Vaner og beskrivelser i fortiden.
«Da jeg var liten ...»
Tenk på hvordan du forteller om barndommen din. «Da jeg var liten, spilte jeg fotball hver dag. Vi bodde i et gult hus, og om sommeren var det alltid varmt.» Legg merke til at ingen av disse handlingene har et tydelig sluttpunkt — de beskriver hvordan ting pleide å være. Spansk har en egen tid for nettopp denne bakgrunnsfølelsen, og den heter pretérito imperfecto.
Mens perfecto forteller om noe som har skjedd og er ferdig, maler imperfecto stemningen og vanene i fortiden. Den tilsvarer ofte norsk «pleide å» eller «var i ferd med å». Cuando era niño, jugaba al fútbol betyr «Da jeg var barn, spilte jeg fotball». Her er det ingen enkelthendelse, men en tilstand som varte og varte. Den gode nyheten er at imperfecto er en av de mest regelmessige tidene i hele spansk — bare tre verb bryter mønsteret.
Endelsene som maler bakgrunnen
Imperfecto deler verbene i to grupper. Verb på -ar, som hablar, får endelsene -aba, -abas, -aba, -ábamos, -aban. Altså: yo hablaba, tú hablabas, él hablaba, nosotros hablábamos, ellos hablaban. Legg merke til den lille aksenten i hablábamos — den hører med.
Verb på -er og -ir, som comer og vivir, deler ett felles sett endelser: -ía, -ías, -ía, -íamos, -ían. Så comer blir comía, comías, comía, comíamos, comían, og vivir følger nøyaktig samme spor: vivía, vivías og så videre. At -er og -ir oppfører seg likt, gjør jobben halvparten så stor.
Hva brukes så imperfecto til? For det første vaner i fortiden: Cuando era niño, jugaba al fútbol. For det andre beskrivelser: El cielo estaba azul y hacía calor (himmelen var blå og det var varmt). For det tredje alder og tid: Tenía quince años (jeg var femten år). Og for det fjerde samtidige handlinger: Mientras estudiaba, mi hermano veía la tele (mens jeg studerte, så broren min på TV). Signalordene som ofte følger med, er siempre, todos los días, cada verano, cuando era niño/a, mientras, normalmente, a menudo og de pequeño/a.
De tre opprørerne
Her kommer den beste nyheten av alle: i imperfecto finnes det bare TRE uregelmessige verb i hele spansk. Resten følger mønstrene du nettopp lærte. De tre er ser, ir og ver.
Ser (å være) blir era, eras, era, éramos, eran. Det er dette du bruker når du sier Tenía quince años og era pequeño — «jeg var femten år og var liten». Ir (å gå/dra) blir iba, ibas, iba, íbamos, iban, slik som i Iba al cine cada viernes (jeg pleide å gå på kino hver fredag). Og ver (å se) blir veía, veías, veía, veíamos, veían, som i mi hermano veía la tele.
Legg merke til hvordan disse tre dukker opp hele tiden når vi forteller om fortiden, nettopp fordi vi så ofte beskriver hvordan ting var, hvor vi pleide å dra, og hva vi så. Vil du si «Da jeg var liten, bodde vi i Madrid», kombinerer du ser og et regelmessig verb: Cuando era pequeño, vivíamos en Madrid. Her ser du era (uregelmessig) og vivíamos (helt regelmessig) jobbe sammen for å male hele bakgrunnsbildet.
Oppsummering
Du har nå lært pretérito imperfecto — tiden som maler bakgrunnen i fortiden: vaner, beskrivelser, alder, vær og handlinger som pågikk. Den tilsvarer ofte «pleide å» på norsk.
Verb på -ar får endelsene -aba, -abas, -aba, -ábamos, -aban, mens -er- og -ir-verb deler -ía, -ías, -ía, -íamos, -ían. Bare tre verb er uregelmessige: ser (era), ir (iba) og ver (veía). Med signalord som siempre, todos los días, cada verano, cuando era niño og mientras har du alt du trenger for å fortelle om hvordan livet en gang var.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.