Tilbake
1.4
Rasjonale uttrykk

1.4 Rasjonale uttrykk

Avansert forenkling og regning med rasjonale uttrykk.

50 min
11 oppgaver
Rasjonale uttrykkDelbrøkoppspaltingKomplekse brøkerForenkling
Du leser den lesevennlige versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver

Avvik teller — uansett retning

Du har fått ansvar for kvalitetskontrollen i en liten bedrift som pakker kaffeposer. Hver pose skal veie 500 gram, men ingen maskin er perfekt: noen poser blir litt for tunge, andre litt for lette. Når du skal vurdere kvaliteten, bryr du deg ikke om retningen på feilen — en pose på 493 gram er like problematisk som en på 507. Det du trenger, er et mål på avstanden fra målverdien. Det målet heter absoluttverdi.

Absoluttverdien til et tall xx angir avstanden fra xx til 0 på tallinja, og defineres slik:

x={xhvis x0xhvis x<0|x| = \begin{cases} x & \text{hvis } x \geq 0 \\ -x & \text{hvis } x < 0 \end{cases}

For eksempel er 3=3|3| = 3, 5=5|-5| = 5 og 0=0|0| = 0. Er tallet positivt eller null, skjer ingenting; er det negativt, bytter vi fortegn. Resultatet er aldri negativt — en avstand kan jo ikke være det.

Funksjonen f(x)=xf(x) = |x| har en karakteristisk V-formet graf med bunnpunkt i origo. Mer generelt gir f(x)=g(x)f(x) = |g(x)| en graf der alle de negative verdiene av g(x)g(x) speiles opp om xx-aksen. Og grafen til f(x)=xaf(x) = |x - a| er V-formet med bunnpunkt i (a,0)(a, 0) — den måler avstanden fra xx til aa. I kaffeposeeksempelet er avviket til en pose som veier xx gram nettopp x500|x - 500|. I dette kapittelet skal du lære regnereglene for absoluttverdi og hvordan du løser likninger og ulikheter der den dukker opp.

Regneregler og likninger med absoluttverdi

Før du kan bruke absoluttverdien i kontrollrapportene, trenger du regnereglene. For alle reelle tall aa og bb gjelder at a0|a| \geq 0, at ab=ab|a \cdot b| = |a| \cdot |b| og at ab=ab\displaystyle \left|\frac{a}{b}\right| = \frac{|a|}{|b|} når b0b \neq 0 — absoluttverdien fordeler seg altså pent over multiplikasjon og divisjon. Videre gjelder trekantulikheten a+ba+b|a + b| \leq |a| + |b|: absoluttverdien av en sum kan aldri overstige summen av absoluttverdiene. Til slutt er a2=a2|a|^2 = a^2, siden kvadrering uansett fjerner fortegnet.

Så til likningene. Hvordan løser vi 2x3=5|2x - 3| = 5? Tenk på hva likningen sier: uttrykket 2x32x - 3 har avstand 5 fra null. Det kan skje på to måter — uttrykket er enten 55 eller 5-5. Vi deler derfor i to tilfeller.

Tilfelle 1: 2x3=52x - 3 = 5, som gir 2x=82x = 8 og x=4x = 4.

Tilfelle 2: 2x3=52x - 3 = -5, som gir 2x=22x = -2 og x=1x = -1.

Løsningen er altså x=4x = 4 eller x=1x = -1. Generelt gjelder at u=a|u| = a (med a>0a > 0) alltid gir de to tilfellene u=au = a eller u=au = -a. Denne tilfelledelingen er selve nøkkelteknikken for absoluttverdilikninger: du fjerner absoluttverditegnet ved å vurdere begge fortegnsmulighetene hver for seg, og løser to vanlige likninger i stedet for én uvanlig.

📝Oppgave Quiz 1

Toleransegrenser — ulikheter med absoluttverdi

Tilbake til kaffeposene. Bedriften har bestemt at en pose godkjennes hvis avviket fra 500 gram er mindre enn 10 gram. Som ulikhet: x500<10|x - 500| < 10. Hvordan løser vi slike?

Nøkkelen er igjen å tenke avstand. At u<a|u| < a, betyr at uu ligger nærmere null enn aa — altså mellom a-a og aa. Generelt gjelder

u<a    a<u<a|u| < a \iff -a < u < a

For kaffeposene gir det 10<x500<10-10 < x - 500 < 10, og ved å legge til 500 i alle ledd: 490<x<510490 < x < 510. Godkjente poser veier altså mellom 490 og 510 gram.

Den motsatte varianten, u>a|u| > a, betyr at uu ligger lenger fra null enn aa, og det kan skje på to kanter:

u>a    u<a eller u>a|u| > a \iff u < -a \text{ eller } u > a

Hvis kontrollsystemet skal slå alarm når avviket er større enn 10 gram, skjer det altså for x<490x < 490 eller x>510x > 510.

La oss ta et rent matematisk eksempel også: x+1<4|x + 1| < 4 gir 4<x+1<4-4 < x + 1 < 4, altså 5<x<3-5 < x < 3, som vi skriver x5,3x \in \langle -5, 3 \rangle.

Grafisk er alt dette lett å se: grafen til f(x)=xaf(x) = |x - a| er en V med bunnpunkt i (a,0)(a, 0). Ulikheten xa<t|x - a| < t beskriver de xx-verdiene der V-en ligger under den horisontale linja y=ty = t — et symmetrisk intervall rundt aa. Toleransegrenser i industrien er bokstavelig talt absoluttverdiulikheter i arbeid.

📝Oppgave Quiz 2

Oppsummering: avstand som matematikk

Kvalitetskontrollen i kaffebedriften ga oss en konkret måte å forstå absoluttverdien på: den måler avvik uten å bry seg om retning. Absoluttverdien x|x| er avstanden fra xx til null på tallinja, definert ved at x=x|x| = x når x0x \geq 0 og x=x|x| = -x når x<0x < 0. Den er aldri negativ, og den følger regnereglene ab=ab|ab| = |a||b|, ab=ab\displaystyle \left|\frac{a}{b}\right| = \frac{|a|}{|b|}, trekantulikheten a+ba+b|a+b| \leq |a| + |b| og a2=a2|a|^2 = a^2.

Likninger med absoluttverdi løser du med tilfelledeling: u=a|u| = a (med a>0a > 0) gir de to tilfellene u=au = a eller u=au = -a, og dermed som regel to løsninger.

Ulikheter leser du som avstandsutsagn. u<a|u| < a betyr at uu ligger mellom a-a og aa, mens u>a|u| > a betyr at u<au < -a eller u>au > a. Det er nøyaktig slik toleransegrenser fungerer: x50010|x - 500| \leq 10 beskriver et symmetrisk godkjenningsintervall rundt målverdien.

Grafisk husker du absoluttverdifunksjonen som en V: f(x)=xaf(x) = |x - a| har bunnpunkt i (a,0)(a, 0), og g(x)|g(x)| speiler de negative delene av gg opp om xx-aksen. Avstand, tilfelledeling og V-grafen — det er hele kapittelet i tre stikkord, og du kommer til å møte alle tre igjen når vi senere arbeider med delte funksjonsuttrykk.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.