Tilbake
1.4

1.4 Bayesiansk inferens: konjugering og Bayes-estimatoren

Aposteriorifordelingen π(θ|x)∝π(θ)·L(θ), konjugerte par gjenkjent ved å samle eksponentene (Poisson→gamma, gamma→gamma), og Bayes-estimatoren som nærmer seg MLE for stor n.

45 min
13 oppgaver
Bayesiansk inferenskonjugeringBayes-estimatoren
Din fremgang i kapitlet
0 / 13 oppgaver
Forkunnskaper: Dette kapitlet bruker likelihood-funksjonen L(θ)=f(xi;θ)L(\theta)=\prod f(x_i;\theta) fra kap. 1.2 og gammafordelingen fra kap. 0.2. Gammafordelingen skrives her som gamma(α,β)(\alpha,\beta) med formparameter α\alpha og skalaparameter β\beta, slik at E=αβE=\alpha\beta og Var=αβ2\text{Var}=\alpha\beta^2 (samme konvensjon som kap. 0.2; se rammen under om parametrisering). Gammafordelingen er innført i STK1100 kap. 2.2 Gammafordelingen (→ stk1100-2-2) (klartekst — STK1100 er ikke bygget ennå).

Du trenger ikke nye derivasjons- eller integrasjonsteknikker her — alt håndverket er å kjenne igjen fordelingsformer fra eksponentuttrykk.

Frem til nå har parameteren θ\theta vært et fast, ukjent tall vi anslår fra data. Den bayesianske ideen snur på det: vi behandler θ\theta som en stokastisk størrelse og uttrykker hva vi tror om den før vi ser data (en apriorifordeling), og oppdaterer så troen etter data (en aposteriorifordeling).

Oppskriften er kort: gang sammen apriori og likelihood, og les av hvilken kjent fordeling resultatet har. For enkelte «konjugerte» par blir aposteriori i samme familie som apriori — da slipper du all integrasjon, og eksamensoppgaven koker ned til å samle eksponenter riktig.

Kapitlet går i fem løkker: aposteriorifordelingen → konjugering → Bayes-estimatoren → koblingen til ML → et gamma–gamma-tilfelle. Hver løkke: teori → gjennomregnet eksempel → øvingsoppgave.

Løkke 1 — Aposteriorifordelingen (~9 min)

Apriorifordelingen π(θ)\pi(\theta)
Apriorifordelingen uttrykker hva du tror om parameteren θ\theta før du ser dataene — som en sannsynlighetsfordeling over mulige parameterverdier. Den skrives π(θ)\pi(\theta). På eksamen er den oppgitt (typisk en gamma-fordeling for en positiv rate), og den koder «forhåndskunnskap» eller en bevisst vag antakelse.
Aposteriorifordelingen π(θx)\pi(\theta\mid x)
Aposteriorifordelingen er den oppdaterte troen om θ\theta etter at dataene er sett. Ved Bayes' setning er den proporsjonal med apriori ganget med likelihooden:

π(θx)  π(θ)L(θ).\pi(\theta\mid x)\ \propto\ \pi(\theta)\,L(\theta).

Alt vi trenger for å gjenkjenne fordelingen ligger i dette produktet; normeringskonstanten (så det integrerer til 1) fyller vi inn til slutt ved å kjenne igjen formen.

Proporsjonalitet og normeringskonstanten

Tegnet \propto betyr «proporsjonal med» — vi dropper alle faktorer som ikke inneholder θ\theta, siden de bare er en konstant som normeringen tar seg av. Strategien er: behold bare θ\theta-avhengige ledd, samle dem, kjenn igjen den kjente fordelingsformen, og les av normeringskonstanten fra den familien i stedet for å integrere.

✏️Eksempel 1: Sette opp aposteriori (skjema)

En rate λ>0\lambda>0 har apriori π(λ)λ2eλ/2\pi(\lambda)\propto \lambda^{2}e^{-\lambda/2} (en gamma-form), og likelihooden fra dataene er L(λ)λ7e4λL(\lambda)\propto \lambda^{7}e^{-4\lambda}. Sett opp aposteriorifordelingen som et proporsjonaluttrykk, og samle eksponentene.

Multipliser apriori og likelihood og behold bare λ\lambda-avhengige ledd:
π(λx)λ2eλ/2π(λ)λ7e4λL(λ)=λ2+7eλ(1/2+4)=λ9eλ4,5.\pi(\lambda\mid x)\propto \underbrace{\lambda^{2}e^{-\lambda/2}}_{\pi(\lambda)}\cdot\underbrace{\lambda^{7}e^{-4\lambda}}_{L(\lambda)}=\lambda^{2+7}\,e^{-\lambda(1/2+4)}=\lambda^{9}\,e^{-\lambda\cdot 4{,}5}.

