Tilbake
3.5
Drøfting med parametere

3.5 Drøfting med parametere

Funksjonsdrøfting der funksjonen inneholder parametere.

55 min
19 oppgaver
ParametereGenerell drøftingFamilier av funksjonerParameterbestemmelse
Du leser den lesevennlige versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 19 oppgaver

Når y nekter å stå alene

Se for deg at du jobber med en designoppgave: en sirkelformet rundkjøring skal tegnes inn på et kart, beskrevet ved likningen x2+y2=25x^2 + y^2 = 25 — en sirkel med radius 5. Du trenger stigningstallet til tangenten i et punkt på sirkelen. Men hvor er funksjonen? Det finnes ingen pen formel y=f(x)y = f(x); likningen blander xx og yy sammen. Sammenhengen er gitt implisitt.

Hittil har vi derivert funksjoner gitt eksplisitt som y=f(x)y = f(x). Men mange viktige sammenhenger — sirkler, ellipser, kurver i økonomiske modeller — lar seg ikke løse for yy, eller blir stygge når vi prøver. Løsningen heter implisitt derivasjon: vi deriverer begge sider av likningen med hensyn på xx, og behandler yy som en funksjon av xx.

Nøkkelregelen er kjerneregelen. Siden yy er en funksjon av xx, må hvert ledd som inneholder yy deriveres med et ekstra ledd dydx\displaystyle \frac{dy}{dx} på slutten: ddx[g(y)]=g(y)dydx\displaystyle \frac{d}{dx}[g(y)] = g'(y) \cdot \frac{dy}{dx}. For eksempel blir ddx[y2]=2ydydx\displaystyle \frac{d}{dx}[y^2] = 2y \cdot \frac{dy}{dx} — ikke bare 2y2y. Når alt er derivert, samler vi leddene med dydx\displaystyle \frac{dy}{dx} på én side og løser. Svaret kan inneholde både xx og yy, og det er helt greit: stigningstallet i et punkt på kurven avhenger jo av hvor på kurven du står.

La oss bruke teknikken på sirkelen, på styggere kurver — og til slutt på problemer der tiden selv er den skjulte variabelen.

Sirkelen og de sammensatte kurvene

Vi deriverer sirkellikningen x2+y2=25x^2 + y^2 = 25 ledd for ledd med hensyn på xx. Venstre side: ddx(x2)=2x\displaystyle \frac{d}{dx}(x^2) = 2x, og ddx(y2)=2ydydx\displaystyle \frac{d}{dx}(y^2) = 2y \cdot \frac{dy}{dx} ved kjerneregelen. Høyre side: konstanten 25 deriveres til null. Dermed har vi 2x+2ydydx=0\displaystyle 2x + 2y\frac{dy}{dx} = 0, og vi løser: dydx=xy\displaystyle \frac{dy}{dx} = -\frac{x}{y}.

Vi kan kontrollere svaret. Den øvre halvsirkelen kan faktisk skrives eksplisitt som y=25x2y = \sqrt{25 - x^2}, og vanlig derivasjon gir y=x25x2=xy\displaystyle y' = \frac{-x}{\sqrt{25-x^2}} = -\frac{x}{y} — nøyaktig det samme. Men det implisitte svaret gjelder hele sirkelen på én gang, både øvre og nedre halvdel.

Nå en kurve der eksplisitt løsning er håpløs: x2y+xy2=6x^2 y + xy^2 = 6. Her trenger vi produktregelen i begge ledd. Første ledd: ddx(x2y)=2xy+x2dydx\displaystyle \frac{d}{dx}(x^2 y) = 2xy + x^2\frac{dy}{dx}. Andre ledd: ddx(xy2)=y2+2xydydx\displaystyle \frac{d}{dx}(xy^2) = y^2 + 2xy\frac{dy}{dx}. Summen er null: 2xy+y2+(x2+2xy)dydx=0\displaystyle 2xy + y^2 + (x^2 + 2xy)\frac{dy}{dx} = 0, som gir dydx=2xy+y2x2+2xy=y(2x+y)x(x+2y)\displaystyle \frac{dy}{dx} = -\frac{2xy + y^2}{x^2 + 2xy} = -\frac{y(2x+y)}{x(x+2y)}.

