Tilbake
9.2

9.2 Figurtall og rekursive sammenhenger

Trekant-, kvadrat- og pentagonaltall, eksplisitte formler og matematisk induksjon.

55 min
10 oppgaver
TrekantallKvadrattallPentagonaltallMatematisk induksjon
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver
Kapitlets plass i kurset
Figurtall er positive heltall som kan fremstilles som geometriske figurer bygd opp av prikker. Studiet av figurtall er en klassisk metode for å utvikle intuisjon for algebraiske formler og for å trene bevisføring.

Vi skal studere tre familier av figurtall: trekantall, kvadrattall og pentagonaltall. For hver type vil vi:
1. Beskrive det geometriske mønsteret
2. Finne en rekursiv formel ut fra mønsteret
3. Utlede en eksplisitt formel ved hjelp av summeteknikker
4. Bevise formelen med matematisk induksjon

Koblingen mellom figurtall og rekker (summer av følger) gir en visuell tolkning av abstrakte algebraiske identiteter.

Trekantall
Det nn-te trekantallet TnT_n er antall prikker i en likesidet trekant med nn prikker langs hver side.

De første trekantallene: T1=1, T2=3, T3=6, T4=10, T5=15,T_1 = 1,\ T_2 = 3,\ T_3 = 6,\ T_4 = 10,\ T_5 = 15, \ldots

Geometrisk beskrivelse: TnT_n dannes ved å legge een ekstra rad med prikker under den forrige trekanten. Rad kk har kk prikker.

Rekursiv formel:
Tn+1=Tn+(n+1),T1=1T_{n+1} = T_n + (n+1), \quad T_1 = 1

Eksplisitt formel (Gauss' summeformel):
Tn=1+2+3++n=n(n+1)2T_n = 1 + 2 + 3 + \cdots + n = \frac{n(n+1)}{2}

Geometrisk bevis: To kopier av trekanten kan settes sammen til et rektangel med nn rader og n+1n+1 kolonner (n(n+1)n(n+1) prikker). Halvparten gir Tn=n(n+1)2\displaystyle T_n = \frac{n(n+1)}{2}.

Kvadrattall og sammenheng med trekantall
Det nn-te kvadrattallet KnK_n er antall prikker i et n×nn \times n-kvadrat:
Kn=n2K_n = n^2

De første kvadrattallene: K1=1, K2=4, K3=9, K4=16, K5=25,K_1 = 1,\ K_2 = 4,\ K_3 = 9,\ K_4 = 16,\ K_5 = 25, \ldots

Rekursiv formel: For å gå fra KnK_n til Kn+1K_{n+1} legges en L-formet "vinkel" (gnomon) med 2n+12n + 1 prikker til:
Kn+1=Kn+(2n+1),K1=1K_{n+1} = K_n + (2n+1), \quad K_1 = 1

Dette betyr at n2n^2 er summen av de nn første oddetallene:
n2=1+3+5++(2n1)=k=1n(2k1)n^2 = 1 + 3 + 5 + \cdots + (2n-1) = \sum_{k=1}^{n}(2k-1)

Sammenheng med trekantall:
Kn=Tn+Tn1=n(n+1)2+(n1)n2=n2K_n = T_n + T_{n-1} = \frac{n(n+1)}{2} + \frac{(n-1)n}{2} = n^2

Visuelt: Dele et n×nn \times n-kvadrat langs diagonalen gir to trekanter med TnT_n og Tn1T_{n-1} prikker.

Pentagonaltall og polygonaltall
Det nn-te pentagonaltallet PnP_n er antall prikker som bygger opp en regulær femkant (pentagon) lagvis.

Eksplisitt formel:
Pn=n(3n1)2P_n = \frac{n(3n-1)}{2}

De første pentagonaltallene: P1=1, P2=5, P3=12, P4=22, P5=35,P_1 = 1,\ P_2 = 5,\ P_3 = 12,\ P_4 = 22,\ P_5 = 35, \ldots

Rekursiv formel: Differansen Pn+1Pn=3n+1P_{n+1} - P_n = 3n + 1 (en aritmetisk følge med d=3d = 3):
Pn+1=Pn+(3n+1),P1=1P_{n+1} = P_n + (3n+1), \quad P_1 = 1

Generalisering - polygonaltall: For en regulær ss-kant er det nn-te polygonaltallet:
ps(n)=n[(s2)n(s4)]2p_s(n) = \frac{n\bigl[(s-2)n - (s-4)\bigr]}{2}

ssFigurFormel
3Trekantn(n+1)2\displaystyle \frac{n(n+1)}{2}
4Kvadratn2n^2
5Pentagonn(3n1)2\displaystyle \frac{n(3n-1)}{2}
6Heksagonn(2n1)n(2n-1)
Matematisk induksjon er en bevisteknikk for å vise at en egenskap P(n)P(n) gjelder for alle naturlige tall n1n \geq 1.

Fremgangsmåte:

Steg 1 - Grunnsteg: Vis at P(1)P(1) er sann (formelen gjelder for n=1n = 1).