Samle eksponentene: potensen av λ\lambda blir 2+7=92+7=9, og faktoren i eksponenten blir 1/2+4=4,51/2+4=4{,}5. Resultatet λ9e4,5λ\lambda^{9}e^{-4{,}5\lambda} gjenkjenner vi som en gamma-kjerne (neste løkke) — vi trengte ikke integrere.

📝Oppgave 1

En rate λ>0\lambda>0 har apriori π(λ)λ3eλ\pi(\lambda)\propto\lambda^{3}e^{-\lambda} og likelihood L(λ)λ5e3λL(\lambda)\propto\lambda^{5}e^{-3\lambda}. Skriv aposteriori som et proporsjonaluttrykk og samle eksponentene.

Løkke 2 — Konjugering: samle eksponentene (~12 min)

Konjugert apriori

En apriorifordeling er konjugert til en likelihood hvis aposteriorifordelingen havner i samme familie som apriorien — bare med oppdaterte parametre. Da slipper du integrasjon: du leser rett av de nye parametrene. Gamma er konjugert til både Poisson-raten og eksponential-/gamma-oppsett; det er de eneste parene STK1110-eksamen bruker.

Kjernetrikset: samle eksponentene
Kjernetrikset er å skrive produktet apriori × likelihood på formen «θ\theta opphøyd i noe» ganger «ee opphøyd i noe», og deretter samle: legg sammen potensene av θ\theta, og legg sammen leddene i eksponenten. Sammenlign så med den kjente fordelingens kjerne (den θ\theta-avhengige delen). Matcher formen, har du identifisert aposteriorifordelingen og kan lese av parametrene.
Gamma-kjernen
Kjernen (den parameteravhengige delen) i en gamma(α,β)(\alpha,\beta)-tetthet er

π(θ)  θα1eθ/β.\pi(\theta)\ \propto\ \theta^{\alpha-1}\,e^{-\theta/\beta}.

Gjenkjenner du et uttrykk θaebθ\theta^{a}e^{-b\theta}, er det en gamma med formparameter α=a+1\alpha=a+1 og skalaparameter β=1/b\beta=1/b. Dette avlesningstrikset er hele poenget med konjugering.

Poisson–gamma-konjugeringen (utledes): La X1,,XnX_1,\dots,X_n være uavhengige Poisson(λ)(\lambda) med sum s=xis=\sum x_i, og la λ\lambda ha gamma-apriori π(λ)λα1eλ/β\pi(\lambda)\propto\lambda^{\alpha-1}e^{-\lambda/\beta}.

1. Likelihooden (behold bare λ\lambda-ledd): L(λ)λsenλL(\lambda)\propto \lambda^{s}e^{-n\lambda}.
Intuisjon: produktet av Poisson-punktsannsynligheter gir λ\lambda opphøyd i totalsummen, og enλe^{-n\lambda} fra de nn faktorene eλe^{-\lambda}.
2. Gang med apriori og samle: π(λx)λα1eλ/βλsenλ=λ(α+s)1eλ(1/β+n)\pi(\lambda\mid x)\propto \lambda^{\alpha-1}e^{-\lambda/\beta}\cdot\lambda^{s}e^{-n\lambda}=\lambda^{(\alpha+s)-1}\,e^{-\lambda(1/\beta+n)}.
Intuisjon: potensene α1\alpha-1 og ss legges sammen; eksponent-leddene 1/β1/\beta og nn legges sammen.
3. Sammenlign med gamma-kjernen θα1eθ/β\theta^{\alpha'-1}e^{-\theta/\beta'}: formparameteren er α=α+s\alpha'=\alpha+s, og 1/β=1/β+n=(1+nβ)/β1/\beta'=1/\beta+n=(1+n\beta)/\beta, altså skala β=β/(1+nβ)\beta'=\beta/(1+n\beta).
Intuisjon: aposteriori er gamma igjen — konjugering — med oppdaterte parametre.

Konklusjon: π(λx)=gamma ⁣(α+s, β1+nβ)\pi(\lambda\mid x)=\text{gamma}\!\left(\alpha+s,\ \dfrac{\beta}{1+n\beta}\right).

