Løse differensiallikninger ved separasjon av variable.
Sorter variablene, så løser likningen seg
I forrige kapittel endte vi med et ubesvart spørsmål. Vi visste at løser vekstlikningen — vi kunne verifisere det ved innsetting — men vi hadde ingen metode for å finne løsningen fra bunnen av. Det er som å kjenne fasiten uten å kunne utregningen, og det holder ikke når neste likning ser annerledes ut.
I dette kapittelet får du metoden. Den gjelder en stor og praktisk viktig klasse av likninger: en differensiallikning kalles separabel hvis den kan skrives på formen
altså som et produkt av én faktor som bare inneholder , og én som bare inneholder . Vekstlikningen er separabel (med og ), og det samme er for eksempel og Newtons avkjølingslov.
Navnet røper strategien: vi separerer variablene. Alt som har med å gjøre, flyttes over til venstre side sammen med ; alt som har med å gjøre, blir stående til høyre med . Da står det et integral på hver side — og integrere, det kan du nå.
Tenk på det som å sortere før du regner: så lenge og er blandet sammen i samme uttrykk, kommer du ingen vei, men i det øyeblikket hver variabel står på sin egen side av likhetstegnet, tar integralregningen over og gjør resten av jobben. La oss gjøre metoden presis og bruke den på likningene som styrer alt fra sparekontoer til kaffekopper.
Separasjonsmetoden
Oppskriften for å løse har fire trinn. Trinn 1 — separer: del på og multipliser med , slik at . Trinn 2 — integrer begge sider: . Trinn 3 — løs for hvis mulig. Trinn 4 — finn den partikulære løsningen ved å bruke initialbetingelsen.
La oss kjøre metoden på selve hovedlikningen: med — sparekontoen med kontinuerlig rente, bakteriekulturen, befolkningen.
Separer: .
Integrer: gir .
Løs for : ta eksponentialfunksjonen på begge sider: . Tallet er bare en positiv konstant, og når vi slipper absoluttverdien, kan fortegnet bakes inn: , der .
Initialbetingelse: , altså
Der er den — formelen vi bare kunne gjette i forrige kapittel, nå utledet i fire ryddige trinn. Legg spesielt merke til håndgrepet i trinn 3: fra til via eksponentialfunksjonen. Den manøveren går igjen i nesten alle separable likninger, og det er den som forklarer hvorfor eksponentialfunksjoner dominerer vekstmodellene i økonomi og naturvitenskap.
Flere modeller: vekst, halveringstid og kald kaffe
Metoden tåler mer enn konstant vekstfaktor. Ta med — her øker vekstraten med . Separasjon gir , integrasjon gir , og eksponentialmanøveren gir . Initialbetingelsen fastlegger : , så løsningen er
— en funksjon som vokser langt voldsommere enn vanlig eksponentiell vekst.
Tilbake til samfunnsmodellene. I løsningen har konstanten en tvilling som er lettere å kommunisere: tiden det tar å doble eller halvere mengden. Setter vi , får vi , altså . Doblingstiden (for ) og halveringstiden (for ) er dermed
Et oljefond eller en befolkning med 2 % årlig kontinuerlig vekst () dobler seg på år; et radioaktivt stoff med halveres på år. Merk det bemerkelsesverdige: tiden er den samme uansett hvor mye du starter med.
Til slutt en klassiker: Newtons avkjølingslov. En kaffekopp kjølner med en rate proporsjonal med temperaturforskjellen til omgivelsene: , der er romtemperaturen. Også denne er separabel — separer med og integrer — og løsningen blir
Temperaturen faller eksponentielt mot , men når den aldri helt: kurven flater ut mot romtemperaturen som en grenseverdi. Samme likning beskriver forresten hvordan en pris justerer seg mot markedslikevekt — matematikken bryr seg ikke om det er kaffe eller kroner.
Metoden bak eksponentialfunksjonene
Gåten fra forrige kapittel er løst — og med system, ikke gjetting. En separabel differensiallikning løses i fire trinn: separer variablene til , integrer begge sider, løs for , og bruk initialbetingelsen. Nøkkelhåndgrepet er overgangen fra til via eksponentialfunksjonen — det er den manøveren som gjør eksponentialfunksjoner til vekstmodellenes morsmål.
Hovedresultatene er verdt å kunne utenat. Vekstlikningen har løsningen — vekst for , forfall for — og doblings- eller halveringstiden er , uavhengig av startmengden. Likningen viste at metoden også takler variabel vekstfaktor, med løsninger som . Og Newtons avkjølingslov ga : eksponentiell tilnærming til omgivelsene, enten det gjelder kaffetemperatur eller priser på vei mot likevekt.
Men ikke alle likninger lar seg separere. Hva med en sparekonto der det både løper rente og settes inn et fast beløp hver måned — ? Prøv å separere... det går, men det finnes en mer generell teknikk som også tar likninger der separasjon er umulig. Den heter integrerende faktor og venter i neste kapittel om lineære differensiallikninger.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
