6.5 Linjer og sirkler i planet
Normalform, sirkellikning, tangenter til sirkler og skjæringspunkter.
Geometriens to hovedpersoner
Linjen og sirkelen er geometriens to eldste hovedpersoner – den ene strak som en laserstråle, den andre fullkomment rund som ringene i vann. I dette kapittelet skal begge få nye, kraftigere beskrivelser, bygget på vektorene du nå behersker.
Du kjenner linjen som . Den formen er praktisk, men har en svakhet: den favoriserer . Vertikale linjer kan den ikke engang skrive ned, og i vektorgeometrien blir regningen ofte skjev. Derfor går vi over til normalformen , som behandler og helt symmetrisk – og som bærer sin egen geometri åpenlyst: tallene og er komponentene til en vektor som står vinkelrett på linjen, normalvektoren. Med den i hånden kan du skrive opp linjelikninger nesten uten regning.
Sirkelen får sin likning fra avstandsbegrepet: den er jo per definisjon alle punkter med en gitt avstand – radien – fra et gitt sentrum. Det gir standardformen , der sentrum og radius kan leses rett av. Underveis skal vi lære å avsløre en sirkel som gjemmer seg i en rotete likning, finne tangenter ved hjelp av en radius som peker, og avgjøre hvor en linje treffer en sirkel – i to punkter, i ett, eller ikke i det hele tatt. La oss begynne med linjens nye antrekk.
Linjen og dens normalvektor
Normalformen for en linje er , der og ikke begge er null. Det geniale er hva koeffisientene betyr: vektoren er en normalvektor til linjen – den står vinkelrett på linjens retning. Og retningsvektoren? Bytt-og-snu-trikset fra vektorregningen gir , for . En linjelikning på normalform er altså ikke bare en likning – den er et lite kart: les av , og du vet umiddelbart hvilken vei linjen ikke peker.
Omskrivning fra den gamle formen er rask: blir , med normalvektor – ferdig. Men den virkelige styrken kommer når du skal konstruere linjer. Kjenner du et punkt på linjen og en normalvektor , sier ortogonalitetskravet alt: et punkt ligger på linjen nøyaktig når vektoren fra til punktet står vinkelrett på , altså Gang ut, og normalformen står der. Linjen gjennom med : , som rydder seg til .
Hva om du i stedet kjenner to punkter, si og ? Da går du veien om retningen: er retningsvektor, så normalvektoren fås med bytt-og-snu: , eller forenklet . Gjennom : , altså . Sjekk gjerne med : ✓. Punkt pluss normalvektor – mer trenger en linje ikke.
Sirkelen – avstand satt i system
Hva er en sirkel? Alle punkter som har nøyaktig avstand fra et sentrum . Skriv det kravet med avstandsformelen, kvadrer begge sider, og du har standardformen: Sentrum og radius står i klartekst: er sirkelen med sentrum – pass på fortegnene, det står – og radius 4. Spesialtilfellet med sentrum i origo er .
Likningen er også en posisjonstest. Sett inn et hvilket som helst punkt : blir venstresiden mindre enn , ligger punktet innenfor sirkelen; blir den lik , ligger det på sirkelen; blir den større, ligger det utenfor. Venstresiden er jo nettopp kvadratet av avstanden til sentrum – testen sammenligner avstand med radius.
Men sirkler kommer ikke alltid pent antrukket. Likningen ser ikke ut som noen sirkel – før du fullfører kvadratene. Samle -ledd og -ledd, og spe på med det som mangler: trenger for å bli , og trenger for å bli . Legg de samme tallene til høyresiden: altså . Der står den: sentrum , radius 5. Generelt gir sentrum og radius – forutsatt at uttrykket under roten er positivt, ellers finnes ingen sirkel. Fullføring av kvadratet er altså sirkelens sminkefjerner: den avslører hva likningen egentlig er.
Tangenter og treffpunkter
En tangent er en linje som så vidt kysser sirkelen – den treffer i nøyaktig ett punkt. Og her belønnes alt arbeidet med normalvektorer, for tangentens geometri er enkel: i berøringspunktet står tangenten vinkelrett på radien . Men «vinkelrett på» betyr jo at er tangentens normalvektor – og en linje med kjent punkt og kjent normalvektor kan vi skrive opp i søvne.
Se på sirkelen , med sentrum og radius 5. Ligger på sirkelen? Test: ✓. Tangenten i har da normalvektor , og gjennom : , som gir . Tre linjer regning – det er alt. (Det generelle resultatet kan skrives , men husker du «radius som normalvektor», trenger du ingen formel.)
Hva så når en linje og en sirkel møtes uten å være tangent? Strategien er innsetting. Finn skjæringen mellom og : sett inn og få , altså , forenklet , som faktoriseres til . Løsningene og gir punktene og – og det er klokt å sette dem tilbake i begge likningene som kontroll. Innsettingen gir alltid en andregradslikning, og antall løsninger forteller hele historien: to løsninger betyr at linjen er en sekant som skjærer sirkelen i to punkter, én løsning betyr tangent, ingen løsning betyr at linjen passerer utenfor. Samme svar kan du få geometrisk: sammenlign avstanden fra sentrum til linjen (forrige kapittels formel!) med radien. Mindre, lik eller større – sekant, tangent eller bom.
Linjen, sirkelen og vektoren som bandt dem sammen
Geometriens to hovedpersoner har fått sine vektorbeskrivelser. Linjen kledde seg om til normalformen , der koeffisientene selv er geometri: er normalvektoren, er retningsvektoren, og en linje gjennom punktet med kjent normalvektor skrives rett ned som . To punkter? Finn retningen, bytt-og-snu til normalvektor, og du er i mål.
Sirkelen viste seg å være avstandsformelen satt i system: standardformen sier nøyaktig at avstanden fra til sentrum er . Likningen er samtidig en posisjonstest – mindre enn, lik eller større enn betyr innenfor, på eller utenfor – og gjemmer en sirkel seg i en rotete likning av typen , avslører du den ved å fullføre kvadratene.
Til slutt møttes hovedpersonene. Tangenten i et punkt på sirkelen står vinkelrett på radien, så er dens normalvektor – tangentlikningen koster tre linjer regning. Og skjæringen mellom linje og sirkel finner du ved innsetting: andregradslikningen som oppstår, feller dommen med antall løsninger – to (sekant), én (tangent) eller ingen. Husk alltid kontrollen: sett punktene tilbake i begge likningene. I neste kapittel tar vi hele verktøykassen med ut i virkeligheten – til båter i strøm, fly i vind og skip på kollisjonskurs.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.