Aposteriori for Poisson–gamma
Med gamma(α,β)(\alpha,\beta)-apriori (skala) og nn uavhengige Poisson(λ)(\lambda)-observasjoner med sum s=xis=\sum x_i er aposteriorifordelingen

λx  gamma ⁣(α+s, β1+nβ).\lambda\mid x\ \sim\ \text{gamma}\!\left(\alpha+s,\ \frac{\beta}{1+n\beta}\right).

Formparameteren øker med datasummen (αα+s\alpha\to\alpha+s), og skalaen krymper med antall observasjoner. Dette er det nyeste settets Bayes-punkt.

✏️Eksempel 2: Poisson–gamma, hele konjugeringen (sjanger L)

Antall driftsavbrudd per måned er Poisson(λ)(\lambda). Du har n=10n=10 måneder med til sammen s=xi=45s=\sum x_i=45 avbrudd. Apriori for λ\lambda er gamma(α,β)=(\alpha,\beta)= gamma(3, 2)(3,\ 2) (skala). Vis at gamma er konjugert, og angi aposteriorifordelingen.

Likelihood: L(λ)λsenλ=λ45e10λL(\lambda)\propto\lambda^{s}e^{-n\lambda}=\lambda^{45}e^{-10\lambda}.

Apriori (gamma-kjerne): π(λ)λα1eλ/β=λ2eλ/2\pi(\lambda)\propto\lambda^{\alpha-1}e^{-\lambda/\beta}=\lambda^{2}e^{-\lambda/2}.

Samle eksponentene:
π(λx)λ2eλ/2λ45e10λ=λ47eλ(0,5+10)=λ47e10,5λ.\pi(\lambda\mid x)\propto \lambda^{2}e^{-\lambda/2}\cdot\lambda^{45}e^{-10\lambda}=\lambda^{47}\,e^{-\lambda(0{,}5+10)}=\lambda^{47}e^{-10{,}5\lambda}.

Dette er en gamma-kjerne λα1eλ/β\lambda^{\alpha'-1}e^{-\lambda/\beta'} med α1=47α=48\alpha'-1=47\Rightarrow\alpha'=48, og 1/β=10,5β=1/10,5=0,09521/\beta'=10{,}5\Rightarrow\beta'=1/10{,}5=0{,}0952. Altså
λx  gamma(48, 0,0952).\lambda\mid x\ \sim\ \text{gamma}(48,\ 0{,}0952).
Med formelen: α=α+s=3+45=48\alpha'=\alpha+s=3+45=48 og β=β/(1+nβ)=2/(1+20)=2/21=0,0952\beta'=\beta/(1+n\beta)=2/(1+20)=2/21=0{,}0952 — samme svar. Gamma er konjugert.

📝Oppgave 2

Antall kundeklager per uke er Poisson(λ)(\lambda). Du observerer n=6n=6 uker med sum s=xi=18s=\sum x_i=18 klager, og apriori er gamma(2, 1)(2,\ 1) (skala).

a) Skriv opp likelihood og apriori som proporsjonaluttrykk.

b) Samle eksponentene og angi aposteriorifordelingen.

Løkke 3 — Bayes-estimatoren (~9 min)

Gamma-forventningen
For en gamma(α,β)(\alpha,\beta)-fordeling (skala) er forventningen produktet av parametrene:

E=αβ,Var=αβ2.E=\alpha\beta,\qquad \text{Var}=\alpha\beta^2.

Denne formelen er nøkkelen til Bayes-estimatoren, siden den er nettopp aposteriori forventning (neste definisjon). Står i formelsamlingen.

Bayes-estimatoren
Bayes-estimatoren (under kvadratisk tap) er forventningen i aposteriorifordelingen — tyngdepunktet i den oppdaterte troen om θ\theta:

θ^Bayes=E(θx).\hat\theta_{\text{Bayes}}=E(\theta\mid x).

Er aposteriori gamma(α,β)(\alpha',\beta'), er Bayes-estimatoren αβ\alpha'\beta' rett fra gamma-forventningen. Merk skillet fra ML: ML maksimerer likelihood; Bayes tar forventningen i aposteriori.

✏️Eksempel 3: Bayes-estimatoren for Poisson-raten (sjanger L)

Fortsett eksempel 2: aposteriori er gamma(48, 0,0952)(48,\ 0{,}0952) (fra n=10n=10, s=45s=45, apriori gamma(3,2)(3,2)). Oppgi Bayes-estimatoren for λ\lambda, og sammenlign med ML-estimatet.