Den vanligste anvendelsen er tangentlinjer. Finn tangenten til kurven x3+y3=9x^3 + y^3 = 9 i punktet (1,2)(1, 2). Først sjekker vi at punktet ligger på kurven: 1+8=91 + 8 = 9. ✓ Implisitt derivasjon gir 3x2+3y2dydx=0\displaystyle 3x^2 + 3y^2\frac{dy}{dx} = 0, altså dydx=x2y2\displaystyle \frac{dy}{dx} = -\frac{x^2}{y^2}. I punktet (1,2)(1,2) er stigningstallet 14\displaystyle -\frac{1}{4}, og ettpunktsformelen gir tangenten y2=14(x1)\displaystyle y - 2 = -\frac{1}{4}(x - 1), det vil si y=14x+94\displaystyle y = -\frac{1}{4}x + \frac{9}{4}.

📝Oppgave Quiz 1

Når tiden er den skjulte variabelen

Implisitt derivasjon er grunnlaget for en hel klasse praktiske problemer: relaterte rater. Tenk deg en værballong som blåses opp før oppskytning, slik at volumet øker med 100100 cm3^3 per sekund. Hvor raskt øker radiusen i det øyeblikket den er 10 cm? Her endrer flere størrelser seg over tid samtidig — volum og radius — og de er knyttet sammen av en likning. Kjenner vi den ene endringsraten, kan vi finne den andre.

Fremgangsmåten har tre steg. Først identifiserer vi de variable og skriver opp sammenhengen mellom dem: for en kule er V=43πr3\displaystyle V = \frac{4}{3}\pi r^3. Så deriverer vi implisitt med hensyn på tiden tt — både VV og rr er funksjoner av tt, så kjerneregelen gir dVdt=4πr2drdt\displaystyle \frac{dV}{dt} = 4\pi r^2 \frac{dr}{dt}. Til slutt setter vi inn de kjente verdiene og løser for den ukjente raten: med dVdt=100\displaystyle \frac{dV}{dt} = 100 og r=10r = 10 får vi 100=4π100drdt=400πdrdt\displaystyle 100 = 4\pi \cdot 100 \cdot \frac{dr}{dt} = 400\pi\frac{dr}{dt}, altså drdt=100400π=14π0,080\displaystyle \frac{dr}{dt} = \frac{100}{400\pi} = \frac{1}{4\pi} \approx 0{,}080 cm/s.

Legg merke til logikken i svaret: volumøkningen er konstant, men jo større ballongen blir, desto langsommere vokser radiusen — de 100 kubikkcentimeterne skal smøres utover en stadig større overflate.

En viktig regel: sett inn tallverdiene etter at du har derivert, aldri før. Deriverer du likningen V=43π103\displaystyle V = \frac{4}{3}\pi \cdot 10^3, deriverer du en konstant og får null — og hele sammenhengen er borte. Derivasjonen skjer alltid på den generelle likningen.

📝Oppgave Quiz 2

Oppsummering: derivasjon uten fasit for y

Vi startet med en kurve som nektet å la seg skrive som y=f(x)y = f(x), og fant en teknikk som ikke bryr seg: implisitt derivasjon. Fremgangsmåten er alltid den samme. Deriver begge sider av likningen med hensyn på xx. Bruk kjerneregelen på alle ledd med yy: ddx[g(y)]=g(y)dydx\displaystyle \frac{d}{dx}[g(y)] = g'(y) \cdot \frac{dy}{dx} — hver gang du deriverer noe med yy i, henger det en faktor dydx\displaystyle \frac{dy}{dx} på. Samle så alle ledd med dydx\displaystyle \frac{dy}{dx} på én side og løs. At svaret inneholder både xx og yy, er ikke en feil, men et faktum: Stigningstallet avhenger av hvor på kurven du er, slik xy\displaystyle -\frac{x}{y} gjorde på sirkelen.

Med produktregelen i tillegg taklet vi kurver som x2y+xy2=6x^2y + xy^2 = 6, og vi brukte teknikken til det den oftest brukes til: å finne tangentlinjer, som tangenten y=14x+94\displaystyle y = -\frac{1}{4}x + \frac{9}{4} til kurven x3+y3=9x^3 + y^3 = 9 i (1,2)(1,2).

Til slutt lot vi tiden være den underliggende variabelen og fikk relaterte rater: finn sammenhengen mellom størrelsene, deriver implisitt med hensyn på tt, sett inn kjente verdier og løs for den ukjente raten — slik vi fant at ballongens radius vokste med 14π\displaystyle \frac{1}{4\pi} cm/s. Og husk den gylne regelen: tallene settes inn etter derivasjonen, aldri før. Implisitt derivasjon er et lite grep med stor rekkevidde — den åpner for analyse av alle kurver, ikke bare de som er så vennlige å stille opp som funksjoner.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.