6.5

6.5 Linjer og sirkler i planet

Normalform, sirkellikning, tangenter til sirkler og skjæringspunkter.

55 min
10 oppgaver
NormalformSirkellikningTangentSkjæringspunkt
Du leser den lesevennlige versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Geometriens to hovedpersoner

Linjen og sirkelen er geometriens to eldste hovedpersoner – den ene strak som en laserstråle, den andre fullkomment rund som ringene i vann. I dette kapittelet skal begge få nye, kraftigere beskrivelser, bygget på vektorene du nå behersker.

Du kjenner linjen som y=ax+by = ax + b. Den formen er praktisk, men har en svakhet: den favoriserer yy. Vertikale linjer kan den ikke engang skrive ned, og i vektorgeometrien blir regningen ofte skjev. Derfor går vi over til normalformen ax+by+c=0ax + by + c = 0, som behandler xx og yy helt symmetrisk – og som bærer sin egen geometri åpenlyst: tallene aa og bb er komponentene til en vektor som står vinkelrett på linjen, normalvektoren. Med den i hånden kan du skrive opp linjelikninger nesten uten regning.

Sirkelen får sin likning fra avstandsbegrepet: den er jo per definisjon alle punkter med en gitt avstand – radien – fra et gitt sentrum. Det gir standardformen (x−a)2+(y−b)2=r2(x - a)^2 + (y - b)^2 = r^2, der sentrum og radius kan leses rett av. Underveis skal vi lære å avsløre en sirkel som gjemmer seg i en rotete likning, finne tangenter ved hjelp av en radius som peker, og avgjøre hvor en linje treffer en sirkel – i to punkter, i ett, eller ikke i det hele tatt. La oss begynne med linjens nye antrekk.

Linjen og dens normalvektor

Normalformen for en linje er ax+by+c=0ax + by + c = 0, der aa og bb ikke begge er null. Det geniale er hva koeffisientene betyr: vektoren n⃗=[a,b]\vec{n} = [a, b] er en normalvektor til linjen – den står vinkelrett på linjens retning. Og retningsvektoren? Bytt-og-snu-trikset fra vektorregningen gir v⃗=[−b,a]\vec{v} = [-b, a], for n⃗⋅v⃗=a(−b)+b⋅a=0\vec{n} \cdot \vec{v} = a(-b) + b \cdot a = 0. En linjelikning på normalform er altså ikke bare en likning – den er et lite kart: les av (a,b)(a, b), og du vet umiddelbart hvilken vei linjen ikke peker.

Omskrivning fra den gamle formen er rask: y=2x−3y = 2x - 3 blir 2x−y−3=02x - y - 3 = 0, med normalvektor n⃗=[2,−1]\vec{n} = [2, -1] – ferdig. Men den virkelige styrken kommer når du skal konstruere linjer. Kjenner du et punkt P=(x0,y0)P = (x_0, y_0) på linjen og en normalvektor n⃗=[a,b]\vec{n} = [a, b], sier ortogonalitetskravet alt: et punkt (x,y)(x, y) ligger på linjen nøyaktig når vektoren fra PP til punktet står vinkelrett på n⃗\vec{n}, altså a(x−x0)+b(y−y0)=0a(x - x_0) + b(y - y_0) = 0 Gang ut, og normalformen står der. Linjen gjennom A=(1,2)A = (1, 2) med n⃗=[3,−1]\vec{n} = [3, -1]: 3(x−1)−(y−2)=03(x - 1) - (y - 2) = 0, som rydder seg til 3x−y−1=03x - y - 1 = 0.

Hva om du i stedet kjenner to punkter, si P=(2,5)P = (2, 5) og Q=(4,1)Q = (4, 1)? Da går du veien om retningen: PQ→=[2,−4]\overrightarrow{PQ} = [2, -4] er retningsvektor, så normalvektoren fås med bytt-og-snu: (4,2)(4, 2), eller forenklet (2,1)(2, 1). Gjennom PP: 2(x−2)+1(y−5)=02(x - 2) + 1(y - 5) = 0, altså 2x+y−9=02x + y - 9 = 0. Sjekk gjerne med QQ: 2⋅4+1−9=02 \cdot 4 + 1 - 9 = 0 ✓. Punkt pluss normalvektor – mer trenger en linje ikke.

📝Oppgave Quiz 1

Sirkelen – avstand satt i system

Hva er en sirkel? Alle punkter som har nøyaktig avstand rr fra et sentrum S=(a,b)S = (a, b). Skriv det kravet med avstandsformelen, kvadrer begge sider, og du har standardformen: (x−a)2+(y−b)2=r2(x - a)^2 + (y - b)^2 = r^2 Sentrum og radius står i klartekst: (x−3)2+(y+2)2=16(x - 3)^2 + (y + 2)^2 = 16 er sirkelen med sentrum (3,−2)(3, -2) – pass på fortegnene, det står y−(−2)y - (-2) – og radius 4. Spesialtilfellet med sentrum i origo er x2+y2=r2x^2 + y^2 = r^2.

Likningen er også en posisjonstest. Sett inn et hvilket som helst punkt (x0,y0)(x_0, y_0): blir venstresiden mindre enn r2r^2, ligger punktet innenfor sirkelen; blir den lik r2r^2, ligger det på sirkelen; blir den større, ligger det utenfor. Venstresiden er jo nettopp kvadratet av avstanden til sentrum – testen sammenligner avstand med radius.