Bayes-estimatoren er aposteriori forventning, altså gamma-forventningen αβ\alpha'\beta':
λ^Bayes=E(λx)=αβ=480,0952=4,571.\hat\lambda_{\text{Bayes}}=E(\lambda\mid x)=\alpha'\beta'=48\cdot 0{,}0952=4{,}571.
Med brøkform: α+s1/β+n=4810,5=4,571\dfrac{\alpha+s}{1/\beta+n}=\dfrac{48}{10{,}5}=4{,}571. ML-estimatet er λ^ML=xˉ=45/10=4,5\hat\lambda_{ML}=\bar x=45/10=4{,}5. Bayes-estimatet 4,5714{,}571 ligger litt over, trukket mot apriori-forventningen αβ=32=6\alpha\beta=3\cdot2=6 — men nær ML fordi dataene (n=10n=10) dominerer.
📝Oppgave 3

Fra oppgave 2 er aposteriori gamma(20, 1/7)(20,\ 1/7) (Poisson, n=6n=6, s=18s=18, apriori gamma(2,1)(2,1)).

a) Finn Bayes-estimatoren for λ\lambda.

b) Finn ML-estimatet, og forklar kort hvorfor de skiller seg.

Løkke 4 — Koblingen til ML: Bayes som vektet snitt (~8 min)

Bayes-estimatoren som vektet snitt
Poisson–gamma-Bayes-estimatoren er et vektet gjennomsnitt av ML-estimatet xˉ=s/n\bar x=s/n og apriori-forventningen αβ\alpha\beta:

λ^Bayes=α+s1/β+n=wxˉ+(1w)αβ,w=nβ1+nβ.\hat\lambda_{\text{Bayes}}=\frac{\alpha+s}{1/\beta+n}=w\cdot\bar x+(1-w)\cdot\alpha\beta,\qquad w=\frac{n\beta}{1+n\beta}.

Vekten ww på dataene vokser mot 1 når nn vokser. Apriorien virker som noen «ekstra pseudo-observasjoner» som teller mindre og mindre etter hvert som ekte data samler seg opp.

Koblingen Bayes → ML for stor nn
For store utvalg dominerer likelihooden apriorien, og Bayes-estimatoren nærmer seg ML-estimatoren:

λ^Bayes=α+s1/β+n  sn=xˉ=λ^ML(n).\hat\lambda_{\text{Bayes}}=\frac{\alpha+s}{1/\beta+n}\ \longrightarrow\ \frac{s}{n}=\bar x=\hat\lambda_{ML}\quad(n\to\infty).

Dette er et fast sensorpoeng: kommentér at Bayes og ML smelter sammen når data overdøver apriorien. Med lite data spiller apriorien fortsatt en rolle.

✏️Eksempel 4: Bayes nærmer seg ML når $n$ vokser

Bruk apriori gamma(3,2)(3,2) og en fast rate rundt xˉ=4,5\bar x=4{,}5. Regn Bayes-estimatoren for n=10n=10, n=100n=100 og n=1000n=1000 (med s=4,5ns=4{,}5n), og kommentér.

Bayes =α+s1/β+n=3+4,5n0,5+n=\dfrac{\alpha+s}{1/\beta+n}=\dfrac{3+4{,}5n}{0{,}5+n}:

- n=10n=10: 3+450,5+10=4810,5=4,571\dfrac{3+45}{0{,}5+10}=\dfrac{48}{10{,}5}=4{,}571.
- n=100n=100: 3+4500,5+100=453100,5=4,507\dfrac{3+450}{0{,}5+100}=\dfrac{453}{100{,}5}=4{,}507.
- n=1000n=1000: 3+45000,5+1000=45031000,5=4,501\dfrac{3+4500}{0{,}5+1000}=\dfrac{4503}{1000{,}5}=4{,}501.

ML er xˉ=4,5\bar x=4{,}5 hele veien. Bayes-estimatet faller mot 4,54{,}5 etter hvert som nn vokser — apriori-forventningen (66) mister vekt. Sensorpoeng: dataene overdøver apriorien for stor nn.

📝Oppgave 4

Med apriori gamma(2,1)(2,1) og observert xˉ=3,0\bar x=3{,}0:

a) Skriv Bayes-estimatoren som funksjon av nn (med s=3ns=3n).

b) Regn den for n=6n=6 og n=60n=60, og forklar retningen den beveger seg.

