11.4 Die Wiedervereinigung und ihre Folgen

Natten da alt forandret seg

Det er kvelden 9. november 1989. En tilsynelatende rutinepreget pressekonferanse i Ost-Berlin er i ferd med a forandre verden. Pressesekretaer Gunter Schabowski leser opp fra et notat om nye reiseregler og sier, nærmest i forbifarten, at DDR-borgere na kan reise ut. En journalist spor: "Nar trer dette i kraft?" Schabowski noler, blar i papirene sine, og svarer: "Umiddelbart, uten opphold" - unverzuglich. Han hadde egentlig ikke ment a si det.

Nyheten sprer seg som ild i tort gress. Tusenvis av ost-berlinere strommet til grenseovergangene. Grensevaktene, som ikke hadde fatt noen ordre, sto overfor et umulig valg: skyte eller apne? De apnet. Det var der Mauerfall, murens fall, og det var begynnelsen pa die Wende, vendepunktet.

Ved Brandenburger Tor sto folk pa muren og danset. Ost- og vest-berlinere klemte hverandre, grat av glede og ropte "Wahnsinn! Wahnsinn!" - Vanvittig! Galskap! Champagnekorkene smalt. 28 ar med deling var over pa en kveld som ingen hadde planlagt.

Fra murens fall til gjenforening

Murens fall var ikke det samme som gjenforening. Det tok nesten et ar til. I mellomtiden endret slagordet seg fra "Wir sind das Volk!" (Vi er folket!) til "Wir sind ein Volk!" (Vi er ett folk!). Det var en subtil men avgjorende endring: fra krav om demokrati til krav om gjenforening.

Bakgrunnen var ogsa internasjonal. Ungarn hadde allerede apnet grensen til Osterrike i september 1989, og tusener av DDR-borgere hadde flyktet via Ungarn og Tsjekkoslovakia. Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov hadde signalisert at han ikke ville bruke makt for a holde DDR-regimet pa plass. Uten sovjetisk stotte var DDR-ledelsens dager talte.

Den 3. oktober 1990 ble Tyskland offisielt gjenforent. DDR ble opplost, og de fem ostlige delstatene ble en del av Forbundsrepublikken gjennom der Einigungsvertrag, gjenforeningsavtalen. Denne datoen, der Tag der Deutschen Einheit (Dagen for tysk enhet), feires fremdeles som Tysklands nasjonaldag. Forbundskansler Helmut Kohl lovte befolkningen i ost "bluhende Landschaften", blomstrende landskap. Det var et lofte som skulle vise seg a ta lang tid a innfri.

Gjenforeningens pris

Gjenforeningen var et historisk oyeblikk av glede, men den brakte ogsa enorme utfordringer. For mange ost-tyskere ble de forste arene etter gjenforeningen preget av sjokk snarere enn feiring.

Die Treuhandanstalt, privatiseringsorganet, fikk oppgaven med a omstille DDR-okonomien til markedsokonomi. Over 8 000 DDR-bedrifter, alle de statlige VEB-ene, skulle privatiseres. I praksis ble mange av dem lagt ned. Massearbeidsloshet rammet de ostlige delstatene, die neuen Bundeslander, med arbeidsledighet pa opp til 20 prosent. Mange ost-tyskere mistet over natten arbeidet, identiteten og hele livsprosjektet sitt, der Lebensentwurf.

For a finansiere gjenoppbyggingen ble der Solidaritatszuschlag, solidaritetstillegget, innfort. Det var en ekstraskatt som alle tyskere betalte, og som varte helt til 2021 for de fleste. Milliarder ble overfort fra vest til ost, men penger alene kunne ikke lose de menneskelige utfordringene.

De kulturelle forskjellene mellom "Ossis" og "Wessis", som de kalte hverandre, ble tydelige. Mange ost-tyskere folte seg som andreklasses borgere i sitt eget gjenforente land. Alt fra DDR syntes plutselig a være "feil", fra utdanning til arbeidserfaring. Unge mennesker flyttet vestover i store tall. Det oppsto en identitetskrise som fremdeles merkes.

Ostalgie - nar fortiden blir rosa

Midt i denne identitetskrisen oppsto et fenomen som far et eget tysk ord: die Ostalgie. Ordet er satt sammen av "Ost" (ost) og "Nostalgie" (nostalgi), og det beskriver en nostalgisk lengsel etter deler av DDR-hverdagen. Det handler ikke om a onske diktaturet og Stasi tilbake. Det handler om a savne det trygge, det kjente, det som var "hjemme".

Hva savner folk? Produkter som Spreewald-agurker, Rotkappchen-sekt og Vita Cola, som plutselig ble erstattet av vestlige merker. Ampelmannchen, de sjarmerende osttyske fotgjengerlyssignalene med den lille mannen med hatt, ble nesten fjernet men reddet etter folkelig protest og ble et ikonisk symbol. Sandmannchen, en elsket TV-figur for barn, var noe alle DDR-barn vokste opp med.

Den mest berømte kulturelle behandlingen av ostalgi er filmen Good Bye, Lenin! fra 2003. Den handler om en ung mann som holder gjenforeningen hemmelig for sin mor, en overbevist DDR-borger, etter at hun vakner fra koma. Han gjenskaper DDR-verdenen rundt henne for a beskytte henne. Filmen viser pa en humoristisk og berorende mate hvor vanskelig die Wende var for mange ost-tyskere. De mistet ikke bare et politisk system, men hele sin livsverden.

Det moderne Tyskland - fremdeles pa vei

I dag er Tyskland et forent land, men det finnes fortsatt forskjeller mellom ost og vest. Lonnsgapet er der fremdeles: ost-tyskere tjener i gjennomsnitt mindre enn vest-tyskere. Politisk er det storre oppslutning om populistiske partier i de ostlige delstatene. De ulike erfaringene og minnene fra DDR-tiden og gjenforeningen preger fremdeles den offentlige debatten.

Men det skjer ogsa en gradvis utjevning, særlig blant de yngre generasjonene som har vokst opp i det gjenforente Tyskland. For dem er muren noe de leser om i historieboker, ikke noe de husker. Byer som Leipzig, Dresden og Berlin har blomstret og blitt dynamiske kultursentre. Die innere Einheit, den indre enheten, det a virkelig vokse sammen som ett folk, ikke bare formelt og okonomisk men ogsa sosialt og kulturelt, er en prosess som fremdeles pagar.

Hvert ar, den 3. oktober, feires der Tag der Deutschen Einheit som nasjonaldag. Det er en dag for a feire det som ble oppnadd, men ogsa for a reflektere over det som gjenstar. For gjenforeningen er ikke bare en historisk hendelse som fant sted i 1990. Det er en pagaende prosess, et prosjekt som hver generasjon ma bidra til.

Oppsummering

Vi har i dette kapittelet fulgt de dramatiske hendelsene fra natten 9. november 1989, da Berlinmuren falt, til det gjenforente Tysklands utfordringer i dag. Vi har sett hvordan en tilfeldig formulering pa en pressekonferanse utloste der Mauerfall, og hvordan die Wende ledet til den offisielle gjenforeningen den 3. oktober 1990.

Vi har ogsa sett baksiden av gjenforeningen: die Treuhandanstalt som la ned tusenvis av bedrifter, massearbeidsloshet i die neuen Bundeslander, der Solidaritatszuschlag som ekstraskatt, og kulturkloeften mellom "Ossis" og "Wessis". Vi har lært om die Ostalgie, nostalgien for deler av DDR-hverdagen, og filmen Good Bye, Lenin! som viser gjenforeningens menneskelige kostnader.

De viktigste tyske begrepene er die Wiedervereinigung (gjenforeningen), die Wende (vendepunktet), der Mauerfall (murens fall), die Ostalgie (nostalgi for DDR), der Solidaritatszuschlag (solidaritetstillegget), die innere Einheit (den indre enhet), der Einigungsvertrag (gjenforeningsavtalen) og der Tag der Deutschen Einheit (den tyske nasjonaldagen 3. oktober). Gjenforeningen er ikke bare en historisk hendelse, men en pagaende prosess som handler om a bli ett folk, ikke bare ett land.