2.1 Barns utvikling og trening

Hvorfor du ikke kan trene en sjuåring som en voksen

Tenk deg at du skal trene en gjeng åtteåringer. Det fristende er kanskje å lage et lite voksenprogram: noen runder, litt styrke, litt teknikk. Men det ville vært en feil, for barn er ikke miniatyrvoksne. De har en kropp i konstant vekst og utvikling, og det avgjør hvordan de svarer på trening.

Barns motoriske utvikling følger et ganske forutsigbart mønster, men tempoet varierer enormt. Ett barn går ved ni måneder, et annet ved femten, og begge deler er helt normalt. Felles for alle er at de går gjennom de samme fasene, bare i ulik fart.

Det avgjørende poenget i treningslæren er at barns treningsbehov og treningsrespons er fundamentalt forskjellig fra voksnes. Trening for barn må være lekbasert, allsidig og tilpasset utviklingsnivået. Gjør du det feil, kan du i verste fall hemme utviklingen eller skape skader.

Fra reflekser til ferdigheter

Motorisk utvikling er prosessen der barnet gradvis lærer å styre kroppen sin, og den følger to ryddige prinsipper. Det første er cephalokaudalt, fra hode til fot: barnet kontrollerer først hodet, så overkroppen, deretter armer og bein, og til slutt tær. Det andre er proksimodistalt, fra sentrum og utover: skulderen kontrolleres før albuen, som kontrolleres før håndleddet, før finmotorikken i fingrene kommer på plass.

Utviklingen deles gjerne i fire faser. I refleksfasen (0-1 år) styres bevegelsene av medfødte reflekser som grip- og sugerefleks, før de gradvis erstattes av viljestyrte bevegelser. I den rudimentære fasen (1-2 år) kommer de første viljestyrte bevegelsene: barnet lærer å gå, klatre og gripe, men umodent og upresist. I fasen for grunnleggende bevegelser (2-7 år) utvikles fundamentale mønstre som løping, hopping, kasting og klatring, og her er allsidig erfaring helt avgjørende. Barn som ikke får nok bevegelseserfaring i denne fasen, kan få forsinket utvikling. Til slutt kommer den spesialiserte bevegelsesfasen (fra 7 år), der grunnbevegelsene kombineres og finpusses og tilpasses bestemte idretter. Men selv her bør tidlig spesialisering unngås til fordel for allsidighet.

De gylne vinduene og lekens kraft

Her kommer noe av det viktigste i barnetrening: sensitive perioder, også kalt vinduer for optimal trening. Dette er tidsrom der kroppen og nervesystemet er ekstra mottakelige for bestemte stimuli, slik at læringen går raskere enn ellers. Treffer du disse vinduene, får du mye igjen for innsatsen.

For koordinasjon og balanse ligger vinduet rundt 6 til 10 år, og det er perfekt tid for å lære sykkel, skøyter, turn, dans og ballspill. For hurtighet og reaksjonstid er vinduet 7 til 12 år, da nervesystemet bygger raske signalbaner gjennom leker med raske retningsforandringer. For aerob utholdenhet kommer den beste perioden rundt 10 til 14 år, når hjerte og lunger vokser raskt. Styrke er litt annerledes: før puberteten gir styrketrening bedre nervemuskelkontroll, men lite muskelvekst, mens reell muskelvekst først kommer etter puberteten når hormonene slår inn. Barn kan likevel trene styrke med egen kroppsvekt fra rundt 7-8 år. Bevegelighet vedlikeholdes gjennom hele barndommen, og barn er naturlig smidigere enn voksne, så statisk tøying er mindre viktig for dem.

Dette forklarer hvorfor god barnetrening hviler på allsidighet og lek. En typisk økt for åtteåringer kan starte med fangeleker som oppvarming, fortsette med en hinderløype for koordinasjon, ballspill med forenklede regler for ferdighetslæring, dyrebevegelser som krabbing og froskehopp for styrke, og avsluttes med rolig strekking. Prinsippene bak er klare: allsidighet framfor spesialisering, lek og mestring framfor konkurranse, fokus på prosess framfor resultat, gradvis progresjon og trygge rammer. Og fordi tidlig spesialisering før 12 år øker risikoen for belastningsskader, utbrenthet og frafall, anbefales bred allsidighet for de fleste idretter. Helsedirektoratet anbefaler minst 60 minutter variert aktivitet daglig, gjerne med noe som styrker muskler og skjelett flere ganger i uka.

Oppsummering

Vi har sett at barn ikke er miniatyrvoksne. Motorisk utvikling følger to prinsipper, cephalokaudalt og proksimodistalt, og fire faser fra reflekser via grunnleggende bevegelser til spesialiserte ferdigheter. Underveis åpner det seg sensitive perioder, gylne vinduer der koordinasjon (6-10 år), hurtighet (7-12 år) og aerob kapasitet (10-14 år) læres ekstra effektivt, mens reell styrkevekst først kommer etter puberteten.

Dette er grunnen til at god barnetrening hviler på allsidighet, lek og mestring framfor tidlig spesialisering og konkurranse. Tidlig spesialisering før 12 år øker risikoen for skader, utbrenthet og frafall, mens en bred bevegelsesbakgrunn gir det beste fundamentet for senere utvikling.