Løkke 5 — Gamma–gamma: eksponential-rate med gamma-apriori (~7 min)

Gamma–gamma-konjugeringen
Gamma er også konjugert til en eksponential- (eller gamma-) likelihood for en rate. For uavhengige eksponential(λ)(\lambda)-data (rate) med sum xi\sum x_i og gamma(a,b)(a,b)-apriori er aposteriori

λx  gamma ⁣(a+n, b1+bxi).\lambda\mid x\ \sim\ \text{gamma}\!\left(a+n,\ \frac{b}{1+b\sum x_i}\right).

Samme trikk: likelihooden λneλxi\lambda^{n}e^{-\lambda\sum x_i} samles med gamma-kjernen. Dette er strukturen bak Weibull/gamma-punktet i 2022-settet.

✏️Eksempel 5: Gamma–gamma for en levetidsrate (sjanger L)

Levetider (i år) er eksponentialfordelte med rate λ\lambda, f(x;λ)=λeλxf(x;\lambda)=\lambda e^{-\lambda x}. Du har n=8n=8 komponenter med sum xi=20\sum x_i=20 år, og apriori gamma(2, 1)(2,\ 1) (skala). Finn aposteriorifordelingen og Bayes-estimatoren for λ\lambda.

Likelihood: L(λ)=λeλxi=λneλxi=λ8e20λL(\lambda)=\prod\lambda e^{-\lambda x_i}=\lambda^{n}e^{-\lambda\sum x_i}=\lambda^{8}e^{-20\lambda}.

Apriori (gamma-kjerne): π(λ)λa1eλ/b=λ1eλ\pi(\lambda)\propto\lambda^{a-1}e^{-\lambda/b}=\lambda^{1}e^{-\lambda}.

Samle: π(λx)λ1eλλ8e20λ=λ9e21λ\pi(\lambda\mid x)\propto\lambda^{1}e^{-\lambda}\cdot\lambda^{8}e^{-20\lambda}=\lambda^{9}e^{-21\lambda}. Dette er gamma med α=10\alpha'=10 (=a+n=2+8=a+n=2+8) og 1/β=21β=1/21=b/(1+bxi)=1/(1+20)1/\beta'=21\Rightarrow\beta'=1/21=b/(1+b\sum x_i)=1/(1+20). Altså
λx  gamma(10, 1/21).\lambda\mid x\ \sim\ \text{gamma}(10,\ 1/21).

Bayes-estimator: λ^Bayes=αβ=10/21=0,476\hat\lambda_{\text{Bayes}}=\alpha'\beta'=10/21=0{,}476 per år. (ML-raten er n/xi=8/20=0,40n/\sum x_i=8/20=0{,}40; Bayes trekkes mot apriori-forventningen ab=2ab=2.)

📝Oppgave 5

Ventetider er eksponentialfordelte med rate λ\lambda. Du observerer n=5n=5 ventetider med sum xi=12,5\sum x_i=12{,}5 minutter, og apriori gamma(3, 1)(3,\ 1) (skala).

a) Finn aposteriorifordelingen ved å samle eksponentene.

b) Finn Bayes-estimatoren for λ\lambda og sammenlign med ML.

Blandet drill (sjanger L, stigende)

📝Oppgave 6

Gjenkjenn fordelingen: et aposteriori-uttrykk er π(λx)λ6e3λ\pi(\lambda\mid x)\propto\lambda^{6}e^{-3\lambda}. Hvilken gamma(α,β)(\alpha',\beta') (skala) er dette, og hva er Bayes-estimatoren?

📝Oppgave 7

Antall treff per intervall er Poisson(λ)(\lambda). Du har n=4n=4 intervall med observasjonene 2,5,3,62,5,3,6, og apriori gamma(1, 2)(1,\ 2) (skala).

a) Finn ss og angi aposteriorifordelingen.

b) Finn Bayes-estimatoren og ML-estimatet.

📝Oppgave 8

(Krevende.) For Poisson–gamma er Bayes-estimatoren α+s1/β+n\dfrac{\alpha+s}{1/\beta+n}. Vis at den kan skrives som wxˉ+(1w)αβw\bar x+(1-w)\alpha\beta med w=nβ1+nβw=\dfrac{n\beta}{1+n\beta}, og forklar hva w1w\to1 betyr.

📝Oppgave 9

(Kald oppgave — momentliste som fasit.) Antall skader per polise er Poisson(λ)(\lambda). Du har n=12n=12 poliser med sum s=xi=30s=\sum x_i=30, og apriori gamma(4, 1)(4,\ 1) (skala). Angi aposteriorifordelingen, Bayes-estimatoren, ML-estimatet, og forklar retningen Bayes trekker.

