4.4
Produktregelen og kvotientregelen

4.4 Produktregelen og kvotientregelen

Derivasjon av produkter og brøker av funksjoner.

55 min
11 oppgaver
ProduktregelenKvotientregelenKombinasjon med kjerneregelen
Du leser den lesevennlige versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver

Fellen alle går i

Her er en felle nesten alle går i minst én gang: du skal derivere et produkt, som x2⋅exx^2 \cdot e^x, og tenker «jeg deriverer bare hver faktor for seg og ganger sammen». Det høres fornuftig ut – men det er feil, og vi kan bevise det med verdens enkleste eksempel.

La h(x)=x⋅xh(x) = x \cdot x. Det er jo bare x2x^2, så vi vet at h′(x)=2xh'(x) = 2x. Men deriverer vi hver faktor for seg og ganger, får vi 1⋅1=11 \cdot 1 = 1. Og 11 er definitivt ikke 2x2x. Altså: (f⋅g)′≠f′⋅g′(f \cdot g)' \neq f' \cdot g'. Produkter og brøker av funksjoner trenger sine egne regler.

I dette kapittelet fullfører vi derivasjonsverktøykassa med de to siste store reglene: produktregelen for funksjoner som ganges sammen, og brøkregelen for funksjoner som deles på hverandre. Du lærer også å kombinere dem med kjerneregelen fra forrige kapittel – og, kanskje viktigst av alt, å se raskt hvilken regel en gitt funksjon krever. Når dette kapittelet er fordøyd, finnes det knapt en funksjon i R1-pensumet du ikke kan derivere.

Produktregelen: begge får derivere – etter tur

Produktregelen lyder: hvis h(x)=f(x)⋅g(x)h(x) = f(x) \cdot g(x), så er (f⋅g)′=f′⋅g+f⋅g′(f \cdot g)' = f' \cdot g + f \cdot g'. Huskeregelen er en liten regle: derivert av første ganger andre, pluss første ganger derivert av andre. Hver faktor får sin tur til å bli derivert, mens den andre står og ser på – og så summerer vi.

La oss derivere h(x)=x2⋅exh(x) = x^2 \cdot e^x. Vi setter f(x)=x2f(x) = x^2 med f′(x)=2xf'(x) = 2x, og g(x)=exg(x) = e^x med g′(x)=exg'(x) = e^x. Regelen gir h′(x)=2x⋅ex+x2⋅exh'(x) = 2x \cdot e^x + x^2 \cdot e^x. Faktoriserer vi ut exe^x, blir svaret ryddig: h′(x)=(x2+2x)ex=x(x+2)exh'(x) = (x^2 + 2x)e^x = x(x+2)e^x. Å faktorisere svaret slik er god vane – det blir gull verdt når vi senere skal finne ut hvor den deriverte er null.

Et eksempel med logaritme: h(x)=x2⋅ln⁡xh(x) = x^2 \cdot \ln x. Med f(x)=x2f(x) = x^2, f′(x)=2xf'(x) = 2x og g(x)=ln⁡xg(x) = \ln x, g′(x)=1x\displaystyle g'(x) = \frac{1}{x} får vi h′(x)=2xln⁡x+xh'(x) = 2x\ln x + x.

Hva om det er tre faktorer, som h(x)=x2⋅ex⋅ln⁡xh(x) = x^2 \cdot e^x \cdot \ln x? Da bruker vi produktregelen to ganger, og mønsteret generaliserer vakkert: (f⋅g⋅k)′=f′gk+fg′k+fgk′(f \cdot g \cdot k)' = f' g k + f g' k + f g k' – hver faktor deriveres etter tur mens de andre venter. Med f′=2xf' = 2x, g′=exg' = e^x og k′=1x\displaystyle k' = \frac{1}{x} blir summen 2xexln⁡x+x2exln⁡x+x2ex⋅1x\displaystyle 2x e^x \ln x + x^2 e^x \ln x + x^2 e^x \cdot \frac{1}{x}, som kan samles til xex(2ln⁡x+xln⁡x+1)xe^x(2\ln x + x\ln x + 1).

📝Oppgave Quiz 1

Brøkregelen: pass på minusen

Brøker av funksjoner får sin egen regel. Hvis h(x)=f(x)g(x)\displaystyle h(x) = \frac{f(x)}{g(x)} og g(x)≠0g(x) \neq 0, så er (fg)′=f′⋅g−f⋅g′g2\displaystyle \left(\frac{f}{g}\right)' = \frac{f' \cdot g - f \cdot g'}{g^2}. Reglen ligner produktregelen, men med to viktige forskjeller: det er minus i telleren, ikke pluss – og hele uttrykket deles på nevneren i andre. Huskeregelen: derivert av teller ganger nevner, minus teller ganger derivert av nevner, delt på nevner i andre. Og fordi det er minus der, spiller rekkefølgen rolle: det er f′g−fg′f'g - fg', aldri omvendt.

