4.1 Talent og talentidentifikasjon

Født sånn eller blitt sånn?

Tenk på den beste utøveren du vet om. Var hen rett og slett født med noe spesielt -- en gave de andre ikke fikk? Eller er det noe hen har bygget opp gjennom tusenvis av timer med trening i de rette omgivelsene? Dette spørsmålet har holdt idrettsforskere våkne i flere tiår, og svaret er mer sammensatt enn de fleste tror.

I dagligtalen bruker vi ordet talent om mennesker med spesielle medfødte evner. I idretten er bildet langt mer nyansert. Forskningen viser at talent er et samspill mellom biologiske forutsetninger, treningsmiljø, motivasjon og muligheter. Talent er altså ikke en fast egenskap du enten har eller ikke har -- det er noe som utvikler seg over tid i møte med omgivelsene.

Det får en viktig konsekvens: Vi bør ikke bare lete etter talent, vi må også legge til rette for at det kan vokse fram. I dette kapittelet skal du forstå hva talent egentlig består av, hvorfor det er så vanskelig å gjenkjenne, og hvorfor noen lovende utøvere aldri får sjansen.

Talent er mange ting på én gang

Når vi prøver å pakke ut hva talent faktisk er, ser vi at det består av flere lag. Genetiske forutsetninger legger noe av grunnlaget -- kroppsbygging, fysiologiske egenskaper og muskelfibersammensetning. Trenbarhet handler om hvor raskt og effektivt kroppen responderer på trening; to personer kan gjøre samme økt og likevel utvikle seg ulikt. Psykologiske egenskaper som motivasjon, selvregulering, mestringstro og evnen til å takle motgang betyr enormt mye. Og til slutt former utviklingsmiljøet alt det andre -- tilgang til treningsmuligheter, dyktige trenere og sosial støtte. Fordi talent er bygd opp av så mange dimensjoner, kaller vi det multidimensjonalt.

La oss se nærmere på genetikken, for den misforstås ofte. Det finnes ikke ett enkelt «talent-gen». I stedet bidrar hundrevis av gener til egenskaper som er relevante for ulike idretter. ACTN3-genet påvirker for eksempel muskelfibersammensetningen og knyttes til sprint- og styrkeprestasjoner. VO2maks -- kroppens evne til å ta opp oksygen -- har en arvelig komponent på rundt 50 prosent, noe som betyr at halvparten av forskjellen mellom mennesker skyldes gener. Og kroppshøyde og kroppsproporsjoner er sterkt genetisk bestemt og gir fordeler i mange idretter.

Men her er det viktige: Gener setter rammer, de avgjør ikke utfallet. En person med fantastiske gener som aldri trener, vil tape mot en med gjennomsnittlige anlegg som trener systematisk i mange år. Det er treningen og miljøet som avgjør hvor innenfor rammene du havner.

Å finne talent versus å dyrke det fram

Her må vi skille skarpt mellom to ulike prosesser som ofte blandes sammen. Talentidentifikasjon handler om å gjenkjenne hvem som har potensial til å bli god. Det kan skje gjennom fysiske tester av styrke, hurtighet, utholdenhet og koordinasjon, gjennom tekniske og taktiske vurderinger, psykologiske profiler og vurdering av biologisk modning. Talentutvikling handler derimot om å skape et miljø der potensialet faktisk kan realiseres -- systematisk og aldersstilpasset trening, kvalifisert trenerskap, helhetlig støtte rundt ernæring, restitusjon og psykologi, og sosial støtte fra familie, klubb og forbund.

Problemet er at mange idrettssystemer henger seg opp i tidlig identifikasjon og glemmer den langsiktige utviklingen. Og det er risikabelt, for forskningen viser at det er svært vanskelig å forutsi hvem som blir best som voksen ut fra prestasjoner i barne- og ungdomsidretten.

Det finnes en god grunn til denne usikkerheten, og den har et navn: relativ alderseffekt. Tenk på to barn i samme årskull -- ett født i januar og ett i desember. Det første kan være nesten elleve måneder eldre. I barne- og ungdomsalderen gir det en betydelig fordel i fysisk modenhet, som lett feiltolkes som talent. Resultatet er at barn født tidlig på året blir overrepresentert på talentlag og landslag, mens de som er født sent får færre muligheter og oftere faller ut av idretten. Effekten er dokumentert i fotball, ishockey, håndball og friidrett -- og betyr at mange potensielt gode utøvere går tapt fordi de aldri fikk sjansen til å utvikle seg.

Hvorfor er det så vanskelig å spå framtiden?

Du lurer kanskje: Kan vi ikke bare teste barna grundig og finne de beste? Problemet er at flere ting står i veien for sikre spådommer.

For det første varierer biologisk modning kraftig. En trettenåring som er tidlig utviklet kan virke overlegen sine jevnaldrende, men denne fordelen jevner seg ut etter puberteten. For det andre forutsier ikke prestasjoner i ungdomsalder voksenprestasjoner -- studier viser at bare 15 til 30 prosent av dem som er best som fjortenåringer, er blant de beste som seniorer. Mange som blir gode voksne, ble aldri regnet som talenter i ungdomsårene. For det tredje er utvikling ikke-lineær; den går sjelden i en rett linje. Mange topputøvere har hatt perioder med stagnasjon, skader eller motivasjonssvikt før de slo gjennom. Og for det fjerde er talent som vi har sett multidimensjonalt -- å vurdere alle de fysiske, tekniske, taktiske, psykologiske og sosiale komponentene samtidig er svært krevende.

Betyr dette at talentidentifikasjon er bortkastet? Nei. Men det betyr at den må brukes med varsomhet, og alltid kombineres med brede utviklingsmuligheter for mange utøvere -- ikke bare for de få som tilfeldigvis skinner tidligst.

Oppsummering

Vi begynte med spørsmålet om talent er medfødt eller skapt -- og svaret er: begge deler, i et tett samspill. Talent er multidimensjonalt og bygges av genetiske forutsetninger, trenbarhet, psykologiske egenskaper og utviklingsmiljø. Gener setter rammer, men trening og miljø avgjør utfallet.

Vi skilte mellom talentidentifikasjon -- å gjenkjenne potensial -- og talentutvikling -- å skape gode omgivelser for at potensialet skal realiseres. Vi så at relativ alderseffekt gjør at barn født tidlig på året favoriseres på grunn av fysisk modenhet, mens lovende barn født sent faller ut. Og vi forstod hvorfor det er så vanskelig å spå hvem som blir best: biologisk modning varierer, ungdomsprestasjoner forutsier ikke voksenprestasjoner, utvikling er ikke-lineær og talent er sammensatt. Derfor bør identifikasjon brukes varsomt og alltid kombineres med brede muligheter for mange.