5.3 Helsekonsekvenser av doping

Når jakten på seier blir farlig

Vi har sett at dopingmidler kan bygge muskler og gi blodet mer oksygen. Men hver eneste effekt har en bakside, og baksiden kan være dødelig. Dopingmidler brukes for å yte mer, men de har alvorlige bivirkninger som truer utøverens helse både på kort og lang sikt. Mange av skadene er irreversible -- de går aldri tilbake -- og noen er rett og slett livstruende.

For å forstå hvor farlig dette er, må vi huske tre ting om hvordan doping faktisk brukes. For det første brukes ofte doser som langt overstiger det som er medisinsk anbefalt. For det andre kombineres flere stoffer samtidig, noe som kalles «stacking». Og for det tredje skjer bruken som regel uten medisinsk oppfølging. Alt dette mangedobler risikoen for alvorlige bivirkninger.

I dette kapittelet skal vi se på de fysiske skadene, de psykiske konsekvensene, og forskjellen mellom akutte effekter og langtidsskader. Og vi skal møte to virkelige mennesker hvis liv viser hvor galt det kan gå.

Kroppen som betaler prisen

La oss begynne med anabole steroider, det mest utbredte dopingmiddelet, der bivirkningene er omfattende og godt dokumentert. Effektene på hjerte og blodårer er kanskje de farligste: forhøyet blodtrykk, en ugunstig kolesterolprofil med økt LDL og redusert HDL, økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, en forstørrelse av hjertemuskelen som svekker pumpefunksjonen, og økt risiko for plutselig hjertedød.

Dernest kommer leverskadene. Steroider som tas som tabletter er særlig belastende for leveren og kan føre til leverbetennelse, leversvulster og leversvikt, samt gulsott på grunn av opphopning av galle. Og så har vi de hormonelle forstyrrelsene, som rammer ulikt. Hos menn gir de redusert egen testosteronproduksjon, krymping av testiklene, nedsatt sædkvalitet, infertilitet og utvikling av brystvev. Hos kvinner gir de dypere stemme, økt kroppsbehåring, menstruasjonsforstyrrelser og mannlig hårtap. Og hos ungdom er det særlig alvorlig -- steroider kan lukke vekstsonene i skjelettet for tidlig og gi permanent redusert kroppshøyde.

Dette er nettopp grunnen til at dopingbruk blant ungdom bekymrer så mye. Kroppen er i vekst, hormonbalansen er sårbar, og enkelte skader kan ikke repareres senere.

Skadene du ikke kan se

Doping rammer ikke bare kroppen -- det rammer hjernen og psyken. Og disse skadene er ofte vanskeligere å oppdage, men minst like alvorlige.

Anabole steroider kan utløse det som kalles roid rage -- ukontrollerte aggresjonsutbrudd og voldelig atferd. De gir humørsvingninger, irritabilitet og emosjonell ustabilitet, og kan føre til depresjon, særlig når bruken avsluttes. Angst og paranoia hører også med. Og kanskje mest urovekkende: studier viser at rundt 30 prosent av brukerne utvikler avhengighet. Stimulerende midler gir på sin side søvnproblemer, rastløshet, angst, paranoia og psykose ved høye doser, samt avhengighet med sterke abstinenser.

Men de psykiske konsekvensene strekker seg lenger enn de rene stoffeffektene. Selve det å dope seg fører ofte til hemmeligholdelse og isolasjon fra venner og familie. Mange utvikler kroppsmisnøye og et forvrengt kroppsbilde. Skam og skyldfølelse over juksingen tærer, sammen med en konstant frykt for å bli avslørt. Og blir man til slutt utestengt fra idretten, kan det utløse depresjon og en dyp identitetskrise. Doping er altså ikke bare et angrep på kroppen, men på hele mennesket.

Akutt og kronisk -- og to liv som forteller alt

Det er nyttig å skille mellom akutte effekter og langtidseffekter. Langtidseffekter er helsekonsekvenser som utvikler seg over tid, og som kan vedvare eller til og med forverres etter at dopingbruken er avsluttet. Mange av dem er irreversible og kan forkorte levetiden -- hjertesykdom, leversvikt, hormonforstyrrelser og psykiske lidelser.

EPO og bloddoping illustrerer begge deler. De akutte risikoene kommer av at blodet blir tykkere: økt blodviskositet får hjertet til å arbeide hardere, og risikoen for blodpropper i årer, lunger og hjerne stiger -- særlig under søvn, når puls og blodtrykk er lave. Ved blodtransfusjon kommer i tillegg fare for infeksjoner og allergiske reaksjoner. Langtidseffektene omfatter kronisk høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, og en autoimmun tilstand der kroppen lager antistoffer mot sitt eget EPO. På 1990-tallet ble flere unge syklister funnet døde i sengen, sannsynligvis av EPO-relaterte blodpropper -- og disse dødsfallene var en viktig drivkraft bak opprettelsen av WADA.

Et annet liv viser hva «stacking» kan føre til. Den tyske sjukjemperen Birgit Dressel kollapset under et løp og døde i 1987, bare 26 år gammel, av multiorgansvikt. Etterforskningen avdekket at hun over tid hadde brukt et enormt antall preparater -- anslag varierer mellom 100 og 400 ulike stoffer. Kroppen reagerte med et anafylaktisk sjokk som slo ut flere organsystemer på en gang. Saken viser hvor uforutsigbar kombinasjonsbruk er, at doping ofte skjer uten medisinsk overvåking, at selv unge og tilsynelatende friske utøvere kan dø, og at miljøet rundt utøveren -- trenere, leger og forbund -- har et medansvar for å beskytte helsen.

Oppsummering

Vi så at hver dopingeffekt har en farlig bakside, forsterket av høye doser, stacking og fravær av medisinsk oppfølging. Anabole steroider skader hjerte og blodårer, lever og hormonbalanse, og er særlig farlige for ungdom fordi de kan lukke vekstsonene for tidlig.

De psykiske konsekvensene spenner fra roid rage, depresjon og avhengighet til skam, isolasjon og identitetskrise. Vi skilte mellom akutte effekter og irreversible langtidseffekter, og så hvordan EPO og bloddoping kan gi dødelige blodpropper. Til slutt minnet Birgit Dressel-saken oss om at kombinasjonsbruk kan ta livet av en ung utøver, og at hele miljøet rundt har et ansvar for å beskytte helsen. Doping er ikke en snarvei -- det er en risiko utøveren betaler for med kropp og psyke.