Tilbake
7.2
Ulikheter

7.2 Ulikheter

En fortelling om grenser og begrensninger -- når svaret er et intervall.

35 min
5 oppgaver
UlikheterLøsningsmengdeTallinje
Du leser den lesevennlige versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver

Kaféregningen uten prisliste

Du sitter på kafé med to vennegjenger. Den første gjengen kjøpte tre kaffe og to boller og betalte 175 kr. Den andre kjøpte to kaffe og fire boller og betalte 190 kr. Ingen husker hva en kaffe eller en bolle kostet hver for seg – men kan vi regne det ut? Ja, faktisk. To opplysninger om to ukjente priser er akkurat nok.

Dette er situasjonen der én likning ikke strekker til. Likningen 3k+2b=1753k + 2b = 175 har uendelig mange løsninger alene – kaffen kan koste 1 kr og bollen 86 kr, eller noe helt annet. Men sammen med 2k+4b=1902k + 4b = 190 snevres mulighetene inn til nøyaktig én kombinasjon. Et likningssett med to ukjente består av to likninger med xx og yy (eller kk og bb) som skal gjelde samtidig. Løsningen er verdiparet som passer i begge likningene.

I denne fortellingen lærer du to systematiske metoder for å finne dette verdiparet – innsettingsmetoden og addisjonsmetoden – og hvordan du oversetter hverdagssituasjoner som kaféregningen til likningssett. Til slutt skal vi se hva løsningen betyr grafisk.

Innsettingsmetoden – bytt ut den ene ukjente

Den første metoden bygger på en enkel idé: Hvis du vet hva yy er uttrykt ved xx, kan du bytte ut yy i den andre likningen – og dermed sitte igjen med én likning med én ukjent. Det kan du allerede løse.

Se på settet y=2x+1y = 2x + 1 og 3x+y=163x + y = 16. Den første likningen forteller oss nøyaktig hva yy er: 2x+12x + 1. Vi setter dette inn i den andre likningen i stedet for yy: 3x+(2x+1)=163x + (2x + 1) = 16. Nå er det bare én ukjent igjen: 5x+1=165x + 1 = 16, så 5x=155x = 15 og x=3x = 3. Til slutt finner vi yy ved å sette tilbake i den første likningen: y=23+1=7y = 2 \cdot 3 + 1 = 7. Løsningen er verdiparet (3,7)(3, 7).

Et eksempel fra butikken: Lise kjøpte to t-skjorter og en caps for 650 kr, Jonas kjøpte én t-skjorte og tre capser for 575 kr. Med tt for t-skjortepris og cc for capspris får vi 2t+c=6502t + c = 650 og t+3c=575t + 3c = 575. Fra den første: c=6502tc = 650 - 2t. Inn i den andre: t+3(6502t)=575t + 3(650 - 2t) = 575, altså t+19506t=575t + 1\,950 - 6t = 575, som gir 5t=1375-5t = -1\,375 og t=275t = 275. Da er c=6502275=100c = 650 - 2 \cdot 275 = 100. En t-skjorte koster 275 kr og en caps 100 kr.

Innsettingsmetoden er ekstra praktisk når en av likningene allerede er løst for en ukjent, slik som y=2x+1y = 2x + 1. Da er innsettingen rett fram.

📝Oppgave Quiz 1

Addisjonsmetoden – la en ukjent forsvinne

Den andre metoden er nesten magisk: Vi legger sammen de to likningene, side for side, slik at en av de ukjente forsvinner. Det fungerer når den ukjente har motsatte fortegn i de to likningene.

Enklest mulig eksempel: x+y=10x + y = 10 og xy=4x - y = 4. Legger vi sammen venstresidene og høyresidene, blir +y+y og y-y borte: 2x=142x = 14, altså x=7x = 7. Da gir den første likningen y=3y = 3. Løsningen er (7,3)(7, 3).

