6.4 Kontantstrømoppstilling

Overskudd, men tom for penger

Her er et paradoks som har felt mange bedrifter: et selskap kan vise et pent overskudd i resultatregnskapet og likevel ikke ha penger til å betale regningene. Hvordan er det mulig? Fordi overskudd og penger på konto ikke er det samme.

Forklaringen finner du i kontantstrømoppstillingen, den delen av årsregnskapet som viser de faktiske pengestrømmene. Den svarer på det helt grunnleggende spørsmålet: hvor kom pengene fra, og hvor gikk de? Et selskap kan ha solgt mye på kreditt uten å ha fått betalt, eller investert tungt – og da forsvinner pengene selv om resultatet er godt.

I denne fortellingen skal vi forstå hva en kontantstrømoppstilling viser, de tre kategoriene drift, investering og finansiering, og de to metodene – direkte og indirekte – for å beregne kontantstrømmen fra driften.

De tre kategoriene og to metoder

En kontantstrømoppstilling viser inn- og utbetalingene i perioden, og forklarer dermed endringen i kontanter og bankinnskudd. Den deles i tre kategorier. Driftsaktiviteter er pengestrømmer fra den ordinære virksomheten – innbetalinger fra kunder, utbetalinger til leverandører, lønn og skatt. Investeringsaktiviteter gjelder kjøp og salg av anleggsmidler, som å kjøpe en maskin eller selge en eiendom. Finansieringsaktiviteter gjelder lån, utbytte og kapitalendringer. Et sunt selskap har normalt positiv kontantstrøm fra drift, negativ fra investering (fordi det investerer i framtiden), og varierende fra finansiering.

For å beregne kontantstrømmen fra driften finnes to metoder. Den direkte metoden viser de faktiske inn- og utbetalingene rett fram: innbetalinger fra kunder minus utbetalinger til leverandører, ansatte, skatt og andre. Den er enklest å forstå, og Norsk regnskapsstandard anbefaler den.

Den indirekte metoden tar derimot utgangspunkt i årsresultatet og justerer for poster som ikke medfører inn- eller utbetaling. Her er logikken viktig å forstå. Avskrivninger legges til, fordi de er en kostnad uten utbetaling. Økning i kundefordringer trekkes fra, fordi inntekten er bokført men ikke innbetalt. Økning i leverandørgjeld legges til, fordi kostnaden er bokført men ikke betalt. Og økning i varelager trekkes fra, fordi du har brukt penger på varer du ennå ikke har solgt. La oss regne: et selskap med årsresultat 200 000 kroner, avskrivninger 100 000, økning i kundefordringer 50 000 og reduksjon i leverandørgjeld 30 000 får en kontantstrøm fra drift på $200\,000 + 100\,000 - 50\,000 - 30\,000 = 220\,000$ kroner.

Hele oppstillingen – og hvorfor resultat ikke er penger

Nå skal vi sette sammen en hel kontantstrømoppstilling. Tenk på Vestfjord AS. Kontantstrømmen fra driften er 800 000 kroner. Under investering kjøpte de maskiner for 400 000 og solgte en bil for 50 000, så netto investering blir $-400\,000 + 50\,000 = -350\,000$ kroner. Under finansiering tok de opp lån på 500 000, nedbetalte 300 000 og betalte utbytte på 150 000, så netto finansiering blir $500\,000 - 300\,000 - 150\,000 = 50\,000$ kroner. Netto endring i kontanter blir $800\,000 - 350\,000 + 50\,000 = 500\,000$ kroner. Med en kontantbeholdning på 200 000 ved årets start ender de på $200\,000 + 500\,000 = 700\,000$ kroner. Selskapet genererer godt med penger fra driften og investerer i framtiden – et sunt bilde.

Men kontantstrømoppstillingens viktigste budskap er nettopp at resultat ikke er det samme som penger. Et vanlig feilsteg er å tro at overskudd betyr penger på konto. Tenk på et selskap med 500 000 kroner i overskudd, men der kontantbeholdningen har falt med 200 000 i løpet av året. Hvordan kan det henge sammen? Flere forklaringer er mulige. Selskapet kan ha gjort store investeringer – kjøpt maskiner som gir store utbetalinger uten å påvirke resultatet (bare avskrivningene gjør det). Det kan ha hatt en økning i kundefordringer, der mye av salget er fakturert men ikke innbetalt. Eller det kan ha betalt stort utbytte eller ekstraordinære avdrag, eller bygget opp varelager som krever utbetaling uten å gi kostnad før varene selges.

Dette er grunnen til at kontantstrømoppstillingen er et uunnværlig supplement. Et selskap med overskudd kan ha likviditetsproblemer hvis kundene betaler sent eller det investerer tungt – og motsatt kan et selskap med underskudd ha positiv kontantstrøm hvis det selger eiendeler. Resultatregnskapet sier om driften er lønnsom; kontantstrømmen sier om bedriften faktisk har penger.

Oppsummering

Vi har løst paradokset om selskapet med overskudd og tom konto. Kontantstrømoppstillingen viser de faktiske pengestrømmene, delt i drift, investering og finansiering. Den direkte metoden viser inn- og utbetalinger rett fram og anbefales av Norsk regnskapsstandard, mens den indirekte metoden justerer årsresultatet for ikke-kontante poster – og vi regnet en driftskontantstrøm på 220 000 kroner.

Vi satte sammen hele oppstillingen for Vestfjord AS, som endte på en kontantbeholdning på 700 000 kroner. Det viktigste å ta med seg er at resultat ikke er det samme som penger: store investeringer, økte kundefordringer eller utbytte kan tappe kontantbeholdningen selv ved overskudd. Derfor er kontantstrømoppstillingen et uunnværlig supplement til resultatregnskapet – det ene sier om driften er lønnsom, det andre om bedriften faktisk har penger.