La oss prøve på h(x)=x2ex\displaystyle h(x) = \frac{x^2}{e^x}. Teller: f(x)=x2f(x) = x^2, f′(x)=2xf'(x) = 2x. Nevner: g(x)=exg(x) = e^x, g′(x)=exg'(x) = e^x. Regelen gir h′(x)=2x⋅ex−x2⋅ex(ex)2\displaystyle h'(x) = \frac{2x \cdot e^x - x^2 \cdot e^x}{(e^x)^2}. Faktoriserer vi ut exe^x i telleren og forkorter mot nevneren e2xe^{2x}, lander vi på h′(x)=2x−x2ex=x(2−x)ex\displaystyle h'(x) = \frac{2x - x^2}{e^x} = \frac{x(2-x)}{e^x}.

📝Oppgave Quiz 2

Når reglene jobber sammen

I virkeligheten kommer funksjonene sjelden i rene kategorier. Ofte er en av faktorene i et produkt selv en sammensatt funksjon – og da må produktregelen og kjerneregelen samarbeide.

Ta h(x)=x2⋅e3xh(x) = x^2 \cdot e^{3x}. Dette er et produkt, så vi starter med produktregelen. Men når vi skal derivere faktoren e3xe^{3x}, trengs kjerneregelen: kjernen 3x3x har derivert 3, så (e3x)′=3e3x(e^{3x})' = 3e^{3x}. Produktregelen gir dermed h′(x)=2x⋅e3x+x2⋅3e3x=e3x(2x+3x2)=xe3x(2+3x)h'(x) = 2x \cdot e^{3x} + x^2 \cdot 3e^{3x} = e^{3x}(2x + 3x^2) = xe^{3x}(2 + 3x).

Samme historie med brøker. For h(x)=ln⁡(x2+1)x\displaystyle h(x) = \frac{\ln(x^2+1)}{x} deriverer vi telleren med kjerneregelen: (ln⁡(x2+1))′=2xx2+1\displaystyle (\ln(x^2+1))' = \frac{2x}{x^2+1}. Brøkregelen gir så h′(x)=2xx2+1⋅x−ln⁡(x2+1)⋅1x2\displaystyle h'(x) = \frac{\frac{2x}{x^2+1} \cdot x - \ln(x^2+1) \cdot 1}{x^2}, som kan ryddes til 2x2−(x2+1)ln⁡(x2+1)x2(x2+1)\displaystyle \frac{2x^2 - (x^2+1)\ln(x^2+1)}{x^2(x^2+1)}.

Hvordan vet du hvilken regel du skal gripe til? Still deg spørsmålet: hva er den ytterste strukturen i uttrykket? Er det en enkel standardfunksjon som xnx^n, exe^x eller ln⁡x\ln x, bruker du standardreglene direkte. Er det en funksjon inni en funksjon, som ex2e^{x^2} eller e3xe^{3x} – kjerneregelen. Er det to funksjoner ganget sammen, som x⋅exx \cdot e^x – produktregelen. Er det en brøk av to funksjoner, som ln⁡xx\displaystyle \frac{\ln x}{x} – brøkregelen. Og før du velger i det hele tatt: sjekk om uttrykket kan forenkles! 1x2\displaystyle \frac{1}{x^2} er raskere som x−2x^{-2} med potensregelen, og exe2x\displaystyle \frac{e^x}{e^{2x}} bør forenkles til e−xe^{-x} før du rører en eneste regel.

📝Oppgave Quiz 3

Verktøykassa er komplett

Med dette kapittelet har du de fire store derivasjonsreglene samlet. Produktregelen, (f⋅g)′=f′g+fg′(f \cdot g)' = f'g + fg', lar hver faktor bli derivert etter tur – og for tre faktorer fortsetter mønsteret med tre ledd. Brøkregelen, (fg)′=f′g−fg′g2\displaystyle \left(\frac{f}{g}\right)' = \frac{f'g - fg'}{g^2}, håndterer brøker – med den lumske minusen i telleren der rekkefølgen f′g−fg′f'g - fg' er hellig.

Du har også sett reglene samarbeide: når en faktor eller teller selv er sammensatt, som i x2e3xx^2 e^{3x} eller ln⁡(x2+1)x\displaystyle \frac{\ln(x^2+1)}{x}, går kjerneregelen inn som hjelpemotor i produkt- eller brøkregelen.

Det viktigste grepet er likevel blikket: se på uttrykkets ytterste struktur. Standardfunksjon? Direkte regel. Funksjon i funksjon? Kjerneregel. Produkt? Produktregel. Brøk? Brøkregel. Og aller først – kan uttrykket forenkles, slik at du slipper de tunge reglene helt?

Husk fellen vi startet med: (f⋅g)′≠f′⋅g′(f \cdot g)' \neq f' \cdot g'. Nå vet du ikke bare at det er feil, men nøyaktig hva som er riktig i stedet. Herfra skal derivasjonen settes i arbeid – på funksjonsdrøfting, optimering og alt det den deriverte egentlig ble oppfunnet for.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.