5.4 Foretaksskatt

Når skatten ser noe annet enn regnskapet

Et aksjeselskap viser et overskudd på en million kroner i regnskapet. Logisk nok skulle man tro at skatten beregnes av nettopp denne millionen. Men slik er det nesten aldri. Skatten beregnes av et helt annet tall – det skattemessige resultatet, kalt alminnelig inntekt – og det avviker fra det regnskapsmessige.

Hvorfor? Fordi regnskapsregler og skatteregler behandler enkelte poster ulikt. Noen kostnader regnskapsfører du, men får ikke skattefradrag for. Og avskrivninger følger helt forskjellige metoder i de to verdenene. Resultatet er to ulike bunntall fra samme virksomhet.

I denne fortellingen skal vi forstå hva alminnelig inntekt er, hvordan vi går fra regnskapsmessig resultat til skattepliktig inntekt, hva saldoavskrivning er, og forskjellen mellom permanente og midlertidige forskjeller.

Fra regnskapsresultat til alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt er det skattemessige overskuddet som danner grunnlaget for foretaksskatten. Den beregnes med utgangspunkt i det regnskapsmessige resultatet, men justeres for forskjeller mellom regnskap og skatt. Skattesatsen for selskaper er 22 prosent – gradvis redusert fra 28 prosent før 2014.

Justeringene faller i to kategorier. Permanente forskjeller utlignes aldri. Representasjonskostnader er kostnadsført i regnskapet, men gir ikke skattefradrag. Det samme gjelder bøter og forelegg, og begrenset fradrag for gaver. Også skattefrie inntekter under fritaksmetoden – aksjeutbytte mellom selskaper – er en permanent forskjell. Midlertidige forskjeller derimot utlignes over tid: ulike avskrivningssatser i regnskap og skatt, ulik periodisering, og forskjeller i verdsettelse. Disse skaper utsatt skatt eller utsatt skattefordel i balansen.

La oss regne. Et AS har et regnskapsmessig resultat før skatt på 1 200 000 kroner. De har representasjonskostnader på 30 000 (permanent forskjell, legges til), regnskapsmessige avskrivninger på 150 000 (tilbakeføres, altså legges til) og skattemessige avskrivninger på 200 000 (trekkes fra). Alminnelig inntekt blir $1\,200\,000 + 30\,000 + 150\,000 - 200\,000 = 1\,180\,000$ kroner. Betalbar skatt blir $1\,180\,000 \times 0{,}22 = 259\,600$ kroner. Representasjonen er permanent – aldri fradragsberettiget. Avskrivningsforskjellen på 50 000 er midlertidig – den utlignes over tid.

Saldoavskrivning og saldogruppene

Den viktigste kilden til midlertidige forskjeller er ulik avskrivning. Skattemessig brukes nemlig en helt egen metode: saldoavskrivning. Driftsmidlene grupperes i saldogrupper, fra a til j, hver med en fastsatt maksimal sats. Avskrivningen beregnes som en prosent av saldoverdien – den bokførte verdien – ved årets begynnelse, og blir derfor avtagende over tid.

Satsene varierer mye etter hva slags eiendel det er. Kontormaskiner i gruppe a har 30 prosent, personbiler, maskiner og inventar i gruppe d har 20 prosent, vogntog og lastebiler i gruppe c har 24 prosent, mens forretningsbygg i gruppe i bare har 2 prosent. Tanken er at maskiner slites raskere enn bygg, og satsene gjenspeiler det.

La oss regne på en maskin i gruppe d, kjøpt for 500 000 kroner. År 1: $500\,000 \times 0{,}20 = 100\,000$ kroner, saldoverdi 400 000. År 2: $400\,000 \times 0{,}20 = 80\,000$ kroner, saldoverdi 320 000. År 3: $320\,000 \times 0{,}20 = 64\,000$ kroner, saldoverdi 256 000. Avskrivningsbeløpet synker hvert år, i motsetning til lineær avskrivning der det er likt. Sammenligner vi de to: lineært over fem år gir 100 000 kroner hvert år, mens saldo gir 100 000, deretter 80 000, så 64 000. Et særtrekk er at saldometoden aldri avskriver driftsmidlet helt til null.

Et nyttig poeng til slutt, knyttet til fritaksmetoden: aksjeselskaper er i hovedsak fritatt for skatt på aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer i andre selskaper. Formålet er å unngå kjedebeskatning der samme overskudd beskattes flere ganger i en eierkjede. Likevel tilbakeføres 3 prosent av fritatt utbytte som skattepliktig inntekt – en liten, men viktig detalj.

Oppsummering

Vi har sett hvorfor skatten ser noe annet enn regnskapet. Alminnelig inntekt er det skattemessige overskuddet, beregnet fra regnskapsmessig resultat med justeringer, og beskattes med 22 prosent. Justeringene er enten permanente forskjeller – som representasjon og bøter, som aldri utlignes – eller midlertidige forskjeller – som ulike avskrivninger, som utlignes over tid. Eksemplet vårt endte på en alminnelig inntekt på 1 180 000 kroner.

Den viktigste kilden til midlertidige forskjeller er saldoavskrivning, den skattemessige metoden der driftsmidler i saldogruppene a–j avskrives med en avtagende prosent av saldoverdien, og aldri helt til null. Til slutt så vi at fritaksmetoden skjermer aksjeselskaper mot kjedebeskatning av utbytte, men tilbakefører 3 prosent som skattepliktig inntekt.