Steg 2 - Induksjonssteg: Anta at P(m)P(m) er sann for et vilkårlig m1m \geq 1 (induksjonsantagelsen). Vis at P(m+1)P(m+1) da også er sann.

Konklusjon: Siden P(1)P(1) gjelder, og P(m)P(m+1)P(m) \Rightarrow P(m+1) for alle mm, gjelder P(n)P(n) for alle n1n \geq 1.

Strategi for induksjonssteg: Skriv Sm+1=Sm+(m+1)S_{m+1} = S_m + (m+1)-te ledd, og bruk induksjonsantagelsen for SmS_m.

Nyttige summeformler å huske:
k=1nk=n(n+1)2,k=1nk2=n(n+1)(2n+1)6,k=1n(2k1)=n2\sum_{k=1}^{n} k = \frac{n(n+1)}{2}, \quad \sum_{k=1}^{n} k^2 = \frac{n(n+1)(2n+1)}{6}, \quad \sum_{k=1}^{n}(2k-1) = n^2

✏️Bevise summeformelen med induksjon
Bruk matematisk induksjon til å bevise at:
1+2+3++n=n(n+1)21 + 2 + 3 + \cdots + n = \frac{n(n+1)}{2}
Grunnsteg (n=1n = 1):

Venstre side: 11. Høyre side: 122=1\displaystyle \frac{1 \cdot 2}{2} = 1. Stemmer. \checkmark

Induksjonssteg:

Anta at formelen gjelder for n=mn = m:
1+2++m=m(m+1)2(induksjonsantagelsen)1 + 2 + \cdots + m = \frac{m(m+1)}{2} \quad \text{(induksjonsantagelsen)}

Vi skal vise at formelen da gjelder for n=m+1n = m + 1:
1+2++m+(m+1)=(m+1)(m+2)21 + 2 + \cdots + m + (m+1) = \frac{(m+1)(m+2)}{2}

Venstre side, ved induksjonsantagelsen:
1+2++m=m(m+1)2+(m+1)=m(m+1)2+(m+1)=(m+1) ⁣(m2+1)=(m+1)m+22=(m+1)(m+2)2\underbrace{1 + 2 + \cdots + m}_{= \frac{m(m+1)}{2}} + (m+1) = \frac{m(m+1)}{2} + (m+1) = (m+1)\!\left(\frac{m}{2} + 1\right) = (m+1) \cdot \frac{m+2}{2} = \frac{(m+1)(m+2)}{2}

Dette er nøyaktig høyre side med n=m+1n = m + 1. \checkmark

Konklusjon: Formelen gjelder for alle n1n \geq 1. \blacksquare

✏️Ukjent figurtallsfølge - finn eksplisitt formel

En figurtallsfølge har de fem første leddene 1,6,15,28,451, 6, 15, 28, 45.

a) Finn differansene mellom påfølgende ledd.
b) Finn en rekursiv formel.
c) Finn en eksplisitt formel for ana_n ved hjelp av summeformler.

a) Differansene:

61=56-1=5, 156=915-6=9, 2815=1328-15=13, 4528=1745-28=17.

Differansene er 5,9,13,17,5, 9, 13, 17, \ldots - en aritmetisk følge med d=4d = 4 og første ledd 55.

b) Rekursiv formel:

Den kk-te differansen er 5+(k1)4=4k+15 + (k-1) \cdot 4 = 4k + 1.
an+1=an+(4n+1),a1=1a_{n+1} = a_n + (4n+1), \quad a_1 = 1

c) Eksplisitt formel:

an=a1+k=1n1(4k+1)=1+4k=1n1k+k=1n11a_n = a_1 + \sum_{k=1}^{n-1}(4k+1) = 1 + 4\sum_{k=1}^{n-1}k + \sum_{k=1}^{n-1}1
=1+4(n1)n2+(n1)=1+2n(n1)+(n1)=1+(n1)(2n+1)= 1 + 4 \cdot \frac{(n-1)n}{2} + (n-1) = 1 + 2n(n-1) + (n-1) = 1 + (n-1)(2n+1)
=1+2n2n1=2n2n=n(2n1)= 1 + 2n^2 - n - 1 = 2n^2 - n = n(2n-1)

Verifikasjon: a5=5(101)=45a_5 = 5(10-1) = 45 \checkmark. (Dette er heksagonaltallene: p6(n)=n(2n1)p_6(n) = n(2n-1).)

✏️Figurtall med visuell tilnærming

Tenk deg en stjerneformet figur der den nn-te figuren har en sentral prikk og nn "armer", der hver arm har nn prikker. Finn en formel for antall prikker SnS_n.

Mønster:
- S1S_1: 1 sentral + 1 arm med 1 prikk = 1+1=21 + 1 = 2... men la oss tenke annerledes.
- Sentral prikk: 11.
- nn armer med nn prikker hver: nn=n2n \cdot n = n^2.
- Totalt: Sn=n2+1S_n = n^2 + 1.

Verifikasjon:
S1=1+1=2S_1 = 1 + 1 = 2, S2=4+1=5S_2 = 4 + 1 = 5, S3=9+1=10S_3 = 9 + 1 = 10, S4=16+1=17S_4 = 16 + 1 = 17.

