1.2 Indirekte Rede im Text

Et barn som gråter, en bok som er lest

Du kjenner sikkert til verbet weinen (å gråte) og verbet lesen (å lese). Men visste du at tyske verb kan forvandle seg til adjektiver som beskriver substantiver? På norsk sier vi «det gråtende barnet» og «den leste boken». På tysk får du das weinende Kind og das gelesene Buch. To partisipper, to helt ulike tidsforhold - det ene pågår nå, det andre er ferdig.

Dette er hjertet i partizipialkonstruksjoner. Tysk har to partisipp: presens partisipp (Partizip I), som uttrykker noe som skjer samtidig, og perfektum partisipp (Partizip II), som uttrykker noe som allerede er skjedd. I dette kapittelet skal vi se hvordan begge fungerer som attributter foran substantiver, og hvordan tysk til og med kan pakke en hel liten setning inn i et utvidet attributt. Vi starter med det som pågår - presens partisipp.

Presens partisipp: det som pågår

Presens partisipp (Partizip I) lager du nesten alltid på samme enkle måte: ta infinitiven og legg til en -d. Slik blir laufen til laufend, og schlafen til schlafend. Når du så bruker det foran et substantiv, får det vanlige adjektivendelser. Resultatet uttrykker samtidighet eller pågående aktivitet.

Tenk på et barn som gråter akkurat nå: das weinende Kind - det gråtende barnet. Eller kostnader som løper hele tiden: die laufenden Kosten - de løpende kostnadene. I aviser møter du gjerne die steigenden Preise (de stigende prisene) og die wachsende Bevölkerung (den voksende befolkningen). En film som spenner deg fast mens den varer, er ein spannender Film - en spennende film.

Legg merke til logikken: handlingen er ikke ferdig, den foregår. Befolkningen vokser fortsatt, prisene stiger fortsatt, barnet gråter fortsatt. Hvis du vil si «den arbeidende befolkningen», altså de som er i arbeid akkurat nå, blir det die arbeitende Bevölkerung. Forveksle det ikke med arbeidsledig eller arbeidsdyktig - arbeitend betyr rett og slett «som arbeider».

Perfektum partisipp og utvidede attributter

Den andre typen, perfektum partisipp (Partizip II), er den samme formen du kjenner fra perfektum: gelesen, gekauft, zerbrochen. Som attributt uttrykker den noe som allerede er skjedd eller noe passivt. Boken som er lest, blir das gelesene Buch. Bilene som ble stjålet, blir die gestohlenen Autos, og varene som er kjøpt, die gekauften Waren. Et vindu som er knust, blir das zerbrochene Fenster - fra verbet zerbrechen, perfektum partisipp zerbrochen, med adjektivendelse -e.

Nå kommer det elegante: tysk kan bygge ut disse attributtene til hele små setninger som klemmes inn mellom artikkelen og substantivet. Det kalles utvidede attributter. I stedet for «boken som ble skrevet av ham» kan du si das von ihm geschriebene Buch - bokstavelig «den av-ham skrevne boken». På samme måte: der vor drei Jahren gebaute Turm - tårnet som ble bygget for tre år siden, og die von allen bewunderte Malerin - maleren som beundres av alle.

Legg merke til hvordan all informasjonen pakkes foran substantivet, i motsetning til norsk, der vi henger den bak med «som». Dette virker tett og formelt - akkurat derfor er det så vanlig i avis-, fag- og litteraturspråk.

Oppsummering

Vi har sett at tyske verb kan bli til adjektiver gjennom partisipper. Presens partisipp (Partizip I) dannes med infinitiv + -d og uttrykker samtidighet: das weinende Kind, die steigenden Preise, die arbeitende Bevölkerung. Perfektum partisipp (Partizip II) har samme form som i perfektum og uttrykker noe avsluttet eller passivt: das gelesene Buch, die gestohlenen Autos, das zerbrochene Fenster.

Det kraftigste verktøyet er det utvidede attributtet, der en hel beskrivelse pakkes inn mellom artikkel og substantiv: das von ihm geschriebene Buch, die von allen bewunderte Malerin. Der norsk henger informasjonen bak med «som», legger tysk den foran - tett, presist og typisk for formelt språk.