Ofte må vi forberede likningene først. Ta settet 2x+3y=192x + 3y = 19 og 4x3y=54x - 3y = 5 – her står +3y+3y og 3y-3y allerede klare til å oppheve hverandre: addisjon gir 6x=246x = 24, så x=4x = 4, og innsetting gir 3y=198=113y = 19 - 8 = 11, altså y=113\displaystyle y = \frac{11}{3}. Men i kaféoppgaven fra innledningen, 3k+2b=1753k + 2b = 175 og 2k+4b=1902k + 4b = 190, må vi gange den første likningen med 2 først: 6k+4b=3506k + 4b = 350. Trekker vi så den andre likningen fra denne, forsvinner bb-leddene: 4k=1604k = 160, som gir k=40k = 40. Da er 240+4b=1902 \cdot 40 + 4b = 190, altså 4b=1104b = 110 og b=27,50b = 27{,}50. Kaffen kostet 40 kr og bollen 27,50 kr.

Et klassisk eksempel til slutt: En bonde har høns og sauer – 20 dyr og 56 bein til sammen. Med hh høns og ss sauer: h+s=20h + s = 20 og 2h+4s=562h + 4s = 56. Fra den første: h=20sh = 20 - s. Innsatt: 2(20s)+4s=562(20 - s) + 4s = 56, altså 40+2s=5640 + 2s = 56, som gir s=8s = 8 og h=12h = 12. Velg den metoden som gir minst arbeid – og sjekk alltid løsningen i begge likningene.

📝Oppgave Quiz 2

Den grafiske historien – to linjer møtes

Det finnes en tredje måte å se likningssett på, og den gir metodene mening. Hver av likningene i et likningssett kan tegnes som en rett linje i et koordinatsystem. Likningen y=2x+1y = 2x + 1 er en linje; 3x+y=163x + y = 16 kan skrives om til y=3x+16y = -3x + 16 – også en linje.

Hvert punkt på den første linjen er en kombinasjon av xx og yy som oppfyller den første likningen. Hvert punkt på den andre linjen oppfyller den andre. Løsningen av likningssettet – verdiparet som passer i begge – må derfor ligge på begge linjene samtidig. Det finnes bare ett slikt punkt: skjæringspunktet. For settet vårt skjærer linjene hverandre i (3,7)(3, 7), nøyaktig løsningen vi regnet ut med innsetting.

Den grafiske måten gir god intuisjon: To rette linjer som ikke er parallelle, møtes i nøyaktig ett punkt – derfor har et vanlig likningssett nøyaktig én løsning. Grafisk løsning er også en fin kontrollmetode: tegn linjene digitalt og les av skjæringspunktet.

Når du møter et praktisk problem med to ukjente størrelser – to priser, to antall – er fremgangsmåten alltid den samme: Gi de ukjente navn, oversett opplysningene til to likninger, velg metode (innsetting når en ukjent allerede er uttrykt, addisjon når ledd kan oppheve hverandre), finn den ene ukjente, sett tilbake og finn den andre. Og som alltid: sjekk løsningen i begge likningene.

📝Oppgave Quiz 3

To likninger, to ukjente, én løsning

Kaféregningen fra innledningen er ikke lenger et mysterium: kaffen kostet 40 kr og bollen 27,50 kr. Veien dit gikk gjennom et likningssett – to likninger med to ukjente som gjelder samtidig, der løsningen er verdiparet (x,y)(x, y) som passer i begge.

Du har nå to metoder i verktøykassen. Med innsettingsmetoden uttrykker du den ene ukjente fra én likning og setter uttrykket inn i den andre – spesielt lettvint når en likning allerede står på formen y=y = \ldots. Med addisjonsmetoden legger du likningene sammen slik at en ukjent forsvinner, om nødvendig etter å ha ganget en av likningene med et passende tall. Begge metodene ender samme sted: én likning med én ukjent, som du løser på vanlig måte før du setter tilbake og finner den andre.

Grafisk er løsningen skjæringspunktet mellom de to linjene likningene beskriver – derfor har et vanlig sett nøyaktig én løsning. Og oppskriften for praktiske problemer sitter: gi de ukjente navn, oversett opplysningene til to likninger, velg metode, løs – og sjekk svaret i begge likningene. Neste gang noen lurer på hva kaffen egentlig kostet, vet du nøyaktig hva du skal gjøre.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.