5.2 Dopingmidler og metoder

Verktøykassa til den som jukser

Hvis du skulle jukse deg til en idrettsseier, hva ville du valgt? Mer muskler? Bedre utholdenhet? Eller kanskje noe som skjuler at du har jukset i det hele tatt? Svaret avgjør hvilket dopingmiddel som er aktuelt, for dopingmidler er ikke én ting -- de er en hel verktøykasse med svært ulike virkninger.

Noen midler øker muskelmasse og styrke. Andre forbedrer utholdenheten ved å gi blodet mer oksygen. Og noen brukes utelukkende for å skjule bruken av andre forbudte stoffer. For å forstå doping må vi forstå hvordan midlene faktisk virker i kroppen -- mekanismene bak effekten.

I dette kapittelet skal vi gå gjennom de viktigste kategoriene: anabole steroider, EPO og bloddoping, veksthormon og beslektede stoffer, og til slutt maskerings- og stimulerende midler. Og vi skal se hvordan dette utspilte seg i en av idrettshistoriens mest kjente dopingsaker.

Steroidene som bygger muskler

La oss begynne med den mest utbredte gruppen i hele verden: anabole androgene steroider, ofte forkortet AAS. Dette er syntetiske varianter av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Navnet forklarer virkningen -- «anabolt» betyr oppbyggende og stimulerer muskelvekst og proteinsyntese, mens «androgent» betyr maskuliniserende og utvikler mannlige kjønnskjennetegn.

Men hvordan virker de egentlig? Anabole steroider binder seg til androgenreseptorer inne i muskelcellene. Dette stimulerer proteinsyntesen og hemmer samtidig nedbrytningen av muskelprotein. Resultatet er økt muskelmasse, økt styrke og raskere restitusjon mellom øktene. I tillegg kan de gi økt aggressivitet, som noen utnytter til hardere innsats, og redusert muskelnedbrytning under hard trening.

Det finnes mange varianter -- testosteron selv, nandrolon, stanozolol, oxandrolon og trenbolon -- og de tas som tabletter, injeksjoner, kremer eller plaster. Et viktig poeng er dosene: i dopingsammenheng brukes ofte mengder som er 10 til 100 ganger høyere enn vanlige medisinske doser. Det er nettopp denne ekstreme bruken som gjør steroidene så farlige, noe du skal lære mer om senere.

Oksygenets makt -- EPO og bloddoping

Mens steroidene handler om muskler, handler den neste gruppen om noe like avgjørende: oksygen. Erytropoietin, kjent som EPO, er et naturlig hormon som produseres i nyrene og stimulerer benmargen til å lage flere røde blodceller. Syntetisk EPO brukes medisinsk mot blodmangel, men i dopingsammenheng brukes det for å øke blodets oksygentransport -- og dermed utholdenheten.

Kjeden er logisk: EPO stimulerer produksjonen av røde blodceller, flere røde blodceller gir høyere hemoglobinnivå, høyere hemoglobin betyr at blodet kan frakte mer oksygen, og mer oksygen gir bedre aerob utholdenhet. Effekten er enorm i utholdenhetsidretter som langrenn, sykling, langdistanseløp og triatlon. Studier har vist at EPO kan forbedre VO2maks med 5 til 10 prosent -- en gigantisk fordel i toppidrett, der marginene er ørsmå.

Det samme målet kan nås gjennom blodtransfusjon. Ved autolog transfusjon tapper utøveren sitt eget blod, lagrer det, og fører det tilbake i kroppen før konkurranse. Ved homolog transfusjon mottar utøveren blod fra en annen person med samme blodtype. Begge metodene øker hemoglobin og oksygentransport, og begge er forbudt under kategori M1 på dopinglisten.

Veksthormon, maskering -- og en avslørt mester

Utover steroider og EPO finnes flere stoffer. Veksthormon, eller HGH, stimulerer vekst, cellereproduksjon og regenerering, øker fettforbrenningen og kan øke muskelmassen -- selv om effekten på ren styrke er omdiskutert. Det er vanskelig å påvise, fordi det er identisk med kroppens naturlige veksthormon. Insulinlignende vekstfaktor, IGF-1, virker sammen med veksthormon og stimulerer muskel- og bruskvekst. Også insulin misbrukes, for å øke opptaket av næringsstoffer i musklene -- men det er livsfarlig og kan gi livstruende lavt blodsukker.

Så har vi maskerings- og stimulerende midler. Maskeringsmidler skjuler annen doping: diuretika øker urinutskillelsen og kan fortynne urinen, mens plasmaekspandere fortynner blodet og kan skjule forhøyede hemoglobinverdier. Stimulerende midler som amfetamin, efedrin og modafinil øker våkenhet, energi og aggressivitet -- og de er bare forbudt i konkurranse, fordi de gir en kortvarig akutt effekt.

Alt dette ble satt sammen i et beryktet system av syklisten Lance Armstrong, som vant Tour de France sju ganger mellom 1999 og 2005 før han ble fratatt alle titlene. Han brukte EPO for å øke oksygentransporten, autologe blodtransfusjoner før etapper, testosteron for restitusjon og muskelvekst, og kortison mot betennelser. Hvordan ble det avslørt? Det amerikanske antidopingbyrået USADA etterforsket saken i 2012, og nøkkelbeviset var vitneutsagn fra tidligere lagkamerater som beskrev et systematisk dopingprogram på hele laget. I tillegg ble eldre blodprøver analysert på nytt med nyere testmetoder. Armstrong innrømmet det hele i et TV-intervju i 2013.

Oppsummering

Vi åpnet dopingens verktøykasse og fant svært ulike midler. Anabole androgene steroider bygger muskler og styrke ved å binde seg til androgenreseptorer, og brukes i doser 10-100 ganger over det medisinske. EPO og bloddoping øker antallet røde blodceller og dermed oksygentransporten, med stor effekt i utholdenhetsidretter -- enten via syntetisk EPO eller via autolog og homolog blodtransfusjon.

Vi så også på veksthormon og IGF-1 som stimulerer vevsvekst, og på maskeringsmidler som diuretika og stimulerende midler som amfetamin. Til slutt fulgte vi Lance Armstrong-saken, der EPO, blodtransfusjoner, testosteron og kortison ble kombinert i et systematisk program -- og avslørt gjennom vitneutsagn og retroaktive blodanalyser. Hvert middel har sin mekanisme, og hver mekanisme passer en bestemt type prestasjon.