Begrepsbank

Flashcard-/repetisjonsstoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder kjernestoffet. Korte, navngitte definisjoner for eksamensrepetisjon.
Bayes' setning for parametre
π(θx)=π(θ)L(θ)π(θ)L(θ)dθπ(θ)L(θ)\pi(\theta\mid x)=\dfrac{\pi(\theta)L(\theta)}{\int\pi(\theta)L(\theta)\,d\theta}\propto\pi(\theta)L(\theta). Nevneren er normeringskonstanten; i konjugerte tilfeller slipper vi å regne den ved å kjenne igjen fordelingsformen.
Likelihooden i Bayes-sammenheng

Samme L(θ)=f(xi;θ)L(\theta)=\prod f(x_i;\theta) som i ML (kap. 1.2), men her betraktet som en vekt på parameterverdiene som ganges med apriorien. Bare de θ\theta-avhengige leddene betyr noe for aposteriori-formen.

Kjerne (av en fordeling)

Den delen av en tetthet som avhenger av parameteren, uten normeringskonstanten. For gamma er kjernen θα1eθ/β\theta^{\alpha-1}e^{-\theta/\beta}. Å gjenkjenne en kjerne er hele avlesningstrikset i konjugering.

Gammafordelingen (skala)

gamma(α,β)(\alpha,\beta) med formparameter α>0\alpha>0 og skalaparameter β>0\beta>0 har tetthet θα1eθ/β\propto\theta^{\alpha-1}e^{-\theta/\beta}, E=αβE=\alpha\beta, Var=αβ2\text{Var}=\alpha\beta^2. Kjikvadrat χn2=\chi^2_n= gamma(n/2, 2)(n/2,\ 2) (kap. 0.2).

Poisson-likelihooden

For nn uavhengige Poisson(λ)(\lambda)-observasjoner er L(λ)λsenλL(\lambda)\propto\lambda^{s}e^{-n\lambda} med s=xis=\sum x_i. Potensen er totalsummen, og enλe^{-n\lambda} kommer fra de nn faktorene eλe^{-\lambda}.

Aposteriori-parametrene (Poisson–gamma)
α=α+s\alpha'=\alpha+s (form øker med datasummen) og β=β/(1+nβ)\beta'=\beta/(1+n\beta) (skala krymper med antall observasjoner). Ekvivalent: 1/β=1/β+n1/\beta'=1/\beta+n.
Konjugering (generelt)

Et apriori–likelihood-par er konjugert når aposteriori er i samme familie som apriori. Fordelen er ren regneøkonomi: oppdatering blir en parameteroppdatering, ikke en integrasjon.

Gamma–gamma-oppdatering

For eksponential/gamma-rate med gamma(a,b)(a,b)-apriori: aposteriori gamma(a+n, b/(1+bxi))(a+n,\ b/(1+b\sum x_i)). Samme mønster som Poisson–gamma, men s=xis=\sum x_i inngår i skalaen i stedet for i formen.

Aposteriori-modus (MAP)

Den mest sannsynlige verdien i aposteriorifordelingen (toppunktet). Et alternativ til Bayes-estimatoren (forventningen); for symmetriske fordelinger faller de sammen, for skjeve (gamma) ikke. (Prioritet: kjenne til.)

Aposteriori som oppdatert kunnskap

Aposteriorifordelingen er hele svaret i bayesiansk inferens — ikke bare et punktestimat. Fra den kan man lese forventning (Bayes-estimat), spredning (usikkerhet) og troverdighetsintervall. Punktestimatet er bare forventningen.

Apriori som pseudo-observasjoner

I Poisson–gamma virker apriori-parametrene som «late-som»-data: α\alpha som en forhåndssum og 1/β1/\beta som et forhåndsantall observasjoner. Ekte data (ss, nn) legges oppå og overtar når de blir mange.

Bayes-estimator under kvadratisk tap

Når «kostnaden» ved feil er kvadratisk avvik, er den optimale Bayes-estimatoren aposteriori forventning E(θx)E(\theta\mid x). Det er denne STK1110 mener med «Bayes-estimatoren».

Frekventist mot bayesiansk syn

Frekventisten ser θ\theta som et fast ukjent tall (ML, konfidensintervall); bayesianeren gir θ\theta en fordeling (apriori → aposteriori). For store nn gir de nær samme punktestimat.

Symbol- og formelliste
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.