Men sirkler kommer ikke alltid pent antrukket. Likningen x2+y2−6x+4y−12=0x^2 + y^2 - 6x + 4y - 12 = 0 ser ikke ut som noen sirkel – før du fullfører kvadratene. Samle xx-ledd og yy-ledd, og spe på med det som mangler: x2−6xx^2 - 6x trenger +9+9 for å bli (x−3)2(x - 3)^2, og y2+4yy^2 + 4y trenger +4+4 for å bli (y+2)2(y + 2)^2. Legg de samme tallene til høyresiden: (x2−6x+9)+(y2+4y+4)=12+9+4(x^2 - 6x + 9) + (y^2 + 4y + 4) = 12 + 9 + 4 altså (x−3)2+(y+2)2=25(x - 3)^2 + (y + 2)^2 = 25. Der står den: sentrum (3,−2)(3, -2), radius 5. Generelt gir x2+y2+Dx+Ey+F=0x^2 + y^2 + Dx + Ey + F = 0 sentrum (−D2,−E2)\displaystyle \left(-\frac{D}{2}, -\frac{E}{2}\right) og radius r=D2+E24−F\displaystyle r = \sqrt{\frac{D^2 + E^2}{4} - F} – forutsatt at uttrykket under roten er positivt, ellers finnes ingen sirkel. Fullføring av kvadratet er altså sirkelens sminkefjerner: den avslører hva likningen egentlig er.

📝Oppgave Quiz 2

Tangenter og treffpunkter

En tangent er en linje som så vidt kysser sirkelen – den treffer i nøyaktig ett punkt. Og her belønnes alt arbeidet med normalvektorer, for tangentens geometri er enkel: i berøringspunktet PP står tangenten vinkelrett på radien SPSP. Men «vinkelrett på» betyr jo at SP→\overrightarrow{SP} er tangentens normalvektor – og en linje med kjent punkt og kjent normalvektor kan vi skrive opp i søvne.

Se på sirkelen (x−2)2+(y+1)2=25(x - 2)^2 + (y + 1)^2 = 25, med sentrum S=(2,−1)S = (2, -1) og radius 5. Ligger P=(5,3)P = (5, 3) på sirkelen? Test: (5−2)2+(3+1)2=9+16=25(5-2)^2 + (3+1)^2 = 9 + 16 = 25 ✓. Tangenten i PP har da normalvektor SP→=[3,4]\overrightarrow{SP} = [3, 4], og gjennom PP: 3(x−5)+4(y−3)=03(x - 5) + 4(y - 3) = 0, som gir 3x+4y−27=03x + 4y - 27 = 0. Tre linjer regning – det er alt. (Det generelle resultatet kan skrives (x0−a)(x−a)+(y0−b)(y−b)=r2(x_0 - a)(x - a) + (y_0 - b)(y - b) = r^2, men husker du «radius som normalvektor», trenger du ingen formel.)

Hva så når en linje og en sirkel møtes uten å være tangent? Strategien er innsetting. Finn skjæringen mellom y=x+1y = x + 1 og x2+y2=13x^2 + y^2 = 13: sett inn og få x2+(x+1)2=13x^2 + (x + 1)^2 = 13, altså 2x2+2x−12=02x^2 + 2x - 12 = 0, forenklet x2+x−6=0x^2 + x - 6 = 0, som faktoriseres til (x+3)(x−2)=0(x + 3)(x - 2) = 0. Løsningene x=−3x = -3 og x=2x = 2 gir punktene (−3,−2)(-3, -2) og (2,3)(2, 3) – og det er klokt å sette dem tilbake i begge likningene som kontroll. Innsettingen gir alltid en andregradslikning, og antall løsninger forteller hele historien: to løsninger betyr at linjen er en sekant som skjærer sirkelen i to punkter, én løsning betyr tangent, ingen løsning betyr at linjen passerer utenfor. Samme svar kan du få geometrisk: sammenlign avstanden fra sentrum til linjen (forrige kapittels formel!) med radien. Mindre, lik eller større – sekant, tangent eller bom.

📝Oppgave Quiz 3

Linjen, sirkelen og vektoren som bandt dem sammen

Geometriens to hovedpersoner har fått sine vektorbeskrivelser. Linjen kledde seg om til normalformen ax+by+c=0ax + by + c = 0, der koeffisientene selv er geometri: n⃗=[a,b]\vec{n} = [a, b] er normalvektoren, v⃗=[−b,a]\vec{v} = [-b, a] er retningsvektoren, og en linje gjennom punktet (x0,y0)(x_0, y_0) med kjent normalvektor skrives rett ned som a(x−x0)+b(y−y0)=0a(x - x_0) + b(y - y_0) = 0. To punkter? Finn retningen, bytt-og-snu til normalvektor, og du er i mål.

Sirkelen viste seg å være avstandsformelen satt i system: standardformen (x−a)2+(y−b)2=r2(x - a)^2 + (y - b)^2 = r^2 sier nøyaktig at avstanden fra (x,y)(x, y) til sentrum (a,b)(a, b) er rr. Likningen er samtidig en posisjonstest – mindre enn, lik eller større enn r2r^2 betyr innenfor, på eller utenfor – og gjemmer en sirkel seg i en rotete likning av typen x2+y2+Dx+Ey+F=0x^2 + y^2 + Dx + Ey + F = 0, avslører du den ved å fullføre kvadratene.

Til slutt møttes hovedpersonene. Tangenten i et punkt PP på sirkelen står vinkelrett på radien, så SP→\overrightarrow{SP} er dens normalvektor – tangentlikningen koster tre linjer regning. Og skjæringen mellom linje og sirkel finner du ved innsetting: andregradslikningen som oppstår, feller dommen med antall løsninger – to (sekant), én (tangent) eller ingen. Husk alltid kontrollen: sett punktene tilbake i begge likningene. I neste kapittel tar vi hele verktøykassen med ut i virkeligheten – til båter i strøm, fly i vind og skip på kollisjonskurs.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.