tallene i matematikken!
Merk: Fibonacci-følgen har ingen enkel eksplisitt formel (den eksakte formelen inneholder 5\sqrt{5} og er ganske avansert). Derfor er den rekursive formelen den naturlige måten å beskrive den på.
📝Oppgave 1

Skriv opp de fem første leddene i følgen gitt ved:

a1=10,an+1=an3a_1 = 10, \quad a_{n+1} = a_n - 3

📝Oppgave 2

Skriv opp de fem første leddene i følgen gitt ved:

a1=1,an+1=2an+1a_1 = 1, \quad a_{n+1} = 2a_n + 1

📝Oppgave 3

Gjør om den eksplisitte formelen an=4n+3a_n = 4n + 3 til en rekursiv formel.

📝Oppgave 4

En følge er gitt rekursivt: a1=5,an+1=an+2n+1a_1 = 5, \quad a_{n+1} = a_n + 2n + 1.

a) Finn de fem første leddene.
b) Finn en eksplisitt formel for ana_n.

a

Finn de fem første leddene.

b

Finn en eksplisitt formel for ana_n.

📝Oppgave 5

En geometrisk følge er gitt eksplisitt: an=52na_n = 5 \cdot 2^n.

a) Finn de fire første leddene.
b) Skriv følgen på rekursiv form.
c) Finn a10a_{10}.

a

Finn de fire første leddene.

b

Skriv følgen på rekursiv form.

c

Finn a10a_{10}.

📝Oppgave 6

Avgjør om utsagnene er sanne eller usanne. Begrunn svarene.

a) Alle aritmetiske følger kan skrives med eksplisitt formel.
b) Alle følger som har eksplisitt formel, kan også skrives rekursivt.
c) Fibonacci-følgen kan enkelt skrives med en eksplisitt formel.

a

Alle aritmetiske følger kan skrives med eksplisitt formel.

b

Alle følger som har eksplisitt formel, kan også skrives rekursivt.

c

Fibonacci-følgen kan enkelt skrives med en eksplisitt formel.

📝Oppgave 7

En populasjon kaniner vokser slik at antall kaninpar hvert kvartal følger Fibonacci-mønsteret: 1,1,2,3,5,8,13,1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, \ldots

a) Skriv opp den rekursive formelen.
b) Hvor mange kaninpar er det etter 2 år (8 kvartaler)?
c) Beregn forholdstallet a8a7\displaystyle \frac{a_8}{a_7} og sammenlign med det gylne snitt (1,618\approx 1{,}618).

a

Skriv opp den rekursive formelen.

b

Hvor mange kaninpar etter 8 kvartaler?

c

Beregn a8a7\displaystyle \frac{a_8}{a_7} og sammenlign med det gylne snitt.

📝Oppgave 8

En følge er definert rekursivt: a1=1000,an+1=1,05ana_1 = 1000, \quad a_{n+1} = 1{,}05 \cdot a_n.

Dette kan modellere et bankinnskudd på 1000 kr med 5 % rente per år.

a) Finn beløpet etter 1, 2, 3 og 4 år.
b) Finn en eksplisitt formel for ana_n.
c) Hvor mye er det på kontoen etter 20 år? Bruk gjerne kalkulator.

a

Finn beløpet etter 1, 2, 3 og 4 år.

b

Finn en eksplisitt formel.

c

Beløp etter 20 år.

📝Oppgave 9

Lag både en rekursiv og en eksplisitt formel for følgende tallfølger:

a) 7,12,17,22,27,7, 12, 17, 22, 27, \ldots
b) 3,9,27,81,243,3, 9, 27, 81, 243, \ldots
c) 0,3,8,15,24,0, 3, 8, 15, 24, \ldots

a
7,12,17,22,27,7, 12, 17, 22, 27, \ldots
b
3,9,27,81,243,3, 9, 27, 81, 243, \ldots
c
0,3,8,15,24,0, 3, 8, 15, 24, \ldots
📝Oppgave D1
Drøftingsoppgave: Fibonacci-følgen (1,1,2,3,5,8,13,1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, \ldots) er definert rekursivt. Forklar hvorfor det er vanskelig (nesten umulig) å finne en enkel eksplisitt formel for denne følgen, i motsetning til aritmetiske og geometriske følger. Hva er det som gjør Fibonacci-følgen annerledes?

Oppsummering

Rekursiv formel


- Beskriver neste ledd ut fra forrige ledd
- Trenger alltid en startverdi (a1a_1)
- Enkel å sette opp, men upraktisk for store nn
- Eksempel: a1=3a_1 = 3, an+1=an+5a_{n+1} = a_n + 5

Eksplisitt formel


- Gir leddet direkte fra nn
- Trenger ikke foregående ledd
- Praktisk for beregninger
- Eksempel: an=5n2a_n = 5n - 2

Viktige typer


TypeRekursivEksplisitt
Aritmetiskan+1=an+da_{n+1} = a_n + dan=a1+(n1)da_n = a_1 + (n-1)d
Geometriskan+1=kana_{n+1} = k \cdot a_nan=a1kn1a_n = a_1 \cdot k^{n-1}
Fibonaccian+2=an+an+1a_{n+2} = a_n + a_{n+1}(komplisert)

Praktisk bruk


- Renter: Geometrisk følge med k=1+r100\displaystyle k = 1 + \frac{r}{100}
- Lineær vekst: Aritmetisk følge (fast tillegg)
- Befolkningsvekst: Ofte geometrisk (fast prosentvis økning)
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 6 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.