Rekursiv formel:
Sn+1Sn=(n+1)2+1n21=2n+1S_{n+1} - S_n = (n+1)^2 + 1 - n^2 - 1 = 2n + 1.

Differansene er oddetall 3,5,7,9,3, 5, 7, 9, \ldots, som bekrefter sammenhengen med kvadrattall.

📝Oppgave 1

Trekantall og kvadrattall

a

Beregn trekantallene T1,T2,,T10T_1, T_2, \ldots, T_{10} ved formelen Tn=n(n+1)2\displaystyle T_n = \frac{n(n+1)}{2}. Skriv dem opp.

b

Vis algebraisk at Tn+Tn1=n2T_n + T_{n-1} = n^2 for alle n2n \geq 2. Forklar dette geometrisk.

c

Et tall NN er et trekantall dersom 8N+18N + 1 er et perfekt kvadrat. Sjekk dette for T5=15T_5 = 15 og T8=36T_8 = 36, og bevis formelen algebraisk.

📝Oppgave 2

Pentagonaltall og mønstre

a

Beregn de seks første pentagonaltallene med formelen Pn=n(3n1)2\displaystyle P_n = \frac{n(3n-1)}{2}.

b

Vis at Pn+1Pn=3n+1P_{n+1} - P_n = 3n + 1 for alle n1n \geq 1.

c

Vis at hvert pentagonaltall kan skrives som Pn=Kn+Tn1P_n = K_n + T_{n-1} der Kn=n2K_n = n^2 er det nn-te kvadrattallet og Tn1T_{n-1} er det (n1)(n-1)-te trekantallet.

📝Oppgave 3

Finne eksplisitt formel fra mønster

a

En figurtallsfølge starter med 1,8,21,40,65,1, 8, 21, 40, 65, \ldots. Finn differansene mellom påfølgende ledd og identifiser mønsteret.

b

Finn en rekursiv formel for følgen i oppgave a.

c

Finn en eksplisitt formel og verifiser den for n=5n = 5.

📝Oppgave 4

Andregradsformel fra følge

a

Følgen 3,10,21,36,55,3, 10, 21, 36, 55, \ldots har konstante andredifferanser. Finn andredifferansen og bestem AA i formelen an=An2+Bn+Ca_n = An^2 + Bn + C.

b

Bruk a1=3a_1 = 3 og a2=10a_2 = 10 til å finne BB og CC i formelen an=2n2+Bn+Ca_n = 2n^2 + Bn + C.

c

Verifiser at an=2n2+n=n(2n+1)a_n = 2n^2 + n = n(2n+1) stemmer for alle de fem oppgitte leddene. Skriv ana_n som en sum av de nn første leddene i en aritmetisk følge.

📝Oppgave 5

Matematisk induksjon

a

Bruk matematisk induksjon til å bevise at k=1n(2k1)=n2\sum_{k=1}^{n}(2k-1) = n^2.

b

Bruk matematisk induksjon til å bevise at k=1nk2=n(n+1)(2n+1)6\displaystyle \sum_{k=1}^{n} k^2 = \frac{n(n+1)(2n+1)}{6}.

c

Bruk matematisk induksjon til å bevise at k=1nk3=(n(n+1)2)2\displaystyle \sum_{k=1}^{n} k^3 = \left(\frac{n(n+1)}{2}\right)^2 (summen av kuber er kvadratet av summen av heltall).

Oppsummering

Læringspunkter:
- Trekantallene er Tn=n(n+1)2\displaystyle T_n = \frac{n(n+1)}{2}, kvadrattallene Kn=n2K_n = n^2 og pentagonaltallene Pn=n(3n1)2\displaystyle P_n = \frac{n(3n-1)}{2}.
- Sammenhenger: Tn+Tn1=n2T_n + T_{n-1} = n^2 og Pn=Kn+Tn1P_n = K_n + T_{n-1}.
- Konstante førstedifferanser gir lineær formel; konstante andredifferanser gir andregradsformel an=An2+Bn+Ca_n = An^2 + Bn + C med A=andredifferansen2\displaystyle A = \frac{\text{andredifferansen}}{2}.
- Eksplisitte formler kan bevises med matematisk induksjon: vis grunntilfellet, anta for nn, og vis for n+1n+1.

NøkkelbegrepForklaring
FigurtallTall som svarer til geometriske mønstre
TrekantallTn=n(n+1)2\displaystyle T_n = \frac{n(n+1)}{2} — summen 1+2++n1 + 2 + \cdots + n
AndredifferanserDifferansene av differansene — konstant for andregradsformler
InduksjonBevisteknikk: grunntilfelle + induksjonstrinn

Viktige formler:
Tn=n(n+1)2,Pn=n(3n1)2,A=Δ22 i an=An2+Bn+CT_n = \frac{n(n+1)}{2}, \qquad P_n = \frac{n(3n-1)}{2}, \qquad A = \frac{\Delta^2}{2} \text{ i } a_n = An^2 + Bn + C
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.