7.1 Lønnsomhetsanalyse

Er overskudd godt nok?

En bedrift går med overskudd. Bra, ikke sant? Ikke nødvendigvis. For hva om eierne kunne fått høyere avkastning ved bare å sette pengene i banken eller plassere dem et helt annet sted? Et positivt resultat er ikke det samme som god lønnsomhet.

Lønnsomhetsanalyse handler nettopp om dette: å vurdere hvor godt en bedrift skaper overskudd i forhold til inntektene og kapitalen som er bundet i den. Det holder ikke å vite at det går i pluss – vi må vite hvor mye pluss, sett opp mot hva som er investert.

I denne fortellingen skal vi lære fire sentrale nøkkeltall: resultatgrad, totalkapitalrentabilitet, egenkapitalrentabilitet og bruttofortjeneste – og til slutt forstå hvorfor gjeld noen ganger faktisk gjør eierne rikere.

Fire mål på lønnsomhet

La oss bygge opp lønnsomhetsbildet med fire nøkkeltall. Resultatgraden viser hvor mye av hver omsatte krone som blir til resultat: ordinært resultat før skatt delt på driftsinntektene, ganger hundre. En resultatgrad på 8 prosent betyr at bedriften sitter igjen med 8 kroner per 100 kroner omsetning, etter alle kostnader unntatt skatt.

Totalkapitalrentabiliteten (TKR) måler avkastningen på all kapital i bedriften, uansett om den er finansiert med egenkapital eller gjeld. Formelen er resultat før skatt pluss rentekostnader, delt på gjennomsnittlig totalkapital. Hvorfor legger vi til rentekostnadene? Fordi TKR skal vise avkastningen på hele kapitalen, og rentene er nettopp godtgjørelsen til fremmedkapitalen. Egenkapitalrentabiliteten (EKR) måler derimot bare avkastningen eierne får: resultat etter skatt delt på gjennomsnittlig egenkapital. En EKR på 15 prosent betyr at eierne får 15 kroner per 100 investerte. Til slutt viser bruttofortjenesten hvor mye av salgsinntektene som er igjen etter varekostnaden – salgsinntekter minus varekostnad, delt på salgsinntekter.

La oss regne på Nordfjord Handel AS. Med salgsinntekter på 8 000 000, varekostnad 4 800 000, resultat før skatt 820 000, rentekostnader 180 000, skattekostnad 180 400, gjennomsnittlig totalkapital 6 500 000 og gjennomsnittlig egenkapital 2 800 000, får vi: resultatgrad $820\,000 / 8\,000\,000 = 10{,}25\,\%$; TKR $(820\,000 + 180\,000) / 6\,500\,000 = 15{,}4\,\%$; EKR $(820\,000 - 180\,400) / 2\,800\,000 = 22{,}8\,\%$; og bruttofortjeneste $(8\,000\,000 - 4\,800\,000) / 8\,000\,000 = 40\,\%$. Et solid lønnsomhetsbilde. Merk at vi for TKR og EKR bruker gjennomsnittlig kapital, beregnet som inngående pluss utgående balanse delt på to – det gir et mer representativt bilde enn bare å bruke sluttbalansen.

Når gjeld gjør eierne rikere

Legg merke til noe i Nordfjord-eksemplet: TKR var 15,4 prosent, men EKR var hele 22,8 prosent. Hvordan kan eiernes avkastning være høyere enn avkastningen på den samlede kapitalen? Svaret er et av de mest fascinerende fenomenene i finans: gearingeffekten.

Logikken er enkel når du ser den. Hvis bedriften tjener mer på kapitalen (TKR) enn den betaler i lånerente, så blir overskuddet på den lånte kapitalen eiernes fortjeneste. Da stiger EKR jo mer gjeld bedriften har. Dette kalles positiv gearingeffekt. Men det går begge veier: hvis lånerenten overstiger TKR, trekker økt gjeld EKR ned.

La oss gjøre det konkret. En bedrift har totalkapital på 1 000 000 kroner og TKR på 12 prosent, altså 120 000 i avkastning. Finansieres alt med egenkapital, blir EKR rett og slett $120\,000 / 1\,000\,000 = 12\,\%$. Men sett at halvparten – 500 000 – lånes til 6 prosent rente. Da koster lånet $500\,000 \times 0{,}06 = 30\,000$ kroner, og resultatet til eierne blir $120\,000 - 30\,000 = 90\,000$. EKR blir nå $90\,000 / 500\,000 = 18\,\%$. Gjelden løftet eiernes avkastning fra 12 til 18 prosent.

Til slutt et nyttig poeng om bruttofortjeneste. En høy bruttofortjeneste betyr ikke automatisk høy resultatgrad. En bedrift kan ha 60 prosent bruttofortjeneste, men likevel lav resultatgrad hvis den har høye lønnskostnader, store avskrivninger på dyre maskiner, eller dyre lokaler i sentrum. Bruttofortjenesten ser bare på forholdet mellom salg og varekostnad, mens resultatgraden tar med alle kostnader. Derfor må nøkkeltallene leses sammen, ikke hver for seg.

Oppsummering

Vi har sett at overskudd ikke er nok – lønnsomhet handler om avkastning sett mot kapital. Resultatgraden viser overskudd per omsatt krone, totalkapitalrentabiliteten måler avkastningen på all kapital (med rentekostnadene lagt til), egenkapitalrentabiliteten måler avkastningen eierne får, og bruttofortjenesten viser marginen mellom salg og varekostnad. Nordfjord Handel hadde en TKR på 15,4 og en EKR på 22,8 prosent.

Det mest fascinerende er gearingeffekten: når TKR er høyere enn lånerenten, løfter gjeld eiernes avkastning – vi så EKR gå fra 12 til 18 prosent. Men effekten kan også gå motsatt vei. Og høy bruttofortjeneste betyr ikke automatisk høy resultatgrad. Lærdommen er at lønnsomhetsnøkkeltallene må leses i sammenheng, og alltid sammenlignes over tid og mot bransjen for å gi mening.