13.1 Bauhaus und die moderne Kunst

Nar kunsten bryter alle regler

Tenk deg at du star foran et maleri. Det forestiller en gate i en storby, men ingenting ser "riktig" ut. Bygningene heller i rare vinkler. Ansiktene til menneskene er forvrengte, nesten maskeaktige. Fargene er skarpe og urealistiske -- knallgronn hud, blodrode skygger, giftig gule vegger. Du foler deg urolig bare av a se pa det. Og nettopp det er poenget.

Vi er i Dresden, Tyskland, i begynnelsen av 1900-tallet. En gruppe unge kunstnere har bestemt seg for a kaste bort alle gamle regler om hvordan kunst "skal" se ut. De kaller seg Die Brucke -- "Broen" -- fordi de vil bygge en bro fra det gamle til det nye, fra tradisjon til fremtid. Og de er bare begynnelsen pa en kunstnerisk revolusjon som vil forandre hele den vestlige kulturen.

I dette kapittelet skal vi folge tre bevegelser som alle oppsto i Tyskland og som pa hver sin mate snudde kunstverden pa hodet: den folelsesladde Expressionismus med gruppene Die Brucke og Der Blaue Reiter, og den funksjonalistiske Bauhaus-skolen som ville forene kunst, handverk og teknologi. Disse bevegelsene virker kanskje motsetningsfylte -- raatt uttrykk mot kjolelig funksjonalisme -- men sammen forteller de historien om hvordan Tyskland ble et senter for moderne kunst og design.

Die Brucke -- Ekspresjonismens ville begynnelse

I 1905 satt fire arkitektstudenter i Dresden og kjente pa en dyp frustrasjon. Ernst Ludwig Kirchner, Karl Schmidt-Rottluff, Erich Heckel og Fritz Bleyl var lei av det de opplevde som borgerlig, tamt og livlost i samtidskunsten. De ville male det de folte, ikke det de sa. Resultatet ble gruppen Die Brucke -- en av de mest radikale kunstbevegelsene i europeisk historie.

Die Brucke-kunstnerne hentet inspirasjon fra uventet hold. De studerte afrikansk kunst og oseansk skulptur, fascinert av den raae energien og det ikke-naturalistiske uttrykket. De sa pa Edvard Munchs angstfylte bilder og kjente et slektskap. Og de lot seg inspirere av naturen -- men ikke den pene, romantiske naturen. Det var naturens villskap og kraft som tiltrakk dem.

Pa tysk kalles stilen der Expressionismus -- ekspresjonisme. Det handler om a uttrykke (auf Deutsch: ausdrucken) indre folelser gjennom ytre form. Ernst Ludwig Kirchner malte bylivets stress og fremmedgjoring med forvrengte former (verzerrte Formen) og grelle, nesten aggressive farger (grelle Farben). Emil Nolde, som ogsa ble tilknyttet gruppen, brukte mektige fargeflater som naesten vibrerte av folelsesmessig intensitet. Schmidt-Rottluff eksperimenterte med forenklede, nesten primitive former.

Det Die Brucke gjorde, var a si: Kunsten trenger ikke være pen. Kunsten trenger ikke ligne virkeligheten. Kunsten skal fole noe -- og fa deg til a fole noe. Og det var en revolusjonerende tanke i 1905. Gruppen holdt sammen til 1913, da indre spenninger forte til oppløsning. Men da hadde de allerede forandret kunstverdenen for godt.

Noen viktige tyske ord a merke seg:
- die Kunstbewegung -- kunstbevegelse
- der Expressionismus -- ekspresjonisme
- verzerrte Formen -- forvrengte former
- grelle Farben -- grelle, skarpe farger

Der Blaue Reiter -- Farge, abstraksjon og det andelige

Mens Die Brucke holdt til i Dresden og malte den raae folelsen, skjedde noe annet noen hundre kilometer sor -- i Munchen. I 1911 grunnla den russisk-fodte kunstneren Wassily Kandinsky og den tyske maleren Franz Marc en ny kunstnergruppe: Der Blaue Reiter -- "Den bla rytteren".

Navnet var poetisk og symbolsk. Kandinsky elsket farge -- spesielt blatt, som han forbandt med det andelige. Marc elsket dyr -- spesielt hester, som han sa som renere og edlere enn mennesker. En bla rytter. Slik ble navnet til.

Der Blaue Reiter var ogsa en del av den ekspresjonistiske bevegelsen, men de var ganske forskjellige fra Die Brucke. Mens Die Brucke var raae og folelsesladde, var Der Blaue Reiter mer abstrakt og spirituell. Kandinsky beveget seg stadig lenger bort fra gjenkjennelige motiver og mot ren abstraksjon. Han regnes faktisk som en av de aller forste kunstnerne som malte helt abstrakte bilder -- bilder som ikke forestiller noe konkret, men som virker gjennom farge, form og komposisjon alene.

