3.4 Skattekostnad og årsresultat

Den siste posten før bunnlinjen

Vi nærmer oss bunnen av resultatregnskapet. Bare én stor post gjenstår: skattekostnaden. Når den er trukket fra, sitter vi igjen med årsresultatet – det endelige tallet som eierne kan disponere.

Men her gjemmer det seg en overraskelse som forvirrer mange: skatten bedriften faktisk betaler til staten, er ikke den samme som skatten som står i regnskapet. Hvorfor? Fordi skattereglene og regnskapsreglene ikke alltid er enige, og forskjellen mellom dem skaper noe som heter utsatt skatt.

I denne fortellingen skal vi forstå forskjellen mellom betalbar skatt og skattekostnad, hva midlertidige forskjeller er og hvorfor de oppstår, og hvordan årsresultatet til slutt disponeres til utbytte og egenkapital.

To skatter som ikke er den samme

La oss rydde opp i en vanlig forvirring. Det finnes to ulike skattebegreper, og de er sjelden helt like. Betalbar skatt er den skatten bedriften faktisk skal betale til Skatteetaten, og den beregnes av det skattemessige resultatet. Skattekostnaden, derimot, er det som står i resultatregnskapet, og den består av betalbar skatt pluss endring i utsatt skatt. Skattesatsen for aksjeselskaper er 22 prosent.

Hvorfor avviker skattemessig resultat fra regnskapsmessig resultat? Fordi skatteloven har egne regler. Skattemessige avskrivninger følger saldometoden, mens regnskapsmessige ofte er lineære. Noen kostnader gir ikke skattefradrag, og noen inntekter er skattefrie. Resultatet er to forskjellige bunntall.

Kjernen i det hele er midlertidige forskjeller – forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av en eiendel som utlignes over tid. Ta en maskin til 1 000 000 kroner. Regnskapsmessig avskrives den lineært over ti år, altså 100 000 kroner det første året, så bokført verdi blir 900 000. Skattemessig avskrives den med saldometodens 20 prosent, altså 200 000 kroner, så skattemessig verdi blir 800 000. Forskjellen på 100 000 kroner er en midlertidig forskjell. Utsatt skatt på denne er $100\,000 \times 0{,}22 = 22\,000$ kroner. Det betyr at bedriften i framtiden må betale 22 000 kroner mer i skatt enn regnskapet skulle tilsi, fordi de skattemessige avskrivningene er «brukt opp» raskere. Forskjellen er midlertidig fordi maskinen til slutt skrives ned til null i begge systemer – totale avskrivninger blir like, bare fordelt ulikt mellom årene.

Fra resultat før skatt til disponert årsresultat

Nå kan vi sette sammen skattekostnaden: betalbar skatt pluss endring i utsatt skatt. Øker utsatt skatt i løpet av året, blir skattekostnaden høyere enn betalbar skatt; minker den, blir den lavere. La oss følge Kystverksted AS, som har et ordinært resultat før skatt på 1 500 000 kroner, betalbar skatt på 308 000, og en utsatt skatt som øker med 22 000 i løpet av året. Skattekostnaden blir $308\,000 + 22\,000 = 330\,000$ kroner. Årsresultatet blir da $1\,500\,000 - 330\,000 = 1\,170\,000$ kroner. Den effektive skattesatsen er $330\,000 / 1\,500\,000 = 22\,\%$ – som her tilfeldigvis tilsvarer den nominelle, fordi det bare er midlertidige forskjeller.

Et nyttig kontrollgrep: når det bare finnes midlertidige forskjeller, skal skattekostnaden alltid tilsvare 22 prosent av det regnskapsmessige resultatet. Tenk på et selskap med 2 000 000 kroner i resultat før skatt der midlertidige forskjeller øker med 200 000. Skattemessig resultat blir $2\,000\,000 - 200\,000 = 1\,800\,000$, så betalbar skatt er $1\,800\,000 \times 0{,}22 = 396\,000$ kroner. Endring i utsatt skatt er $200\,000 \times 0{,}22 = 44\,000$. Skattekostnaden blir $396\,000 + 44\,000 = 440\,000$ – nøyaktig $2\,000\,000 \times 0{,}22$. Kontrollen stemmer.

Til slutt skal årsresultatet disponeres. Ved overskudd foreslår styret utbytte, og generalforsamlingen vedtar. Har Stein Industri AS et årsresultat på 3 400 000 kroner og foreslår 1 500 000 i utbytte, overføres de resterende $3\,400\,000 - 1\,500\,000 = 1\,900\,000$ kronene til annen egenkapital, noe som styrker soliditeten. Ved underskudd er bildet motsatt: et negativt årsresultat dekkes ved å overføre tilsvarende beløp fra tidligere opptjent egenkapital. Og kan man dele ut utbytte ved underskudd? Normalt ikke. Aksjeloven krever at selskapet etter utdeling har forsvarlig egenkapital og likviditet, så ved negativt årsresultat er det som regel ikke grunnlag for utbytte.

Oppsummering

Vi nådde bunnlinjen i resultatregnskapet. Det viktigste å forstå er at betalbar skatt – det som faktisk betales av skattemessig resultat – ikke er det samme som skattekostnaden i regnskapet, som er betalbar skatt pluss endring i utsatt skatt. Forskjellen oppstår fordi skatte- og regnskapsregler avviker, særlig gjennom ulike avskrivningsmetoder, som skaper midlertidige forskjeller.

En nyttig kontroll er at skattekostnaden tilsvarer 22 prosent av det regnskapsmessige resultatet når det bare finnes midlertidige forskjeller. Til slutt disponeres årsresultatet: ved overskudd til utbytte og egenkapital, ved underskudd dekkes tapet av tidligere egenkapital. Og uansett hvor fristende det er, kan et selskap med negativt årsresultat normalt ikke dele ut utbytte – aksjeloven krever forsvarlig egenkapital og likviditet.