Forberedelse av arbeidsstykker, valg av tilsatsmaterialer og innstilling av sveiseparametere. Elevene lærer om kantpreparering, hefting og kvalitetskrav til sveisefuger.
Sveisen er allerede halvferdig før du tenner lysbuen
En erfaren sveiser vil fortelle deg en hemmelighet: kvaliteten på sveisen avgjøres lenge før lysbuen tennes. Det handler om forberedelse -- og det første du må tenke på er hvordan kantene møtes. Fugeformen velger du ut fra materialtykkelse, sveisemetode og hvor du kommer til.
For tynne materialer opptil 3-6 mm holder en I-fuge, der rett kant møter rett kant uten preparering -- men da må du passe deg for gjennombrenning. Når godset blir tjukkere, fra 6 til 20 mm, skråskjærer du kantene til en V-fuge, gjerne 30-35° per side så den totale åpningen blir rundt 60-70°. Det gir plass til at sveisen smelter helt gjennom. Blir godset enda tjukkere, over 15-20 mm, sveiser du en X-fuge fra begge sider, noe som halverer mengden sveisegods, men krever tilgang fra begge kanter. En U-fuge med avrundet bunn sparer også sveisegods på tykke materialer. Og når en plate møter en annen i 90°, har du en kilsveis, der a-målet angir størrelsen.
Detaljene i bunnen av fugen er viktige: en rotspalte på 1-4 mm og en rotflate -- den ubearbeidede kanten i bunnen -- sikrer full gjennombrenning. For 12 mm stål er en typisk oppskrift en 60° fugevinkel, 2-3 mm rotspalte og 1-2 mm rotflate, preparert med vinkelsliper eller brennskjæring.
Rene flater og riktig varme
Du kan ha verdens fineste fuge, men er flatene skitne, blir sveisen dårlig. Sveiseflatene må være rene, og forurensninger som rust, glødeskall, olje, fett, maling, fuktighet og oksidlag må vekk. Du fjerner dem mekanisk med stålbørste, sliping eller sandblåsing, eller kjemisk med avfetting, syrebeising av rustfritt eller spesialrens for aluminium.
Aluminium fortjener en egen advarsel. Oksidlaget på aluminium dannes på nytt utrolig raskt, så det må fjernes rett før sveising -- og da bruker du en ren rustfri stålbørste, aldri en av karbonstål, for å unngå forurensning. En god rutine for en aluminiumsveis er å avfette med aceton eller isopropanol, børste med en ren rustfri børste, sveise innen to timer før et nytt oksidlag rekker å bygge seg opp, og bruke rene hansker så du ikke setter fettige fingeravtrykk på flatene.
Noen ganger må du også varme materialet før du sveiser -- forvarming. Det er nødvendig for tykke materialer, der det bremser avkjølingen, for høykarbonstål for å unngå sprekker, for støpejern for å redusere sprøhet, og i fuktige forhold for å drive ut fukt. Tommelfingerverdiene er rundt 100-150 °C for lavkarbonstål over 25 mm, 200-300 °C for høykarbonstål, og 300-400 °C for støpejern. Riktig forvarming er forskjellen på en holdbar sveis og en som sprekker opp etter kort tid.
Tilsatsmateriale og de magiske tallene
Når fugen er ren og forberedt, må du velge riktig tilsatsmateriale -- det metallet som fyller fugen. Hovedregelen er enkel: tilsatsmaterialet skal ha minst like gode egenskaper som grunnmaterialet. For stål med MIG/MAG bruker du gjerne SG2 til ulegert og lavlegert stål, eller ER316L til rustfritt. For TIG har du ER70S-6 til ulegert stål, ER308L til rustfritt 304 og ER316L til 316. For aluminium er ER4043 mest brukt på grunn av god flyt, mens ER5356 gir høyere styrke til marine konstruksjoner. Dimensjonen velger du etter materialtykkelsen: MIG-tråd i 0,8, 1,0 eller 1,2 mm, og TIG-staver i 1,6, 2,4 eller 3,2 mm. Et godt eksempel er å sveise 304 rustfritt med TIG: du velger ER308L, fordi sammensetningen matcher og «L» betyr lavt karboninnhold, som reduserer korrosjonsrisikoen i den varmepåvirkede sonen. Husk også oppbevaring: basiske elektroder skal i tørkeskap på rundt 150 °C, og rustfritt holdes adskilt fra karbonstål.
Det siste som må stemme, er parameterne. I MIG/MAG styrer strømstyrken innbrenningen -- for lav gir manglende innbrenning, for høy gir gjennombrenning. Spenningen styrer buelengden og bredden; for lav gir ustabil bue og sprut, for høy gir en flat, bred og porøs sveis. Trådhastigheten følger som regel strømmen på synergistiske maskiner, gasstilførselen ligger typisk på 15-20 l/min, og stick-out -- avstanden fra kontakttupp til emne -- holdes rundt 15-20 mm. I TIG er strømstyrken hovedkontrollen, og du legger gjerne på bakengass når du sveiser rustfrie rør. På en 10 mm stålplate med V-fuge sveiser du rotstrengen mykt med rundt 180 A og 22 V, og fyller deretter på med 220-250 A og 26-28 V.
Oppsummering
God sveising starter med god forberedelse. Fugeformen velges etter tykkelse og tilgang -- I-fuge for tynt, V- og X-fuge for tjukkere, kilsveis for T-forbindelser -- og rotspalte og rotflate sikrer full gjennombrenning. Rengjøring fjerner rust, olje og oksid, og aluminium krever ekstra omhu fordi oksidlaget gjendannes raskt. Forvarming bremser avkjølingen og hindrer sprekker i tykke materialer og høykarbonstål.
Tilsatsmaterialet skal matche eller overgå grunnmaterialet, og du velger type og dimensjon etter materiale og tykkelse -- som ER308L til 304 rustfritt. Til slutt avgjør parameterne resultatet: strømstyrken styrer innbrenningen, spenningen styrer bredden, og riktig gass og stick-out gir en ren, sterk sveis. Alt henger sammen, og en dokumentert, planlagt prosess gir en sveis som holder.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.