Franz Marc er kanskje mest kjent for sine fantastiske dyremalerier, der hester, rever og andre dyr skildres i rike, symbolske farger. En hest kan være bla, en rev rod, en ku gul. Fargene representerer ikke virkeligheten, men folelser og andelige kvaliteter.

Dessverre ble Der Blaue Reiter kortvarig. Franz Marc falt i forste verdenskrig i 1916, bare 36 ar gammel, ved Verdun. August Macke, et annet viktig medlem, døde allerede i 1914. Krigen odelag gruppen, men ideene levde videre. Kandinsky tok med seg sin visjon om abstrakt kunst til Bauhaus-skolen, der han ble en sentral lærer.

Das Bauhaus -- Nar kunst moter handverk og teknologi

Na gjor vi et tidssprang til 1919. Forste verdenskrig er over. Tyskland er i kaos -- militaert, okonomisk og moralsk. Men midt i dette kaoset fodes noe helt nytt. I den lille byen Weimar apner arkitekten Walter Gropius en skole som vil forandre vart syn pa kunst, design og arkitektur for alltid: Das Bauhaus.

Gropius' visjon var radikal. Han mente at de tradisjonelle grensene mellom "hoy kunst" (maleri, skulptur) og "handverk" (mobelsnekring, tekstildesign, keramikk) var kunstige og skadelige. Kunst og handverk burde være ett. I det berømte Bauhaus-manifestet fra 1919 skrev han:

"Das Endziel aller bildnerischen Tatigkeit ist der Bau! Der Kunstler ist eine Steigerung des Handwerkers."

Oversatt: "Det endelige malet for all bildende virksomhet er bygget! Kunstneren er en foredling av handverkeren." Gropius sa altsa arkitekturen som den overordnede kunstformen, og han mente at all kunst bygger pa handverksmessige ferdigheter.

Bauhaus-skolen var organisert som et verksted, ikke et tradisjonelt akademi. Studentene lærte bade kunstneriske og handverksmessige ferdigheter. Laererne ble kalt "mestere" (Meister), ikke professorer. Blant dem fant vi noen av 1900-tallets storste kunstnere: Paul Klee, Wassily Kandinsky (ja, den samme fra Der Blaue Reiter!), Marcel Breuer, Laszlo Moholy-Nagy og Ludwig Mies van der Rohe.

Skolen ga opphav til begrepet das Gesamtkunstwerk -- totalkunstverket, der alle kunstformer arbeider sammen mot en helhet. Og den utviklet en designfilosofi som vi kjenner igjen overalt i dag: der Funktionalismus -- funksjonalismen, der formen folger funksjonen. Ikke dekorasjon for dekorasjonens skyld, men form som tjener et formal.

Viktige Bauhaus-prinsipper:
- "Form follows function" -- formen skal folge funksjonen
- Samarbeid mellom ulike kunstformer og handverk
- Bruk av nye materialer: stal, glass, betong
- Minimalistisk, geometrisk design
- Godt design skal være tilgjengelig for alle -- ikke bare en elite

Bauhaus-arven -- Fra Weimar til din iPhone

Bauhaus-skolens historie var kort og dramatisk. I 1925 matte skolen flytte fra Weimar til Dessau pa grunn av politisk press. I 1932 matte den flytte igjen, denne gangen til Berlin. Og i 1933 ble den tvunget til a stenge av nazistene, som sa Bauhaus som "degenerert" og truende.

Men selv om skolen bare eksisterte i 14 ar (1919-1933), er innflytelsen naesten umaalelig. Mange av Bauhaus-mestrene flyktet til USA etter at nazistene tok makten. Gropius ble professor ved Harvard. Mies van der Rohe ble en av Amerikas mest innflytelsesrike arkitekter. Og Bauhaus-ideene spredte seg over hele verden.

I dag er Bauhaus-arven overalt. IKEA, med sin idee om god design til en overkommelig pris, er dypt pavirket av Bauhaus-filosofien. Apples minimalistiske produktdesign -- rene linjer, enkle former, fokus pa funksjon -- star i direkte tradisjon fra Bauhaus. Moderne arkitektur med glass, stal og betong folger Bauhaus-prinsippene. Til og med webdesign med sitt fokus pa brukervennlighet og ren estetikk har aner i Bauhaus.

I 2019 feiret man 100-arsjubileet for Bauhaus med utstillinger (auf Deutsch: Ausstellungen) over hele verden. Og som en tekst vi kan studere pa tysk sier det: "Hundert Jahre nach seiner Grundung ist das Bauhaus aktueller denn je." -- Hundre ar etter grunnleggelsen er Bauhaus mer aktuelt enn noensinne.

Det er kanskje den storste anerkjennelsen en kunstbevegelse kan fa: at ideene dens fortsatt er levende, fortsatt er relevante, og fortsatt preger hverdagen var -- hundre ar etter at de forst ble formulert i en liten by i Thuringen.

Viktige begreper for dette kapittelet: