11.3 Die deutsche Teilung und das Leben in der DDR

En mur midt i hjertet

Forestill deg at du en morgen vakner opp og oppdager at noen har bygget en mur midt i gaten din. Naboen pa den andre siden, som du pleide a hilse pa hver dag, er plutselig utilgjengelig. Bestemoren din bor pa feil side av muren. Du kan ikke besoke henne, ikke ringe henne, ikke engang vinke til henne. Og denne muren star der i 28 ar.

Dette er ikke et tankeeksperiment. Det er noyaktig det som skjedde i Berlin den 13. august 1961, da die DDR, Den tyske demokratiske republikken, begynte a bygge die Berliner Mauer, Berlinmuren. Over natten ble familier skilt, gater sperret og piggtrad trukket opp. Muren ble det mest konkrete symbolet pa der Eiserne Vorhang, jernteppet, som delte Europa i to under den kalde krigen.

Men for a forstå hvorfor muren ble bygget, ma vi forste spole tilbake til 1945 og det som skjedde da krigen tok slutt.

Et land blir to

Da andre verdenskrig endte i 1945, ble Tyskland delt mellom seiersmaktene. De vestlige sonene, kontrollert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble i 1949 til die BRD, Bundesrepublik Deutschland, Forbundsrepublikken Tyskland. Den sovjetiske sonen ble til die DDR, Deutsche Demokratische Republik, Den tyske demokratiske republikken. Til tross for navnet var DDR alt annet enn demokratisk.

De to Tysklandene utviklet seg i helt forskjellige retninger. I vest opplevde man das Wirtschaftswunder, det okonomiske mirakelet, pa 1950- og 60-tallet. Vesttyskere fikk tilgang til forbruksvarer, reisefrihet og politisk frihet. Hovedstaden var Bonn, og landet var tilknyttet NATO og det vestlige samarbeidet.

I ost var virkeligheten en annen. DDR var en sosialistisk ettpartistat styrt av SED, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Okonomien var en Planwirtschaft, planokonomi, der staten bestemte hva som skulle produseres, hvor mye det skulle koste, og hvem som skulle jobbe hvor. Hovedstaden var Ost-Berlin, og landet var tilknyttet Warszawapakten og Sovjetunionen. Berlin selv var delt i fire soner, og byen ble et brennpunkt for den kalde krigen.

I arene for muren ble bygget, flyktet over 3,5 millioner mennesker fra DDR til vest. Det var denne massive flukten som til slutt fikk DDR-ledelsen til a bygge muren.

Hverdagen i DDR - mellom trygghet og frykt

Livet i DDR var fullt av motsetninger. Pa den ene siden ga staten en form for trygghet som mange vestlige land ikke hadde. Utdanning var gratis, helsevesenet var gratis, husleie og basisvarer som brod og strom var svært billige. Kvinner hadde hoy yrkesdeltakelse, og barn ble tatt vare pa i statlige barnehager. Det var et fellesskap i de store boligblokkene, die Plattenbauten, der naboer kjente hverandre og hjalp hverandre.

Men sa var det baksiden. DDR var en Mangelwirtschaft, en mangelokonomi. Det var kronisk mangel pa forbruksvarer. Bananer var luksus. Hvis du ville ha en bil, en Trabant (kjaelenavn: "Trabi"), matte du vente ti til femten ar. Intershop-butikkene solgte vestlige varer, men bare mot vestlig valuta. Pa 1970-tallet opplevde DDR til og med en kaffekrise, og folk matte drikke erstatningskaffe kalt Mischkaffee.

Og sa var det det verste: frykten. Die Stasi, Ministerium fur Staatssicherheit, det hemmelige politiet, overvakte befolkningen med en grundighet som er vanskelig a forestille seg. Rundt 90 000 ansatte og 180 000 IM, Inoffizielle Mitarbeiter (uoffisielle medarbeidere), altsa vanlige sivile som spionerte pa naboer, venner og til og med familiemedlemmer. Brev ble apnet, telefoner avlyttet. Din beste venn, din ektemann, din kollega kunne være en Stasi-informant. Die Uberwachung, overvakingen, gjennomsyret hele samfunnet.

Motstand, flukt og Montagsdemonstrationen

Til tross for Stasis altseende oye, fantes det motstand i DDR. Kirkene ble viktige moterstedeer for opposisjonelle, fordi de var blant de fa institusjonene som hadde en viss autonomi fra staten. Undergrunnskunst og samizdat-litteratur (illegalt trykte boker og tidsskrifter) sirkulerte i smug. Opposisjonsgrupper som das Neue Forum (Nytt Forum) vokste frem, særlig pa 1980-tallet.

Fluktforsokene var ofte dramatiske og desperate. Etter at muren ble bygget i 1961, provde folk a flykte gjennom tunneler, i luftballonger, gjemt i bilens bagasjerom, og til og med ved a svomme over elver. Republikflucht, republikk-flukt, var en straffbar handling i DDR. Langs grensen gjaldt Schiessbefehl, skytingsordre, og minst 140 mennesker mistet livet i forsok pa a forsere muren. Langs muren var det vakttarn, miner og en Todesstreifen, en dodssone mellom to murer.

Men den storste motstanden kom fredelig. Hosten 1989 begynte tusenvis av mennesker a samle seg i Nikolaikirken i Leipzig hver mandag. Etter fredsbonnen gikk de ut pa gaten og ropte det som ble det mest berømte slagordet i tysk etterkrigshistorie: "Wir sind das Volk!" - Vi er folket! Die Montagsdemonstrationen, mandagsdemonstrasjionene, vokste fra uke til uke. Den 9. oktober 1989 demonstrerte 70 000 mennesker i Leipzig, og statsmakten vaget ikke a gripe inn. Det var begynnelsen pa slutten for DDR.

Oppsummering

Vi har i dette kapittelet fulgt historien om et delt Tyskland fra krigens slutt til hosten 1989. Vi har sett hvordan die Teilung, delingen, skapte to vidt forskjellige samfunn: die BRD i vest med demokrati og markedsokonomi, og die DDR i ost med ettpartistyre og planokonomi.

Vi har opplevd hverdagen i DDR med dens blanding av trygghet og frykt: gratis utdanning og helsevesen pa den ene siden, die Mangelwirtschaft og die Stasi-overvaking pa den andre. Vi har lært om die Berliner Mauer som skilte familier i 28 ar, om der Todesstreifen langs grensen, og om de modige menneskene som risikerte alt for a flykte.

Til slutt har vi sett hvordan fredelig motstand, med die Montagsdemonstrationen og slagordet "Wir sind das Volk!", ble sterke nok til a rokke ved et helt regime. De viktigste tyske begrepene a huske er die Teilung (delingen), die Berliner Mauer (Berlinmuren), die Stasi (det hemmelige politiet), die Flucht (flukten), der Eiserne Vorhang (jernteppet), die Mangelwirtschaft (mangelokonomien) og die Uberwachung (overvakingen).