Tilbake
1.2
Keynesiansk modell

1.2 Keynesiansk modell

Multiplikatoreffekten og samlet etterspørsel.

20 min
6 oppgaver
KeynesMultiplikatorEtterspørsel
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Keynesiansk modell

John Maynard Keynes revolusjonerte økonomisk tenkning på 1930-tallet med sin bok The General Theory of Employment, Interest and Money. Hans hovedbudskap var at markedet ikke alltid regulerer seg selv, og at økonomien kan bli værende i likevekt med høy arbeidsledighet.

Bakgrunn: Den store depresjonen

Klassisk økonomisk teori hevdet at markedet alltid ville vende tilbake til full sysselsetting. Men under depresjonen i 1930-årene falt produksjonen dramatisk og arbeidsledigheten forble høy i mange år. Keynes argumenterte for at:

- Etterspørselen styrer produksjonen på kort sikt
- Lønninger og priser er stive nedover og tilpasser seg ikke raskt nok
- Staten må gripe inn med aktiv finanspolitikk for å stabilisere økonomien

Samlet etterspørsel (AD)
Samlet etterspørsel (Aggregate Demand, AD) er den totale etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien:

AD=C+I+G+(XM)AD = C + I + G + (X - M)

der:
- CC = privat konsum (avhenger av disponibel inntekt)
- II = bruttoinvesteringer
- GG = offentlig konsum og investeringer
- XMX - M = nettoeksport

I den keynesianske modellen antar vi at tilbudet tilpasser seg etterspørselen på kort sikt, så lenge det er ledig kapasitet i økonomien.

Konsumfunksjonen

Keynes foreslo at privat konsum avhenger av disponibel inntekt:

C=c0+c1YdC = c_0 + c_1 \cdot Y_d

der:
- c0c_0 = autonomt konsum (konsum uavhengig av inntekt)
- c1c_1 = marginal konsumtilbøyelighet (0<c1<10 < c_1 < 1)
- YdY_d = disponibel inntekt (inntekt etter skatt)

Den marginale konsumtilbøyeligheten c1c_1 forteller hvor stor andel av en ekstra krone i inntekt som går til konsum. Hvis c1=0,8c_1 = 0{,}8, brukes 80 øre av hver ekstra krone på konsum, mens 20 øre spares.

Multiplikatoreffekten
Multiplikatoreffekten beskriver hvordan en initial endring i etterspørsel forsterkes gjennom økonomien. Når staten øker sine utgifter med 1 milliard kroner, øker BNP med mer enn 1 milliard.

Multiplikatoren i en enkel modell uten skatt og import:

m=11c1m = \frac{1}{1 - c_1}

Med skattesats tt og importandel zz:

m=11c1(1t)+zm = \frac{1}{1 - c_1(1 - t) + z}

Jo høyere den marginale konsumtilbøyeligheten, jo større er multiplikatoren.

✏️Beregning av multiplikatoren

I en økonomi er marginal konsumtilbøyelighet c1=0,8c_1 = 0{,}8, skattesatsen t=0,25t = 0{,}25 og importandelen z=0,1z = 0{,}1. Beregn multiplikatoren og finn virkningen på BNP av en økning i offentlige utgifter på 10 milliarder kroner.

Løsning:

Multiplikatoren:
m=11c1(1t)+z=110,8(10,25)+0,1m = \frac{1}{1 - c_1(1 - t) + z} = \frac{1}{1 - 0{,}8(1 - 0{,}25) + 0{,}1}

=110,80,75+0,1=110,6+0,1=10,5=2= \frac{1}{1 - 0{,}8 \cdot 0{,}75 + 0{,}1} = \frac{1}{1 - 0{,}6 + 0{,}1} = \frac{1}{0{,}5} = 2

Virkning på BNP:
ΔY=mΔG=210=20 mrd. kr\Delta Y = m \cdot \Delta G = 2 \cdot 10 = 20 \text{ mrd. kr}

En økning i offentlige utgifter på 10 milliarder kroner gir altså en BNP-økning på 20 milliarder kroner. Mekanismen er at økte offentlige utgifter gir høyere inntekter, som øker konsumet, som igjen gir høyere inntekter osv.

Multiplikatorkjeden

La oss følge en økning i offentlige utgifter på 100 gjennom økonomien (med c1=0,8c_1 = 0{,}8 og uten skatt/import):

RundeEtterspørselsøkningAkkumulert
1100100
280180
364244
451,2295,2
.........
Totalt500500

Multiplikatoren er 110,8=5\displaystyle \frac{1}{1 - 0{,}8} = 5, så total virkning er 1005=500100 \cdot 5 = 500.

Begrensninger ved keynesiansk modell


- Antar ledige ressurser (fungerer best i lavkonjunktur)
- Forenklet modell uten rente- og valutakurseffekter
- Ignorerer tilbudssiden av økonomien
- Tidsforsinkelser (lags) i virkeligheten
- I en åpen økonomi lekker mye etterspørsel ut gjennom import
✏️Spareparadokset

Forklar Keynes sitt spareparadoks: Hvorfor kan økt sparing på individnivå føre til lavere sparing på samfunnsnivå?

Løsning:

På individnivå virker det fornuftig å spare mer i usikre tider. Men i keynesiansk teori:

1. Når alle sparer mer, faller konsumet (CC går ned)
2. Lavere konsum betyr lavere etterspørsel
3. Bedrifter selger mindre og kutter produksjonen
4. Lavere produksjon fører til oppsigelser
5. Høyere ledighet gir lavere inntekter
6. Lavere inntekter kan bety at total sparing faktisk faller

Dette er et eksempel på sammensetningsfeilslutning: Det som er rasjonelt for den enkelte, er ikke nødvendigvis bra for fellesskapet. Keynes brukte dette som argument for statlig motkonjunkturpolitikk.

📝Oppgave 1

Hva er multiplikatoren når marginal konsumtilbøyelighet c1=0,75c_1 = 0{,}75 i en lukket økonomi uten skatt?

📝Oppgave 2

Ifølge keynesiansk teori, hva styrer produksjonen på kort sikt når det er ledig kapasitet?

📝Oppgave 3

Konsumfunksjonen i en økonomi er C=200+0,7YdC = 200 + 0{,}7 \cdot Y_d. Forklar hva tallene 200 og 0,7 betyr økonomisk.

📝Oppgave 4

I en økonomi er c1=0,6c_1 = 0{,}6, t=0,3t = 0{,}3 og z=0,15z = 0{,}15. Beregn multiplikatoren og finn effekten på BNP av en skattelette som øker disponibel inntekt med 5 milliarder kroner.

📝Oppgave 5

Forklar spareparadokset med utgangspunkt i den keynesianske modellen. Bruk multiplikatoreffekten til å vise hvordan økt sparing på individnivå kan føre til lavere total inntekt.

📝Oppgave 6

Drøft styrker og svakheter ved den keynesianske modellen. I hvilke situasjoner fungerer modellen best, og når kommer den til kort?

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.