3.4 Rehabilitering og tilpasset trening

Rehabilitering og tilpasset trening

Rehabilitering handler om å hjelpe personer med sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse til å oppnå best mulig funksjonsevne, selvstendighet og livskvalitet. Fysisk aktivitet og trening er sentrale elementer i rehabilitering for et bredt spekter av tilstander.

Tilpasset trening innebærer at treningsopplegget tilrettelegges for den enkeltes forutsetninger, begrensninger og mål. Dette krever god kunnskap om sykdommens eller funksjonsnedsettelsens påvirkning på kroppen, samt evne til å justere belastning, ovelser og progresjon individuelt.

God rehabilitering gjennom fysisk aktivitet bygger på flere sentrale prinsipper:

1. Individuell tilpasning:
- Utgangspunktet er alltid den enkeltes funksjonsniva, helsetilstand og mål
- Grundig kartlegging for oppstart: fysiske tester, samtale om motivasjon, medisinsk historikk
- Tilpasse ovelser, intensitet, varighet og frekvens til den enkeltes kapasitet

2. Gradvis progresjon:
- Starte på et niva som er håndterbart og trygt
- Oke belastningen gradvis etter hvert som kroppen tilpasser seg
- Følge prinsippet om å oke kun én variabel om gangen (f.eks. varighet for intensitet)

3. Spesifisitet:
- Treningen bor vare rettet mot de funksjonene som er viktigst for personen
- Hverdagsfunksjon og aktiviteter personen onsker å mestre, skal styre treningsvalget
- Funksjonelle ovelser som etterligner daglige gjøremål

4. Tverrfaglig samarbeid:
- Rehabilitering involverer ofte lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og treningsveileder
- God kommunikasjon mellom faggruppene sikrer helhetlig oppfolging
- Personens egne mål skal vare styrende for hele prosessen

5. Mestringsfolelse og motivasjon:
- Legge til rette for positive opplevelser og mestringserfaringer
- Sette realistiske delmål som gir motivasjon
- Anerkjenne fremgang, uansett hvor liten den er

Ulike kroniske sykdommer krever ulik tilpasning av treningen. Her er noen viktige eksempler:

Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom):
- Åndenod er hovedutfordringen; treningen må tilpasses pustekapasiteten
- Kombinasjon av utholdenhetstrening (gange, sykling) og styrketrening
- Intervalltrening med korte arbeidsperioder og pauser kan tolereres bedre enn sammenhengende belastning
- Pusteovelser og inspiratorisk muskeltrening som supplement
- Oksygenmetning bor overvåkes ved alvorlig kols

Hjertesykdom (etter hjerteinfarkt eller hjerteoperasjon):
- Oppstart i organisert hjerterehabiliteringsprogram under medisinsk tilsyn
- Gradvis okning fra lett aktivitet til moderat utholdenhetstrening
- Unngå tung isometrisk styrketrening i startfasen (oker blodtrykket kraftig)
- Pulsmåling og kontroll av intensitet etter anbefalte pulssoner
- Vare oppmerksom på varselsignaler: brystsmerter, uvanlig pustebesvar, svimmelhet

Kreft (under og etter behandling):
- Trening under kreftbehandling er trygt og anbefalt for de fleste
- Tilpasses etter behandlingstype, bivirkninger og dagsform
- Reduserer fatigue (utmattelse), som er den vanligste bivirkningen
- Bevarer muskelstyrke og funksjonsevne gjennom behandlingsperioden
- Styrketrening er spesielt viktig for å motvirke muskeltap

Muskel- og skjelettlidelser (artrose, ryggplager, fibromyalgi):
- Trening er forstevalget ved de fleste muskel- og skjelettlidelser
- Styrketrening stabiliserer ledd og avlaster smertefulle strukturer
- Vanntrening kan vare gunstig fordi det avlaster ledd og gir lavere smertterskel
- Bevegelighetstrening opprettholder leddutslag og reduserer stivhet
- Akseptere noe smerteøkning under trening, men unngå at smerten vedvarer lenge etter

Personer med funksjonsnedsettelse har like stort behov for og rett til fysisk aktivitet som alle andre. Tilrettelegging krever kreativitet, kunnskap og respekt for den enkeltes muligheter og onsker.

Bevegelses- og utviklingshemming:
- Tilpasse ovelser til den enkeltes motoriske forutsetninger
- Bruke hjelpemidler ved behov (rullestol, stotteskinner, spesialtilpasset utstyr)
- Fokus på styrke, bevegelighet og utholdenhet innenfor den enkeltes muligheter
- Paraidrett tilbyr organisert trening og konkurranse innen mange idretter

Synshemming:
- Tydelig muntlig instruksjon og fysisk veiledning
- Faste rammer for treningsområdet med gjenkjennelige holdepunkter
- Ledsager ved loping og utendors aktiviteter
- Mange idretter kan tilpasses: svomming, styrketrening, tandemsykling, goalball

Horselshemming:
- Visuell instruksjon, demonstrasjon og tydelig kroppsspråk
- Skriftlige instruksjoner og treningsplaner
- Vibrasjon og lysbaserte signaler for start og stopp
- Mange idretter er fullt tilgjengelige

Kognitive funksjonsnedsettelser:
- Enkle og forutsigbare ovelser med tydelig struktur
- Visuell stotte med bilder og demonstrasjon
- Gjentakelse og rutine for å skape trygghet
- Positiv forsterkning og mestringsopplevelser
- Spesial Olympics og tilrettelagt idrett gir gode muligheter

Universell utforming av treningstilbud:
- Fysisk tilgjengelighet: rullestolramper, heis, tilpassede garderober
- Informasjonstilgjengelighet: tilgjengelige nettsider, tydelig skilting
- Kompetanse hos instruktorer om ulike funksjonsnedsettelser
- Holdninger: inkludering og likeverdig behandling

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Rehabiliteringsprinsipper: Individuell tilpasning, gradvis progresjon, spesifisitet og tverrfaglig samarbeid.
- Kroniske sykdommer: Tilpasset trening ved kols, hjertesykdom, kreft og muskel/skjelettlidelser.
- Funksjonsnedsettelse: Trening tilpasses ulike former for nedsatt funksjon.
- Universell utforming: Av treningstilbud sikrer tilgjengelighet.

Nøkkelbegreper